Tvangslidelse (OCD)

Tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tanker og/eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.

Tvangslidelse kjennetegnes ved påtrengende tanker som fremprovoserer engstelse, frykt, eller bekymring, og repeterte handlinger.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​De som har en tvangslidelse (OCD, obsessive-compulsive disorder) forstår på den ene siden at tankene ikke er rasjonelle og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige. Likevel er tvilen og ubehaget så stort at de ikke våger å stole på det de egentlig vet er riktig.

Tvangstankene og -handlingene opptrer så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går utover hverdagen, og for mange opptar dette mange timer hver dag. Ofte innebærer dette også betydelig belastning for pårørende.

Tvangstanker

​De vanligste tvangstankene omhandler redsel for

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at en har glemt noe viktig og at dette kan forårsake eksempelvis brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Andre kan plages av tanker med seksuelt innhold eller tanker som oppleves blasfemisk, samt tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte, og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Tvangshandlinger

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er:

  • overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
  • overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
  • mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall
  • tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
  • spørre gjentatte ganger om forsikring fra andre personer

Har jeg tvangslidelse?

Det er ikke uvanlig å ha enkelte tvangstanker eller tvangshandlinger. For at det skal være snakk om en tvangslidelse (OCD), må dette

  • ha ført til markert ubehag
  • ta mer enn én time om dagen eller opptre hyppig
  • gi betydelig forstyrrelse av daglige rutiner, jobb, utdanning, sosiale aktiviteter eller i forholdet til andre

Det er vanlig at personen som er rammet av tvangslidelse (OCD) opplever dette som pinlig og er redd for at andre vil avvise henne/ham eller tro at hun/han er gal hvis de får vite om det. Dette gjør at personer som er rammet av tvangslidelse ofte forsøker å holde tvangen skjult for andre.

Hvor kan jeg få hjelp?

​For å sikre at de som er rammet har tilgang til effektiv behandling er det opprettet spesialiserte behandlingsteam («OCD-team») i alle helseforetak.

Dersom du tror at du har en tvangslidelse og ønsker behandling, ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen kan hjelpe deg med henvisning til ditt lokale DPS (distriktspsykiatrisk senter), Voksenpsykiatrisk poliklinikk, eller BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Din lokale DPS/Voksenpsykiatrisk poliklinikk/BUP vil deretter kunne henvise deg videre til OCD-teamet.

Behandling av tvangslidelser

Eksponering og responsprevensjon

Eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv behandlingsmetode ved tvangslidelse (OCD). Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for tvangslidelse. Metoden er derfor anbefalt ved behandling av både barn og unge, og voksne.

Metoden innebærer at pasienten får hjelp til å systematisk utsette seg for de situasjonene de frykter, for å kunne mestre ubehaget forbundet med disse, uten å utføre tvangshandlingene. Det er vist at metoden effektivt kan gjennomføres i mange ulike format som individuell eller gruppebehandling, konsentrert over kort tid eller spredt over lengre tid.

Behandling med legemidler

Det er også vist betydelig effekt av legemiddelbehandling i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), det vil si bruk av legemidler som først og fremst brukes mot depresjoner og angstlidelser (antidepressiva).

På grunn av kortere behandlingstid, høyere grad av symptombedring, færre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, er ERP-behandling førstevalg.

Overvåking av symptom- og funksjonsnivå er en nødvendig og integrert del av behandling og oppfølging.