Klage på tvungent psykisk helsevern

Du kan alltid klage på vedtak som innebærer bruk av tvang. Både pasienten selv og nærmeste pårørende kan klage.

En klage kan fremsettes både skriftlig og muntlig, overfor den som har fattet vedtaket eller overfor annet helsepersonell ved institusjonen. Personale som mottar en muntlig klage, skal hjelpe med å skrive ned og videresende klagen.

Nærmeste pårørende er som hovedregel den pasienten selv oppgir. Hvis pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den personen som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med vedkommende.

Fri rettshjelp

Pasienten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig i forbindelse med klage.

Ved klager som gjelder etablering, opprettholdelse eller opphør av en tvangsinnleggelse har pasienten krav på at det offentlige betaler for advokatutgifter. Det samme gjelder ved klage på overføring til døgnopphold i institusjon, og for klage fra barn over 12 år som ikke selv er enig i en innleggelse.

Ved klage på vedtak om tvungen behandling uten eget samtykke, for eksempel tvangsmedisinering eller tvungen ernæring, har pasienten rett på fri rettshjelp i inntil fem - 5 - timer i forbindelse med klagen.

Hvem behandler klagen?

Klage på tvungen behandling uten samtykke fra pasienten behandles av fylkesmannen.

Andre klager behandles av kontrollkommisjonen.

Klage på tvungen undersøkelse

I visse tilfeller kan pasienten undersøkes av lege utenfor institusjon selv om vedkommende motsetter seg det. Dette har sammenheng med at slik undersøkelse er et vilkår for tvangsinnleggelse.

Vedtak om slik undersøkelse kan påklages til fylkesmannen, men klagen har vanligvis ikke utsettende virking. Det vil si at undersøkelsen kan gjennomføres og at klagen blir behandlet etter at undersøkelsen er gjennomført.

Klage på tvungen observasjon og tvungent vern

Både vedtak om tvungen observasjon og tvungent vern kan påklages til kontrollkommisjonen.

Klage kan fremsettes så lenge pasienten er under tvungen observasjon eller tvungent vern, og inntil tre måneder etter at vernet har opphørt. En klage utsetter ikke iverksettelsen av vedtaket. Det vil si at pasienten kan holdes innlagt mens klagen behandles.

Det kan også klages på beslutning om ikke å tvangsinnlegge og på vedtak om opphør av tvunget vern.

Se mer om tvungen observasjon og tvungent vern.

Klage på overføring

Det må treffes eget vedtak hvis en pasient skal overføres til en annen institusjon eller mellom ulike former for tvunget vern.

Vedtak om overføring kan påklages til kontrollkommisjonen. Klagefristen er på en uke. Overføringen kan i utgangspunktet ikke gjennomføres før klagen er avgjort, med mindre pasientens tilstand krever at overføring skjer straks.

I noen tilfeller vil pasienten også ha klagerett ved overføring mellom avdelinger innenfor samme institusjon.

Klage på tvungen behandling

Klage på behandling uten samtykke fra pasienten, for eksempel tvangsmedisinering og tvungen ernæring, påklages til fylkesmannen. Klagefristen er tre uker, men fylkesmannen vil normalt behandle klager på vedtak om tvungen behandling som er virksomme, selv om klagefristen er overskredet.

Klage som fremsettes innen 48 timer etter at pasienten ble kjent med vedtaket, har i utgangspunktet utsettende virkning. Det betyr at behandling uten eget samtykke ikke kan gjennomføres før klagen er avgjort. Dette gjelder ikke i tilfeller der gjennomføring er nødvendig for å unngå at pasienten får alvorlig helseskade.

Klage på andre vedtak

I forbindelse med gjennomføringen av tvungent psykisk helsevern kan det gjøres vedtak om følgende tiltak:

  • Skjerming
  • Innskrenkning i forbindelse med omverdenen
  • Undersøkelse av rom, eiendeler samt kroppsvisitasjon
  • Beslag
  • Rusmiddeltesting av biologisk materiale
  • Bruk av tvangsmidler i institusjon

Vedtakene kan påklages til kontrollkommisjonen. Klagefristen er tre uker fra den som klager fikk informasjon om vedtaket. Klage har ikke utsettende virkning, det vil si at vedtaket kan iverksettes før klagen er behandlet. Dette gjelder imidlertid ikke vedtak som omfatter tilintetgjøring av beslaglagt materiale.

For nærmere informasjon om disse tiltakene, les mer om tvungent psykisk helsevern.