Pedofili

Pedofili innebærer at man primært tiltrekkes seksuelt av barn i før-pubertal alder, av eget eller motsatt kjønn. Men pedofili er ikke ensbetydende med misbruk av barn. Pedofile kan søke hjelp hos fastlege eller psykolog, og mistanke om overgrep mot barn skal meldes til barnevernet.

Hva er pedofili?

​På fagspråket beskrives pedofili som en "forstyrrelse i seksuelt objektvalg" eller parafili. Dette kan sammenlignes med blant annet blotting, kikking og seksuell tenning på å gnikke seg mot andre (frotterisme). 

En person med en pedofil forstyrrelse begår ikke nødvendigvis ulovlige handlinger, og kan ha voksne seksualpartnere. Det er ikke slik at alle pedofile misbruker barn. Det er heller ikke slik at alle som begår seksuelle overgrep mot barn har en pedofil forstyrrelse. 

Det finnes ingen sikker biologisk eller psykologisk kartleggingsstudie for å avdekke pedofili hos enkeltpersoner. Nedlastning og deling av overgrepsmateriale av barn er en indikasjon på pedofili. Dette er også straffbart etter norsk lov.

Årsaken til pedofili

Det foreligger lite forskning og kunnskap om pedofili. Fagfolk er uenige om årsakene til pedofili og hvordan denne tilstanden kan behandles. Mye av kunnskapen som fins om pedofili, er basert på undersøkelser av personer som er dømt for seksuelt misbruk av barn. Det finnes ikke grunnlag for å overføre denne kunnskapen til personer med pedofili som ikke er dømte.

Behandling av pedofili

Profesjonell behandling av personer med seksuell interesse for barn, har som hovedformål å hindre at barn utsettes for overgrep. Det innebærer at behandlingen skal hjelpe pasienten å håndtere egne seksuelle impulser og tanker på måter som ikke skader andre. 

Utover dette overordnede målet, er behandlingen ofte individuelt tilpasset. For noen vil målet være å lære å leve med en avvikende seksuell orientering. Andre trenger hjelp til å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter som gjør det mulig å inngå i intime relasjoner med en likeverdig voksen. 

I noen tilfeller kan det være aktuelt med medikamentell behandling for å dempe kjønnsdriften, i tillegg til samtalebehandling. 

Hvordan søke hjelp

​Personer med seksuell interesse for barn kan søke hjelp hos fastlegen eller privatpraktiserende psykologer. Fastlegen kan henvise til spesialisthelsetjenesten hvis det er behov for det, eller orientere om andre steder man kan få hjelp, og som ikke krever henvisning. 

Videre har fastlegen et ansvar for å koordinere, utrede og følge opp også når hjelp gis av spesialisthelsetjenesten eller andre. Fastlegen og annet helsepersonell har som utgangspunkt taushetsplikt, men kan få en opplysningsplikt når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person. 

Å være partner til en som mistenkes for pedofili eller overgrep

​Pedofili er svært skambelagt, noe som kan gjøre det vanskelig å søke hjelp. Det gjelder også for dem som frykter at et familiemedlem har slike problemer. Å være partner til en person som man frykter er seksuelt interessert i barn er vanskelig. 

Enhver voksen som mistenker at et barn utsettes, eller står i fare for å bli utsatt, for overgrep har plikt til å melde dette til barnevernet eller politiet. Det er barnevernets oppgave å vurdere meldingen, og gjøre de nødvendige undersøkelsene for å avklare hva som skal gjøres videre for å ivareta barnets sikkerhet. 

Både mens undersøkelsene pågår og etterpå, vil man ha behov for profesjonell hjelp for å vite hvordan man skal håndtere situasjonen og forholdet til partneren.