Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Tvangslidelse

Tvangslidelse er en angstlidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tanker og/eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.

Tvangslidelse kjennetegnes ved påtrengende tanker som fremprovoserer engstelse, frykt, eller bekymring, og repeterte handlinger.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

De vanligste tvangstankene omhandler redsel for 

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at det kan oppstå brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Andre kan plages av tanker med seksuelt innhold som oppleves blasfemisk, og tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Tvangshandlinger

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er

  • overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
  • overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
  • mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall
  • tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
  • spør gjentatte ganger om forsikring fra andre personer

Tvangstanker – en belastning

​De som har tvangslidelse (OCD) har på den ene siden en innsikt og forståelse av at tankene ikke er rasjonelle og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige. Likevel er tvilen og ubehaget så stort at de ikke våger å stole på det de egentlig vet er riktig. Tvangstankene- og handlingene opptrer da så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går utover hverdagen, og for mange opptar dette mange timer hver dag. Ofte innebærer dette også betydelig belastning for pårørende. 

Tvangstvil

Tvangstvil gjør at personen aldri får bestemt seg fordi det å bestemme seg gir angst og uro. Eksempler er: "Bør jeg kjøpe den røde eller blå genseren?", "Skal jeg drikke juice eller melk?"

Har jeg tvangslidelse?

Lette grader av tvang er det mange som har. For at det skal være snakk om en tvangslidelse, må tvangen
  • ha ført til markert ubehag
  • ta mer enn en time om dagen
  • gi betydelig forstyrrelse av daglige rutiner, jobb, utdanning, sosiale aktiviteter eller i forholdet til andre
All tvang har til felles at personen opplever dette som pinlig og er redd for at andre vil avvise henne/ham eller tro at hun/han er gal hvis de får vite om det. Dette gjør at personer med tvangslidelser prøver å holde tvangen skjult for andre så godt de kan.

Hvor kan jeg få hjelp?

​Dersom du tror at du har en tvangslidelse og ønsker behandling, ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen din kan hjelpe deg med henvisning videre til din lokale DPS/ Voksenpsykiatrisk poliklinikk. Din lokale DPS/ Voksenpsykiatrisk poliklinikk vil deretter kunne henvise deg videre til OCD-teamet.

Mer informasjon om behandlingstilbudet for tvangslidelse (OCD) finnes på nettsiden: www.tvangslidelse.no. På hjemmesiden til Norsk OCD-forening Ananke finnes det også informasjon som kan være nyttig for pasienter, påførende og fagpersoner: www.ananke.no.

Behandling av tvangslidelse

​Det finnes i dag effektiv behandling og dette består i systematisk eksponering for tanker og situasjoner som vekker ubehag, kombinert med hjelp til ikke å gjennomføre ritualer. Dette er behandling som krever oppfølging av en behandler som behersker denne metoden. Av pasienter som gjennomfører slik behandling er det vist at 60-80 % opplever betydelig bedring og mange blir helt frisk, i løpet av 10-15 behandlingstimer á 90-120 minutter. Det er også vist at mange kan ha nytte av behandling med medikamenter.

OCD-team

Etter initiativ fra helseministeren ble det i 2010 besluttet at det skal opprettes OCD-team som dekker alle norske helseforetak (HF). Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) har fått i oppdrag å tilby opplæring av disse teamene og koordinere implementeringsarbeidet. Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med Helsedirektoratet og de Regionale helseforetakene (RHF). Dette gjøres for å sikre at pasienter som er rammet av tvangslidelse (OCD) får tilgang til spesialisert behandling utført av fagpersoner med omfattende opplæring i aktuelle behandlingsmetoder.