Tvangslidelse (OCD)

Hva er tvangslidelser (OCD)?

Det er ikke uvanlig å ha enkelte tvangstanker. For at det skal være snakk om en tvangslidelse (OCD), må dette i stor grad påvirke livet og gå utover daglige rutiner og aktiviteter som jobb, skole, familielivet.  

Tvangstanker er tilbakevendende uønskede og ubehagelige tanker som trenger seg på. Tankene er påtrengende og plagsomme, og du klarer ikke la være å tenke på dem.

De som har en tvangslidelse forstår at tankene ikke er rasjonelle og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige. Likevel er ubehaget så stort at de ikke våger å stole på det de egentlig vet er riktig. 

Mange med tvangslidelse skammer seg og er redde for hva andre vil tenke om dem. Dette gjør at personer som er rammet av tvangslidelse ofte forsøker å holde tvangen skjult for andre. 

Symptomer på tvangslidelse

Tvangstanker handler ofte om redsel for å bli smittet og bli syk. Tankene kan også handle om at du har glemt noe viktig og at dette kan føre til en katastrofe, for eksempel brann eller innbrudd. 

Noen plages av tanker med seksuelt eller religiøst innhold. Enkelte kan få tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i. 

 Når tankene dukker opp, fører de til ubehag og redsel.

Tvangstanker fører ofte til tvangshandlinger. Tvangshandlinger er handlinger man gjør for å dempe ubehaget som tvangstankene skaper. For eksempel kan en person som er redd for smitte og sykdom, vaske hendene overdrevent mye.

Andre tvangshandlinger kan være: 

• Stadig undersøke om dører er låst, vinduer er lukket eller elektriske apparater er slått av/frakoblet.
• Overdreven orden, behov for å organisere ting på en spesiell måte.
• Telle ting.
• Opptatt av symmetri og mønstre, eller repeterende handlinger og adferd.

Når bør du søke hjelp?

Hvis du opplever at tvangslidelsen går ut over livskvaliteten din og hindrer deg i å fungere på jobb, skole eller i hverdagen, kan det være at du trenger hjelp for å få det bedre. 

Det offentlige tilbudet 

Fastlege

Du kan snakke med fastlegen hvis du har det vanskelig. Fastlegen kan vurdere symptomer og ved behov henvise videre til behandling. 

Helsesykepleier

Hvis du har det vanskelig og ønsker råd og noen å snakke med, kan du oppsøke helsesykepleier.  

Psykisk helsehjelp i kommunen 

Kommunen tilbyr lavterskeltilbud ved lettere til moderate psykiske lidelser. Det kan være samtaler, gruppebehandling, angstmestringskurs eller lignende. Sjekk din kommunes nettsider for informasjon om hva slags tilbud som finnes.  

Rask psykisk helsehjelp er et kommunalt lavterskeltilbud for personer over 16 år. Her kan du få hjelp med lette til moderate former for angst og depresjon, søvnvansker og begynnende rusmiddelproblemer. Tjenesten er gratis, og det er ikke behov for henvisning.  Behandlingen er basert på kognitiv atferdsterapi. 

Psykiatrisk poliklinikk i spesialisthelsetjenesten 

Psykiatrisk poliklinikk tilbyr behandling til personer med moderate til alvorlige lidelser. Hvis hjelpetilbudet i kommunen, eller hos fastlegen, ikke er tilstrekkelig, kan du henvises til spesialisthelsetjenesten. På poliklinikken kan du få behandling i form av samtaler med behandler. Noen poliklinikker tilbyr også gruppebehandling. 

Det private tilbudet 

Det finnes privatpraktiserende psykologer og psykiatere, som behandler personer med tvangslidelser.  Hos helprivate behandlere betaler du hele beløpet selv.  

De som har offentlig driftstilskudd krever henvisning fra fastlegen. Når du går hos en privatpraktiserende med driftstilskudd betaler du bare egenandel.  

Årsaker til tvangslidelser

Årsakene til tvangslidelse er sammensatte. Både arv/ genetiske faktorer og miljø kan spille en rolle i utviklingen av lidelsen. 

Behandling av tvangslidelse

Det finnes effektiv behandling av tvangslidelse. Forskjellige behandlingsmetoder som samtalebehandling og behandling med medisiner kan benyttes. 

Kognitiv atferdsterapi 

Kognitiv atferdsterapi er en strukturert form for samtalebehandling der målet er å identifisere og endre negative tankemønstre og adferd. 

Eksponering med responsprevensjon (EPR) 

Eksponering med responsprevensjon innebærer at du får hjelp til å systematisk utsette deg for de situasjonene du frykter, men uten å utføre påfølgende tvangshandlinger. ERP kan gjennomføres på ulike måter, som i individuell behandling eller gruppebehandling. Behandlingen kan være konsentrert over kort tid eller spredt over lengre tid.  

Eksponering med responsprevensjon regnes som en effektiv behandlingsmetode for tvangslidelse. 

Behandling med medisiner 

Enkelte antidepressiva kan ha positiv effekt på tvangslidelse. ERP-behandling er likevel førstevalg. Dette er fordi ERP har kortere behandlingstid, høyere grad av bedring, færre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall.