Behandling av depresjon hos barn og unge

Barn og unge med depresjon må ha god oppfølging og behandlingen må tilpasses den enkelte. Samtalebehandling anbefales og brukes som oftest før man eventuelt vurderer medikamentell behandling.

Samtaler med voksne kan hjelpe barn og unge med depresjon.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Medisiner brukes bare dersom barnet har en svært alvorlig depresjon, eller dersom samtalebehandlinger alene ikke hjelper.

Behandling med samtaleterapi (psykoterapi)

De to viktigste behandlingene som brukes for barn med depresjon er interpersonlig terapi og kognitiv atferdsterapi. Det har ikke vært gjennomført vitenskapelige studier som sammenligner disse to behandlingsformene, så vi vet ikke hvilken som har best effekt. Uansett er det viktig at terapeuten kommer godt overens med barnet.

Interpersonlig terapi

Forskning viser at interpersonlig terapi kan hjelpe tenåringer til å bli frisk av depresjon. I en studie følte tre fjerdedeler av tenåringene seg mindre deprimerte og tok opp igjen et sosialt liv etter denne type terapi. Det finnes ikke mange undersøkelser som kan vise om behandlingen virker hos barn under 12 år.

I interpersonlig terapi lærer barnet nye og bedre måter å komme overens med andre mennesker på. Terapiformen er basert på ideen om at depresjon ofte er knyttet til samhandlingsvansker, som å krangle med foreldre eller å ha problemer med å få venner. De fleste møter en terapeut en gang i uken i tre eller fire måneder.

Kognitiv atferdsterapi

Det finnes også gode undersøkelser som viser at kognitiv atferdsterapi bidrar til å forbedre symptomer på depresjon. Atferdsterapi tar sikte på å endre måten barnet tenker om seg selv og verden på. Negative tankemønstre kan føre til depresjon og lav selvfølelse. Å gå i kognitiv atferdsterapi i en gruppe med andre ungdommer eller barn kan også hjelpe.Vi vet ikke hvor lenge effekten av samtaleterapien varer. Behandlingen gir dessverre ingen garanti mot nye depresjoner i fremtiden.

Andre typer terapi er også forsøkt, men de er ikke godt nok dokumentert.

Behandling med legemidler

Forskning viser at en type antidepressiva som kalles fluoksetin kan hjelpe barn og unge med alvorlig depresjon. Fluoksetin hører til en gruppe antidepressiva som kalles selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Det finnes forskning som viser at dette medikamentet er det tryggeste for unge mennesker. Leger gir vanligvis ikke antidepressiva til mennesker under 18 år, og spesielt ikke til barn under 12 år. Men de kan anbefale fluoksetin hvis barnet har en depresjon som er svært alvorlig, eller hvis samtalebehandling alene ikke har effekt.

Barn og unge bør bare gis fluoksetin samtidig med samtalebehandling. Forskning viser at fluoksetin kombinert med kognitiv atferdsterapi virker godt for tenåringer med moderat eller alvorlig depresjon. I studiene fikk ungdommene fluoksetin i minst åtte uker.

Det er en liten risiko for at tenåringer som tar fluoksetin kan skade seg selv, eller tenke på selvmord. Hvis tenåringen får fluoksetin, bør legen regelmessig følge opp barnet for å være sikker på at depresjonen ikke blir verre. Forskning viser at slik forverring er mindre sannsynlig dersom de får samtalebehandling samtidig.

Barn eller tenåringer som bruker fluoksetin kan få abstinenssymptomer hvis de slutter brått.  Symptomene kan være svimmelhet, hodepine, ør- og trøtthetsfølelse. Risikoen for abstinenssymptomer er sjelden dersom legen reduserer dosen gradvis.

Fluoksetin kan samvirke med en type migrenemedikament som heter triptaner. Dette kan være farlig. Derfor bør ikke disse legemidlene tas sammen.

Fluoksetin kan ha bivirkninger som manglende matlyst, vektnedgang eller vektoppgang. Noen får hodepine, søvnproblemer, skjelvinger og oppkast. I de fleste tilfeller er bivirkningene milde og forbigående. I en studie måtte 4 av 48 barn og tenåringer slutte med fluoksetin fordi de ble maniske (sykelig hyperaktive) eller fikk alvorlig utslett.

Det er veldig uvanlig at barn blir behandlet med andre typer antidepressiva. Leger i Norge anbefales kun å bruke fluoksetin dersom et barn trenger antidepressiva. Hvis legen skriver ut en annen medisin kan du be om en begrunnelse.