Selvmord og selvmordstanker

Årsaken til at en person får tanker om eller forsøker å ta sitt liv er ofte sammensatt. For noen er selvmordstanker knyttet til en krise eller depressiv episode, hos andre er det et langvarig og tilbakevendende problem. Det finnes mange steder å få hjelp og behandling.

Å snakke med noen kan hjelpe deg å sortere tankene dine sånn at du kan finne håp i den vanskelige situasjonen.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Når selvmordstankene kommer er det viktig å vite at du ikke er alene om å ha slike tanker, og at det finnes personer som ønsker å hjelpe deg. Ikke vent med å søke nødvendig hjelp. Snakk med en du stoler på og fortell hvordan du har det. Å snakke om det som er vanskelig er første skritt til å ta imot hjelp. Det kan bidra til å sortere tankene og gjøre det lettere å håndtere situasjonen.

Her får du hjelp

Hjelpetelefoner

  • Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.
  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

Kommunehelsetjeneste og fastlege

Det er mange som kan hjelpe. Fastlege, helsesykepleier på skolen eller på helsestasjonen, psykisk helse- og rustjeneste, legevakt eller psykososialt kriseteamet i kommunen. Mange kommuner har psykolog. På kommunens nettsider finner du kontaktinformasjon til disse tjenestene.

Helsepersonell kan hjelpe deg å få det bedre. De kan lytte, bistå i å sortere i det som er vanskelig, og samtidig gi hjelp til å fokusere på mål og ønske om bedring. Dette kan bidra til en opplevelse av å mestre situasjonen bedre.

Både fastlegen og kommunens psykolog kan henvise deg til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) eller Distriktspsykiatrisk senter (DPS) hvis det er behov for det.

Støttegrupper og organisasjoner

En rekke organisasjoner er involvert i arbeidet med forebygging av selvmord. Enkelte av dem har støttegrupper og hjelpetelefoner. Se oversikt nederst på siden.

Behandlingsmetoder

Det finnes effektiv behandling for personer som sliter med selvmordstanker. Samtalebehandling (individuell eller familieterapi) kan være til god hjelp. Andre behandlingsmetoder er dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT).

Både skolehelsetjeneste, psykisk helse- og rustjeneste og fastlegen kan gi deg informasjon om hvilke behandlingstilbud som finnes i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Kriseplan

Hvis tankene om å ta ditt eget liv blir fremtredende, kan det være fint å ha kriseplan som inneholder informasjon om:

  • faresignaler (tanker, følelser og atferd) som du bør være oppmerksom på
  • dine tidlige tegn på krise, og faktorene som øker risiko for selvmordsatferd
  • hvordan du ønsker å bli møtt, og hva du mener er virksom hjelp og behandling
  • hva du kan gjøre selv for å unngå å handle på ved selvmordstanker
  • hvilken hjelp du kan få fra familie, venner og øvrig nettverk
  • kontaktinformasjon til tjenester og personer i ditt nettverk, hvem som bør involveres når tegn eller symptomer er under utvikling, og når og på hvilken måte dette skal skje

Ansatte i helsetjenesten kan hjelpe deg å utarbeide en slik kriseplan. Utarbeidelsen krever et nært samarbeid mellom deg og din behandler, og eventuelt familiemedlemmer og andre.

Hva kan utløse selvmordstanker?

Eksempler på hva som kan utløse tanker om å ta sitt eget liv:

  • Belastende livshendelser som tap av nære venner eller familiemedlemmer, opplevelse av ensomhet, vedvarende konflikter, vold, overgrep, omsorgssvikt, mobbing, samlivsbrudd, arbeidsledighet og ventetid før soning i fengsel.
  • Psykiske helseproblemer som for eksempel depresjon, psykoser, personlighetsforstyrrelser, rusmiddelproblemer. Særlig flere psykiske helseproblemer samtidig.
  • Selvmord eller annen selvmordsatferd i familien.

En kombinasjon av flere forhold kan gi en opplevelse av håpløshet og en følelse av ikke å mestre livet. Risikoen for slike følelser øker jo flere forhold som er til stede samtidig. Det er kjent at perioden rett etter utskrivelse fra spesialisthelsetjenestene og tiden etterpå kan være en svært vanskelig periode og at selvmordstanker kan gjenoppstå i denne perioden.

Støttegrupper og organisasjoner

  • Kirkens SOS – døgnåpen tjeneste der du kan skrive SOS-melding, ta en SOS-chat eller ringe SOS-telefon.
  • Sidetmedord.no – del tanker og følelser med andre, spørsmål besvares av Mental helse.
  • Kors på halsen – tjeneste driftet av Røde Kors der alle opp til 18 år kan ta opp det som er viktig for dem på e-post, chat eller telefon.
  • Unghjelp – en ungdomsdrevet organisasjon som deler og utveksler erfaringer for å spre kunnskap om psykisk helse blant ungdom i Norge.
  • Barn av rusmisbrukere (BAR) - BARsnakk er en mulighet for deg som kjenner noen som har rusmiddelproblemer, til å snakke om dine opplevelser. BARsnakk sitter klare for å prate med deg, og ingen ting er dumt eller feil å ta opp. Det eneste de får vite om deg, er det du selv velger å fortelle.
  • Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) - støtter etterlatte og berørte ved selvmord, og bidrar til å forebygge selvmord gjennom åpenhet, opplysningsvirksomhet og politisk arbeid.
  • Unge LEVE - for ungdom som har opplevd selvmord i nær relasjon
  • Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) - for ungdommer og unge voksne i alderen 12-30 år og deres pårørende.
  • Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) - for deg som er pårørende til en som er psykisk syk.
  • Mental Helse - for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.
  • Mental Helse Ungdom - jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud - for barn og unge opp til 30 år.
  • Kors på halsen - Røde Kors sitt samtaletilbud der barn og unge kan snakke om det de har på hjertet, gratis og anonymt.
  • Voksne for barn - jobber for barns oppvekstvilkår og psykiske helse.