Depresjon hos barn og unge

Hva er depresjon hos barn og unge?

I oppveksten er det naturlig med konflikter, kjærlighetssorg og surmuling. Det vil også være perioder hvor ungdommer trekker seg tilbake fra foreldrene. Dette gjør at det noen ganger kan være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

Varer tungsinnet i flere uker, bør du legge til rette for en fortrolig samtale med barnet ditt. Ofte er det lettere å snakke sammen om dere er på tur sammen over en viss tid. Men det er ikke alltid du lykkes, og du kan bli avvist med korte svar. Da kan du kanskje legge til rette for at barnet kan snakke med helsesykepleier eller fastlege, med eller uten forelder, avhengig av situasjonen. En depresjon som vedvarer kan bli verre hvis den ikke behandles.

Symptomer på depresjon hos barn og unge

Vanlige symptomer på depresjon er:

• Trist eller irritabel det meste av dagen, eller nesten hver dag
• Tap av interesse for aktiviteter barnet likte før
• Vekttap og mindre matlyst
• Sover for mye eller for lite
• Er energiløs
• Føler seg rastløs eller svak
• Klandrer seg selv for ting som går galt
• Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn
• Mangler konsentrasjon eller har vanskeligheter med å ta avgjørelser
• Dårligere karakterer på skolen
• Tenker på eller snakker mye om døden

Barn og unge trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom barnet ditt har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan hun eller han ha en depresjon.

Yngre barn

Hos yngre barn kan tegn på depresjon være fysiske symptomer uten noen åpenbar årsak som:

• hodepine
• magesmerter
• vondt i armer og bein

Tenåringer

Noen tenåringer kan begynne å drikke alkohol eller bruke narkotika for å lindre psykiske smerter. Ungdommer har også høyere risiko for å skade seg selv. Noen kutter seg eller tenker på selvmord. Da er det viktig å søke raskt profesjonell hjelp.

Hvorfor blir barn og unge deprimerte?

Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte, men depresjon hos barn blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan for eksempel være:

• dødsfall hos nære pårørende
• brudd med venner
• familiekonflikter
• kronisk sykdom
• mobbing
• bekymring knyttet til skolearbeid

En depresjon kan også skyldes arvelige faktorer (genetisk disposisjon).

Råd til foreldre

Dersom du tror at barnet ditt står i fare for å bli deprimert kan du blant annet gjøre følgende:

• Snakke med lærerne, skolen, rådgivere eller skolepsykologer dersom symptomene skyldes problemer på skolen. Barnet kan bli mobbet eller ha problemer med skolearbeidet.
• Vurdere om problemer hjemme kan ha spilt en medvirkende rolle.
• Oppmuntre barnet til å holde seg sunt og friskt. Fysisk trening tre ganger i uken i opptil en time, kan bidra til å bedre humøret. Barn kan også ha nytte av sunn mat, som mye frukt og grønnsaker.

Om dette ikke hjelper, bør du søke råd hos lege.

Behandling av depresjon hos barn og unge

De fleste unge med depresjon kan bli hjulpet med behandling. Ved behov vil fastlegen henvise til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) for samtalebehandling.

Samtalebehandling

De to viktigste terapiformene som brukes for barn med depresjon er interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi, noen ganger i kombinasjon med legemidler. Det har ikke vært gjennomført mange vitenskapelige studier som sammenligner disse to behandlingsformene, så vi vet ikke hvilken behandling som har best effekt.

Interpersonlig terapi

I interpersonlig terapi lærer barnet nye og bedre måter å komme overens med andre mennesker på. Terapiformen er basert på idéen om at depresjon ofte er knyttet til samhandlingsvansker, som å krangle med foreldre eller ha problemer med å få venner.

De fleste møter en terapeut en gang i uken i tre eller fire måneder. Det finnes ikke mange undersøkelser som viser om behandlingen har effekt hos barn under 12 år.

Kognitiv atferdsterapi

Negative tankemønstre kan føre til depresjon og lav selvfølelse. Kognitiv atferdsterapi tar sikte på å endre negative tanker barnet har om seg selv og verden til et mer positivt tanke- og handlingsmønster.

Behandlingen går ofte over en periode på 6-12 uker, men noen trenger lengre behandling.

Det er usikkert hvor lenge effekten av behandlingen varer. Noen har behov for behandling i flere omganger.

