I perioder kan du ha blandede symptomer, med både depresjon og mani. Du vil også oppleve lange perioder hvor humøret ditt er stabilt og normalt. Slike perioder kan vare i uker, måneder og år.

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Veldig få søker hjelp i startfasen av sykdommen, spesielt ved hypomani. Etter hvert som stemningsleiet øker, kan det komme ut av kontroll. Irritasjon kan gå over til aggresjon og oppførselen din kan utgjøre en fare for deg selv og andre.

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:

• Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
• Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
• Du kan være sårbar for bruk av rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk (det mest vanlige er alkoholmisbruk).

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Mani er et viktig kjennetegn ved sykdommen, som ofte starter brått og kan vare fra to uker til flere måneder. I slike perioder kan du utsette deg for vanskelige og alvorlige situasjoner ved å

• involvere deg i lite gjennomtenkte forhold
• opptre ukritisk på arbeidsplassen
• handle masse på kreditt
• spille på pengespill
• sette i gang mange prosjekter samtidig
• oppføre deg annerledes enn du vanligvis gjør

I slike perioder vil du oppleve å

• ha masse energi
• ha det bedre med deg selv
• ha et redusert behov for søvn
• snakke raskere enn normalt
• ha økt seksuell interesse
• være irritabel

Symptomer på mani

• Du er overdrevent optimistisk og energisk.
• Du gjør ting du ellers ikke ville ha gjort.
• Du er urimelig irritabel (du kan skrike eller slå til andre personer).
• Du snakker mye, slik at andre har vanskelig for å komme til orde. Tankene dine raser av sted.
• Du blir lett ukonsentrert eller distrahert.
• Du har mange og store planer og sliter med å gjøre ferdig oppgaver du vanligvis behersker.
• Du har masse energi og har vansker med å sette deg ned og slappe av, må gjøre noe hele tiden.
• Du trenger mindre søvn enn vanlig.
• Du er mer sosial enn tidligere.
• Du har et større inntak av rusmidler enn vanlig, til tider ukontrollert inntak.

Et annet kjennetegn ved bipolar lidelse er depresjon. De depressive episodene varer vanligvis om lag fire måneder, sjeldent over ett år. Eldre kan ha mer langvarige depresjoner. Depressive perioder føles tunge og er problematiske, og da er det vanligere å oppsøke hjelp.

Kjennetegn på depresjon

• Du er mindre interessert i ting du tidligere har satt pris på.
• Du har vansker med å komme i gang med aktiviteter, alt fra dagligdagse gjøremål til skole og jobb.
• Du kan ha behov for enten mer eller mindre søvn.
• Du kan føle deg trøtt på tross av mye søvn.
• Du kan få enten redusert eller økt matlyst.

I slike perioder kan du oppleve

• tristhet
• skyldfølelse
• isolasjon
• tanker om at livet ikke er verdt å leve

Kjente symptomer på depresjon

• Du føler lite, er pessimistisk og ser det meste i et negativt lys.
• Du kan være svært trist eller ha selvmordstanker.
• Du kan få angst, gjerne i form av rastløshet eller panikkanfall.
• Du har mindre energi og blir raskt tiltaksløs.
• Du har vanskelig for å gjennomføre skole og jobb.
• Du bruker mye tid på å tenke og gruble.
• Du sover mer eller mindre enn tidligere, snur døgnet.
• Du kan få sterkere eller mindre matlyst enn vanlig.
• Du trekker deg tilbake fra familie og venner, blant annet fordi du ikke orker
  å ha noen rundt deg eller ikke orker hverdagen.
• Du kutter ut trening og hobbyer.

Hva du kan gjøre selv er avhengig av hvilken fase du er i av sykdommen. Generelt er det viktig å ta vare på seg selv i de perioder hvor du fungerer normalt. Gode rutiner i hverdagen er med på å skape en stabil fungering over tid.

