Behandling av depresjon

​Depresjon behandles vanligvis med antidepressive legemidler eller samtaleterapi. Samtaleterapi kalles også psykoterapi.

Depresjon kan behandles med samtaleterapi.
Foto: istockphoto

​​​​Både samtaleterapi og antidepressiva kan virke. Det kan ta en stund før antidepressiver begynner å hjelpe.

Det er viktig å fortsette å ta medikamenter selv om du begynner å føle deg bedre. Antidepressiver og samtalebehandling i kombinasjon fungerer bedre for noen, spesielt når depresjonen er alvorlig. Ved mild til moderat depresjon anbefales støttebehandling og samtaler som førstevalg, fremfor medisiner.

Behandling med samtaleterapi

​Ved mild eller moderat depresjon kan samtalebehandling være nyttig. Noen former for samtalebehandling kan fungere bedre enn antidepressiva. Legen kan henvise til lokale behandlere og gi veiledning om hvilken type samtalebehandling som er best egnet for deg. Her er hva vi vet fra forskning om noen vanlige former for samtalebehandling:

  • Kognitiv terapi kan bedre symptomer på depresjon og øke sjansene for å bli helt bra. Om lag halvparten som får kognitiv terapi kommer seg under behandlingen. Du går normalt til rundt 20 timer over tre eller fire måneder med en utdannet terapeut. Målet er å bli kvitt negative tanker og oppfatninger, og hjelpe deg til mer positive tankemønstre.

  • Interpersonlig terapi fungerer godt for mennesker under 55 år, men vi vet ikke om denne terapiformen virker for eldre mennesker. Vanligvis har man rundt tolv til 16 ukentlige timer med en spesialutdannet terapeut. Under interpersonlig terapi hjelper din terapeut deg til å lære nye og bedre måter å forholde deg til andre mennesker på.

  • Rådgivning kan lette de depressive symptomene, men bedringen blir kanskje ikke langvarig. De fleste går til regelmessige samtaler med en utdannet terapeut som lytter og som hjelper deg med å løse problemer.

  • Noen mennesker får antidepressiver og kognitiv terapi samtidig. Det er god dokumentasjon for at dette virker, særlig for mennesker med mer alvorlig depresjon.

Behandling med legemidler

Antidepressiva kan fungere godt ved depresjon, men kan ha ubehagelige bivirkninger. Ved mild til moderat depresjon skal slike medisiner som en hovedregel ikke brukes som førstevalg. Ved moderat til alvorlig depresjon fins det imidlertid dokumentasjon for at de virker.

Mellom halvparten og to tredjedeler av alle mennesker med depresjon opplever å bli bedre av antidepressiva. Dette kan bety at:

  • Du føler deg mindre trist og bekymret, og opplever i mindre grad håpløshet og skyldfølelse

  • Apetitten øker

  • Du kan konsentrere deg bedre

  • Du tenker ikke lenger på selvmord

Du må sannsynligvis ta medisinene i minst seks uker før de begynner å påvirke stemningsleiet. Derfor er det viktig at du ikke å slutter å ta dem tidlig. Spesialister i psykiatri anbefaler at du tar antidepressiver i fire til seks måneder etter at du begynner å føle deg bedre. Personer som fortsetter å ta antidepressiva i minst seks måneder har langt lavere sannsynlighet for å få et nytt utbrudd av depresjon.

Vanlige typer antidepressiva

Det fins to vanlige typer antidepressiva. De fungerer omtrent like godt. De vanligste er selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Eksempler på SSRI er fluoksetin, paroxetin, citalopram, escitalopram og sertralin.

Hvis SSRI ikke fungerer for deg, kan legen foreslå en annen type antidepressiver, kalt trisykliske antidepressiver (TCA). For enkelte typer depresjon er TCA førstevalg. Eksempler på TCA er amitriptylin, nortriptylin og imipramin.

SSRI øker mengden av et signalstoff i hjernen som kalles serotonin. TCAer øker nivåene av både serotonin og et annet signalstoff kalt noradrenalin. Den økte konsentrasjonen av disse kjemiske signalstoffene endrer gradvis måten hjernen fungerer på og hvordan du føler deg.

Alle antidepressiva kan forårsake bivirkninger og noen av bivirkningene kan være alvorlige. Legen hjelper deg med å finne ut hvilket legemiddel som fungerer best for deg, og som forårsaker minst bivirkninger. Dette varierer fra person til person. TCAer synes å forårsake noe mer bivirkninger enn SSRI.

Vanlige bivirkninger av antidepressiver er tørr munn, forstoppelse, svimmelhet, magebesvær, angst, hodepine og søvnproblemer.

Du må være forsiktig med å ta for mye TCA. Det kan føre til livstruende skader på hjertet å ta høyere dose enn den du fikk anbefalt.

Gradvis nedtrapping ved bruk av antidepressiva

Du kan få abstinenssymptomer dersom du plutselig slutter å ta antidepressiver eller hvis dosen reduseres. Stikking og kribling i ben og armer, svimmelhet, hodepine, søvnløshet, kvalme, oppkast, irritabilitet, nummenhet, kraftløshet, mareritt, angst, følelse av «elektriske støt», skjelving, diaré, uro, svette og nedsatt stemningsleie er rapporterte symptomer på dette såkalte seponeringssyndromet.

Ved bråstopp i medisineringen vil én av tre pasienter oppleve ett eller flere slike symptomer. Plagene kan også oppstå hvis du raskt reduserer dosen etter å ha stått på en høy dose, eller om du tar legemidlet uregelmessig. Ved gradvis nedtrapping av medikamentet er slike symptomer sjeldne, men kan også da forekomme. Snakk med legen din først hvis du ønsker å slutte å ta antidepressiver.

Det er viktig å vite at når du får behandling med antidepressiver kan sannsynligheten for at du får selvmordstanker i begynnelsen være høyere enn tidligere. Hvis du tar antidepressiver, og får tanker eller følelser som bekymrer deg, så oppsøk lege med én gang. Legen bør ta deg inn til kontroll med jevne mellomrom for å se om depresjonen blir verre, spesielt den første tiden etter at du har begynt å ta disse medisinene.

Andre typer antidepressiva blir noen ganger brukt, men sjeldnere. En nyere antidepressiva kalles venlafaxin. Det fins god dokumentasjon for at denne medisinen virker, særlig for personer med mild til moderat depresjon. Men den kan også utløse selvmordstanker i starten.

Behandling med johannesurt

​En plante kalt johannesurt har en viss dokumentert effekt ved mild eller moderat depresjon. Imidlertid er ikke forskningen på johannesurt like god som forskningen på antidepressiver og samtalebehandling. Det betyr at behandlingen ikke har blitt testet i forhold til sikkerhet på samme måte som medisiner.

Johannesurt selges som tabletter med konsentrert ekstrakt fra planten, men nøyaktig hvor mye det er i tablettene varierer fra merke til merke. De vanligste bivirkningene synes å være mageproblemer, som kvalme eller diaré, svimmelhet eller forvirring, tretthet og munntørrhet.

Det er viktig å vite at johannesurt kan endre virkningen av andre legemidler. Du må aldri ta johannesurt i tillegg til antidepressiver. Kombinasjonen kan gi alvorlige bivirkninger. Johannesurt kan også gjøre p-piller mindre effektive slik at du kan bli gravid. Spør legen din om johannesurt kan være uheldig å bruke sammen med dine medisiner.