Legemidler

Forskning viser at antidepressiva som kalles serotininreopptakshemmere (SSRI) kan hjelpe barn og unge med alvorlig depresjon. Leger gir vanligvis ikke antidepressiva til ungdom under 18 år, og spesielt ikke til barn under 12 år. Men de kan anbefale SSRI hvis barnet har en depresjon som er svært alvorlig, eller hvis samtalebehandling alene ikke har effekt. Barn og unge bør bare gis SSRI samtidig med samtalebehandling.

Forskning viser at SSRI kombinert med kognitiv atferdsterapi har god virkning på tenåringer med moderat eller alvorlig depresjon. Noen bruker SSRI til de bli bedre av depresjonen, mens andre fortsetter bruken for å forhindre tilbakefall.

Barn og unge som bruker SSRI bør følges opp regelmessig av lege for å være sikker på at depresjonen ikke blir verre. Forskning viser at slik forverring er mindre sannsynlig dersom de får samtalebehandling samtidig.

SSRI kan gi følgende bivirkninger:

• nedsatt appetitt
• hodepine
• søvnvansker
• oppkast

Som oftest er bivirkningene milde og forbigående. Noen få må slutte med dem på grunn av utslett eller sykelig hyperaktivitet (mani). Det er en liten risiko for at tenåringer som tar SSRI kan skade seg selv, eller få selvmordstanker. Dette gjelder mest i begynnelsen, og da er det vanlig med god støtte med tett oppfølging.

Barn eller tenåringer som bruker SSRI kan få abstinenssymptomer hvis de slutter brått. Symptomene kan være svimmelhet, hodepine, ør- og trøtthetsfølelse. Risikoen for abstinenssymptomer er sjelden dersom legen reduserer dosen gradvis.

Det er veldig uvanlig at barn blir behandlet med andre typer antidepressiva. Hvis legen skriver ut et annet legemiddel enn SSRI kan du be om en begrunnelse.

Selvhjelp

De positive effektene av fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved milde til moderate former for depresjon er godt dokumentert. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan redusere depressive symptomer like bra som medikamentell behandling med antidepressiva.

Psykisk helsehjelp for barn og unge

Får du hjelp tidlig, er sjansen større for at du raskere blir bedre. Ta kontakt med skolehelsetjenesten eller fastlegen din. De kan hjelpe deg.

Har barnet ditt blitt henvist til utredning eller behandling?

Les om nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus.

Illustrasjon: Mostphotos/Doug Olson (Illustrasjonsbilde)

Prognose

Tror du at barnet ditt kan være deprimert, bør du legge til rette for kontakt med lege.

En depresjon kan påvirke utviklingen til barnet, både sosialt og i skolehverdagen. En depressiv episode varer i gjennomsnitt syv måneder. Noen barn kommer ut av depresjon uten behandling, men minst halvparten av barna som ikke får hjelp, vil fortsatt være deprimerte ett år etter.

Barn som har hatt en episode med depresjon kan få en ny episode i fremtiden, enten som barn eller voksen. Kunnskap om hvordan du best takler en depresjon kan være svært nyttig for å mestre tilbakefall.

Problemer på skolen, som for eksempel mobbing eller skolearbeidet, kan ha utløst depresjonen. Du kan snakke med lærere, skolerådgivere eller en psykolog for å finne ut mer om årsaken. Noen ganger kan også problemer i hjemmet ha spilt en rolle.

Forskning viser at trening tre ganger i uka i opptil en time kan redusere symptomer på depresjon hos barn. Å spise et variert og sunt kosthold som inkluderer rikelig med frukt og grønnsaker kan også hjelpe.

Omtrent en tredjedel av alle tenåringer og barn med depresjon prøver å ta sitt eget liv. Det er naturlig at dette er vanskelig for foreldre å tenke på, men det viser hvor alvorlig en depresjon kan være. Derfor er det viktig å ta barn og ungdom på alvor dersom de strever med selvmordstanker. Søk profesjonell helsehjelp. Du kan også lage en beredskapsplan sammen med legen. Det er heldigvis svært sjelden at barn tar sitt eget liv.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Mental helse er en norsk organisasjon for mennesker med psykiske helseplager. Mental helse har en døgnåpen hjelpetelefon på nummeret: 116 123. De har en egen organisasjon for barn og unge.

Barn og unge kan ringe 800 33 321, chatte eller skrive mail til Kors på halsen (røde kors). Kors på halsen har også et nettforum hvor du kan få svar fra andre unge, eller svare på andres innlegg. Det finnes også en egen telefontjeneste for foreldre som bekymrer seg for barna sine. Tjenesten har telefonnummer: 810 03 940.