Dette kan være rutiner når det gjelder

• døgnrytme
• søvn – ikke for mye og ikke for lite
• matrutiner – holde regelmessige måltider
• rusmiddelbruk – er med på å komplisere lidelsen,
  så det anbefales å ha et bevisst forhold til bruk av rusmidler
• daglige rutiner – det er viktig å holde på nødvendige daglige rutiner selv om de er tunge å gjennomføre eller oppleves som lite meningsfulle
• stress – det er viktig å lære seg å håndtere stress og ytre belastninger
• medisinbruk – følg opp legens råd om medisiner for å stabilisere sykdommen

Råd ved tegn til økende aktivitet:

• Unngå overdreven stimulering.
• Velg beroligende aktiviteter.
• Prøv å forsinke viktige beslutninger.
• Om du tar medisiner for bipolar lidelse, fortsett å ta disse etter avtale med din lege.

Tilbakefallsplan for mani og depresjon er et viktig «verktøy» for å holde seg frisk. Det kan også være viktig for familie og venner at du har en slik plan. Da vet de hva de skal eller bør gjøre.

Hjelp til selvhjelp

Hjelp til selvhjelp innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller nettbaserte programmer. Samtidig tilbyr deg og eventuelt dine pårørende for eksempel tre oppfølgende samtaler, der dine konkrete erfaringer med opplegget diskuteres. Tiltaket bør ta seks til ni uker, inkludert oppfølging. 

For pasienter med mild depresjon bør behandleren vurdere å anbefale et selvhjelpsprogram som bygger på prinsipper fra kognitiv terapi eller kognitiv atferdsterapi. 

Det finnes selvhjelpsprogrammer på internett, som kan være til nytte ved håndtering av angst og mild til moderat depresjon. Det er utviklet ulike former for kurs i mestring av depresjon, som er et tilbud med spesielt utdannede kursholdere, blant annet i primærhelsetjenesten. Se for eksempel:

• Kurs i Depresjonsmestring (KiD)
• Moodgym
• Selvhjelp.no

Arbeid og psykisk helse

«Individual Placement and Support» (IPS) er det mest effektive tiltaket for personer med psykiske lidelser som ønsker å få ordinært arbeid.

IPS er et integrert tiltak med parallell behandling og arbeidstrening som er utvikla og godt utprøvd i USA. I Norge er det Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support, IPS) som viser best effekt for personer med psykiske lidelser. Arbeidstakeren får individuell veiledning og oppfølgning av en tilrettelegger.

Les mer om IPS på nav.no

Psykologisk behandling er delt inn i fire terapiretninger:

• interpersonlig og sosial rytmeterapi
• familiefokusert behandling
• kognitiv atferdsterapi
• psykoedukasjon – læring om egen sykdom individuelt eller i grupper 

Samtalebehandlingen bør omfatte

• systematisk opplæring av pasient og pårørende
• hjelp til å oppdage og reagere hensiktsmessig på tidlige tegn til tilbakefall (varselsymptom)
• motivasjon for å følge opp behandlingen med legemiddel og møte med behandler
• hjelp til å holde på rutiner og god døgnrytme

Mange vil trenge hjelp for å forstå lidelsen, løse sosiale og relasjonelle problemer og andre konsekvenser av lidelsen. Behandlingen bør starte ved sykdomsdebut og ha et langsiktig perspektiv.

Familieterapi

Familiemedlemmer er viktige medspillere i behandlingen av bipolare lidelser. De kjenner ofte personen godt og vil kunne hjelpe til med å forstå hva som har skjedd, både nylig og tidligere i livet.

Både familien og personen som har hatt en sykdom, lurer ofte på mye: Hva kan ha utløst manien, hvordan er det med den som har den – og hvordan skal fremtiden bli. Mange kan også oppleve en skyldfølelse. 

Undervisning i ulike former er derfor en svært viktig del av behandlingen. Undervisningen varierer fra sted til sted, fra pårørendekurs og gruppetilbud til utdeling av informasjonsmateriell.

