Frivillig psykisk helsevern

Psykisk helsevern er undersøkelse og behandling av psykiske lidelser, inkludert nødvendig pleie og omsorg.

 

​​​​Psykisk helsevern skjer som hovedregel ved frivillighet. Pasienter som er innlagt ved en institusjon har da rett til å forlate institusjonen når de selv ønsker. 

Pasienter som er frivillig innlagt, kan som hovedregel ikke medisineres uten eget samtykke. Det er i særlige tilfeller kun korttidsvirkende medikamenter som kan benyttes (se nærmere om dette i Rundskriv IS-9/2012 side 75-78). 

Det frivillige vernet kan endres – konverteres – til tvungent psykisk helsevern, uten at pasienten først utskrives, dersom en utskrivelse ville medføre at pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse jf. psykisk helsevernloven § 3-4 annet ledd. 

Pasienter over 16 år

Frivillig innleggelse av pasient over 16 år forutsetter at pasienten samtykker i innleggelsen. Pasienten må være i stand til å forstå hva innleggelsen innebærer og begrunnelsen for at psykisk helsevern er nødvendig. 
 

Pasienter under 16 år

For pasienter under 16 år er hovedregelen at foreldre - eller andre som har foreldreansvaret for baret– må samtykke til innleggelsen jf. pasientrettighetsloven § 4-4 første ledd. Hvis barnet er over 12 år og ikke er enig i vedtaket, må innleggelsen godkjennes av kontrollkommisjonen.

Psykisk helsevern for barn og unge

​​​Barn under 16 år kan motta helsehjelp i det psykiske helsevernet på grunnlag av samtykke fra foreldre eller de som har foreldreansvaret for barnet. I tilfeller der foreldreansvaret er delt, må begge foreldre samtykke i helsehjelpen. I noen tilfeller der foreldrene ikke samtykke, har barneverntjenesten rett til å samtykke. Det er ikke tilstrekkelig at barnet selv samtykker. 

Særlige samtykkebestemmelser finnes i psykisk helsevernloven, og disse er kommentert i rundskriv IS 9-2012 på side 25-28.

Psykisk helsevernloven gir ikke hjemmel for å tvangsinnlegge pasienter under 16 år i psykiatrisk sykehus. Det er foreldre eller andre med foreldreansvaret som må samtykke til frivillig behandling – denne behandlingen vil nok ofte oppleves som tvang. 

Barnet skal lyttes til

Etter hvert som barnet modnes og blir eldre, skal de som samtykker på vegne av barnet høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet er fylt 12 år skal det få si sin mening om helsehjelpen, og det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra dets alder og modenhet.  Hvis barnet er fylt 12 år og er uenig i innleggelse, må spørsmålet behandles av kontrollkommisjonen. Barnet har rett til advokat, og advokatutgiftene dekkes av staten. 

Akutt innleggelse og tilbakeholdelse kan noen ganger skje på bakgrunn av akutte faresituasjoner med hjemmel i nødrett. Det skal mye til for at dette kan bli aktuelt. 

Nærmere om vedtak om bruk av tvangsmidler overfor barn og unge under 16 år jf. § 4-4 finnes i rundskrivet på side 56-57.