Tvungent psykisk helsevern

Psykisk helsevernloven gir hjemmel for at pasienter kan underlegges tvungent psykisk helsevern når spesielle vilkår er oppfylt.

 

​​Tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres i form av: 

  • Tvungent vern med døgnopphold

  • Tvungent vern uten døgnopphold

  • Tvungen observasjon

Hvilken av disse formene som anvendes avhenger av hva den faglig ansvarlige psykiater eller psykologspesialist mener er den beste løsningen for pasienten.

Etablering av tvungent vern forutsetter at visse vilkår er oppfylt: Vedtak om tvungent psykisk helsevern eller tvungen observasjon kan påklages til kontrollkommisjonen, og pasienten har rett til å la seg bistå av advokat – utgiftene dekkes av det offentlige (jf. rettshjelploven § 16).

Tvungent vern med døgnopphold

Pasienten må oppholde seg på institusjonen, og kan holdes tilbake mot sin vilje. Ved rømming kan pasienten hentes tilbake av politiet.

Tvungent vern uten døgnopphold

​Pasienten bor hjemme eller oppholder seg frivillig på en institusjon, men må regelmessig møte frem til behandling på sykehuset eller det distriktspsykiatriske senteret (DPSet).

Pasienten kan i dette tilfellet ikke holdes tilbake i sitt eget hjem eller i en institusjon mot sin vilje. Hvis pasienten ikke møter til behandling, kan vedkommende hentes med bistand fra politiet.

Tvungen observasjon

​Dette innebærer at pasienten kan holdes tilbake på sykehuset i inntil 10 dager slik at sykehuset kan vurdere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er tilstede.

Dersom institusjonen mener at det er strengt nødvendig, kan fristen forlenges med ytterligere 10 dager etter kontrollkommisjonens leders samtykke.