Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Panikkanfall

Hvis du noen gang har hatt et panikkanfall, vet du hvor skremmende det er. Men uansett hvor alarmerende følelsen er, er det viktig å vite at ingenting farlig vil skje med deg.

Hvis du får et panikkanfall, føler du deg plutselig redd, uten god grunn.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Under et panikkanfall føler du en intens frykt. Mange er redd for at de holder på å dø. Du kan få fysiske symptomer, som hjertebank, svette og pusteproblemer. Noen føler seg svimmel og begynner å skjelve.

Vi vet ikke sikkert hva som utløser panikkanfall. Panikkanfall opptrer ofte for første gang i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene. Kvinner rammes oftere enn menn.

Hvis frykten for å få nye panikkanfall hindrer deg i å leve normalt og du har vært plaget mer enn en måned, oppfyller du kriteriene for panikkangst.

Mange opplever kun dette ene panikkanfallet, mens andre opplever at det skjer igjen. Opplever du at panikkanfallene eller redselen for nye anfall påvirker livskvaliteten, kan du be legen om å henvise deg til videre behandling.

Symptomer på panikkanfall

Panikkanfall kan oppstå uventet eller når du er engstelig i en gitt situasjon.

For at det skal kalles et panikkanfall, må du oppfylle fire av symptomene nedenfor:

  • Høy puls og hjertebank

  • Svette

  • Pustevansker og åndenød

  • Kvelningsfornemmelse

  • Brystsmerter og ubehag

  • Svimmelhet og ustøhet

  • Kvalme og urolig mage

  • Prikking eller nummenhet

  • Frysninger og hetetokter

  • Skjelvinger eller risting

  • Uvirkelighetsfølelse

Behandling av panikkanfall med samtaleterapi

Samtalebehandling og legemidler er godt dokumenterte behandlinger for panikklidelse, ofte i kombinasjon.

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling som bedrer mestringsevnen ved panikkanfall. En undersøkelse viser at 7 av 10 personer opplevde at symptomene avtok etter tolv uker i terapi. Det vanlige er å gå terapi en gang i uken, med varighet over en tidsperiode fra noen uker til seks måneder. En konsultasjonstime varer i omtrent 50 minutter.

Kjernen i kognitiv adferdsterapi er at du lærer å bryte negative tankemønstre som er med å opprettholde de psykiske helseproblemene. Terapien gir deg bedre innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. I terapitimene vil du og terapeuten sammen utforske hva som utløste panikkanfallene. Du vil få kunnskap om hvilke fysiologiske reaksjoner som oppstår i kroppen under anfallene og at dette ikke er farlig. Du vil trolig få hjemmeoppgaver mellom avtalene. Dette gjør kognitiv atferdsterapi til en god behandling for de som ønsker å hjelpe seg selv.

Terapien kan også være nyttig for personer med agorafobi. Agorafobi er en tilstand hvor man er redd for bestemte situasjoner eller steder.

Det finnes andre former for samtalebehandling som kan hjelpe ved panikkanfall. En behandling som kalles psykomotorisk fysioterapi kan virke like bra som kognitiv atferdsterapi. Ved psykomotisk fysioterapi lærer du deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.

Andre eksempler er klientsentrert terapi, kognitiv restrukturering og eksponeringsterapi. De har til felles at de skal hjelpe deg med å mestre frykten og å forstå hvorfor du blir engstelig. Disse behandlingsmetodene mangler imidlertid god dokumentasjon.

Mange kan oppleve det som nyttig å lære seg pusteøvelser, men heller ikke på dette området finnes det god nok dokumentasjon.

Behandling av panikkanfall med medisiner

En gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), kan bidra til å redusere antall panikkanfall og dempe alvorlighetsgraden av symptomene. Dette er midler mot depresjon, men brukes også i behandling av angst. Best dokumentert er klomipramin og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).

Noen mennesker som har vært behandlet med SSRI, spesielt paroxetin, har fått selvmordstanker, særlig i oppstarten av SSRI-behandling. Dersom du tar antidepressiva og får tanker eller følelser som bekymrer deg, bør du raskt oppsøke lege eller legevakt. 

En annen type antidepressivum som kalles imipramin, kan dempe panikkanfallene, og forebygge nye anfall. Imipramin tilhører en gruppe legemidler som kalles trisykliske antidepressiva.

Andre trisykliske antidepressiva er amitriptylin, nortriptylin og klomipramin. Best dokumentert er klomipramin.

Når du bruker trisykliske antidepressiva er det viktig at du kun tar den dosen legen forskriver. For høy dose kan føre til livstruende skader på hjertet.

Vanlige bivirkninger av alle antidepressiva er 

  • tørr munn

  • forstoppelse

  • svimmelhet

  • magebesvær

  • angst

  • hodepine

  • søvnproblemer

Du kan få abstinenssymptomer hvis du slutter brått med med antidepressiva. Stikking og kribling i ben og armer, svimmelhet, hodepine, søvnløshet, kvalme, oppkast, irritabilitet, nummenhet, kraftløshet, mareritt, angst, følelse av «elektriske støt», skjelvinger, diaré, uro, svette og nedsatt stemningsleie er rapporterte abstinenssymptomer. Ved bråstopp i medisineringen vil én av tre pasienter oppleve ett eller flere slike symptomer, på fagspråk kalt seponeringssyndrom.

Rask nedtrapping etter bruk av høy dose eller uregelmessig bruk kan også gi seponeringssyndrom. Ved gradvis nedtrapping er dette sjelden, men kan forekomme. Ønsker du å  trappe ned eller slutte med legemidler bør du spørre legen din om råd. 

Ved store plager og utilfredsstillende effekt med antidpressiva kan irreversible, uselektive MAO-hemmere (fenelzin) forsøkes. Dette vurderes av spesialister i psykiatri.

En annen gruppe legemidler som kan brukes mot panikkanfall er benzodiazepiner (diazepam, lorazepam, oksazepam og alprazolam). Disse legemidlene reduserer symptomene raskt, men er sterkt avhengighetsdannende. Det betyr blant annet at du kan få sterke abstinenssymptomer dersom du slutter. Leger er derfor forsiktige med å anbefale benzodiazepiner, men ved behov kan de brukes med forsiktighet. Har du problemer med avhengighet av disse medisinene, er det viktig at du kontakter fastlegen din. 

Hva vil skje videre?

Med riktig behandling er sjansene gode for at du klarer å holde panikkangsten under kontroll eller bli helt frisk. Rundt halvparten av alle som får behandling, blir helt friske.

Ulike personer har forskjellige erfaringer med panikkanfall. Gi derfor ikke opp håpet om den første behandlingen du forsøker ikke har den effekten du ønsker. Kanskje må du prøve en annen behandling.