Medisiner

For noen er medisiner hensiktsmessig, for andre helt nødvendig. Medisiner benyttes i de ulike fasene av bipolar lidelse, gjerne ved alvorlige og moderate tilstander, men også som en viktig del av å holde sykdommen i sjakk. 

Bipolar lidelse er en langvarig lidelse som ofte kommer tilbake. For å forhindre tilbakefall av sykdommen anbefales kognitiv atferdsterapi i tillegg til behandling med medisiner. Du vil da lære å kjenne igjen begynnelsen på en depresjon eller mani, og stanse den ved hjelp av det du har lært i behandlingen.

For enkelte er det viktig at medikamentell behandling fortsetter over lengre tid, selv om symptomene er helt borte.

Bipolar lidelse er en sykdom preget av store kontraster. Mange har positive opplevelser i maniske perioder, og opplever økt kreativitet, energi, produktivitet og arbeidslyst. Sluttfasen av maniske episoder kan være tunge, fordi du gjerne forventer en depressiv episode. Mange opplever depres​joner som tyngre enn maniske episoder. Under depressive episoder kan det kjennes vanskelig å være sosial.

Likevel føler enkelte at depresjonen er lettere å forstå og forholde seg til enn maniske episoder. For noen kan bipolar lidelse føre til at du ikke kan arbeide eller studere som tidligere. Sykdommen kan gjøre livet uforutsigbart og mange har vanskeligheter med å planlegge fremover.

Råd som kan hjelpe deg å takle sykdommen bedre:

• Sørg for å få informasjon om sykdommen, bivirkninger av medisinene og behandlingstilbudet.
• Bli kjent med symptomene dine.​
• Forsøk å bruke sykdommen til å lære om deg selv.
• Dersom du merker symptomer på lidelsen, oppsøk hjelp så fort som mulig. Det er mulig å forhindre en sykdomsepisode dersom du får hjelp tidlig nok.
• Bruk tid på dine nærmeste og forsøk å holde familieforhold stabile.
• Få den søvnen du skal ha! For lite søvn kan noen ganger utløse nye maniske episoder.
• Forsøk å unngå stressende situasjoner så langt du kan.
• En rolig livsstil, stabil døgnrytme, fysisk aktivitet og et riktig og regelmessig kosthold kan bidra til å holde symptomene på avstand.
• Unngå rusmidler, særlig i faser der du kjenner deg dårlig.
• Hvis du kun får medisiner og ønsker samtaleterapi i tillegg, må du selv ta aktivt initiativ for å få dette hos en erfaren og kompetent behandler.
• Det er svært viktig å ta medisinen som blir foreskrevet av behandler.
• Lytt til de som kjenner deg og du er trygg på, når de sier noe er på gang. De kan gjenkjenne symptomer på episoder før du gjør det selv.
• Husk på at du ikke er diagnosen. Du er deg!

Pårørende vil ha ulike roller både overfor den som er syk og overfor helsetjenesten. De har ofte inngående kjennskap til den som er syk.

Mange har omfattende omsorgsoppgaver, og er en del av pasientens nærmiljø. Noen opptrer som pasientens representant, og mange pårørende har, som følge av vedvarende belastninger, selv behov for støtte og hjelp fra helsevesenet.

Pårørende til mennesker med bipolar lidelse kan utsettes for omfattende stress og store følelsesmessige belastninger. Det er viktig at du ta vare på deg selv og din egen helse. På den måten kan du være en bedre støttespiller.  

Som pårørende vil du ofte gjennomgå de vanlige stadiene i en krisereaksjon når diagnosen er stilt: Sjokk, benektelse, sinne, depresjon, og etter hvert aksept og varierende grad av tilpasning og mestring.​

Det finnes samtaletilbud og hjelp for pårørende til mennesker som har fått diagnosen bipolar lidelse. Søk kontakt med en støttegruppe for pårørende med psykiske lidelser og de vil kunne bidra til å finne riktig hjelp.