Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Hypokondri

Hypokondri er en angstlidelse som innebærer en overdreven frykt for egen helse og alvorlig sykdom. Hypokondere er overbevist om at de er syke, til tross for gjentatte forsikringer av lege om at de er friske. Kognitiv behandling regnes som den beste behandlingen mot hypokondri.

Hypokondri er en angslidelse hvor personen er overbevist om at de har en alvorlig sykdom.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​Hypokondri omtales ofte på folkemunne som «helseangst» eller «sykdomsangst». Om lag én prosent av Norges voksne befolkning har hypokondri. Det tilsvarer anslagsvis 39 000 mennesker, men det finnes trolig mørketall. De første symptomene på sykdommen vises som oftest i 20-30 årsalderen, og sykdommen rammer omtrent like mange kvinner som menn.

Hypokondri opptrer ofte samtidig med andre psykiske lidelser. De vanligste sykdommene som opptrer samtidig med hypokondri er depresjon, generalisert angstlidelse, tvangslidelse  og langt mer sjeldent, paranoid psykose.

Årsaker til hypokondri

​Årsakene til hypokondri kan være alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie eller ny livssituasjon, som for eksempel å få barn. Ved å være overdrevent oppmerksom på kroppen og sjekke kroppen for symptomer på sykdom, kan sykdommen opprettholdes. Forskning viser at sterk helseangst og overdreven oppmerksomhet på fysiske symptomer hos foreldre kan gjøre barna disponert for sykdommen.

Andre årsaker:

  • Egen eller andres sykdom kan oppleves som årsak til utvikling av hypokondri.

  • Tidligere sykdom oppleves også som en mulig bakgrunn for helseangsten.

  • Usikre sykdomssymptomer i barndommen kan også være av betydning.

  • Å ha venner eller familiemedlemmer som er opptatt av sykdom kan oppfattes som en mulig årsak.

  • Stressende situasjoner kan oppleves som en utløsende årsak til helseangst.

  • Enkelte føler at en vanskelig oppvekst kan ha noe å si for utvikling av sykdommen.

  • Overbeskyttende foreldre oppleves også som en mulig kilde til helseangsten.

Symptomer på hypokondri

Hypokondere er som oftest engstelige for å lide av en eller annen alvorlig sykdom som kreft, hjertesykdom eller en alvorlig nevrologisk sykdom som Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) eller annen hjernesykdom.

En del pasienter er også engstelige for å lide av en smittsom sykdom, som for eksempel AIDS. Det kan også være helt andre sykdommer man er redd for at man har eller skal få.  

Det kan gå så langt at pasientene tror og føler seg sikker på at de er døende. Noen holder disse katastrofetankene for seg selv, mens andre forteller til sine nærmeste om sin bekymring og engstelse for å ha en alvorlig sykdom. Lidelsen, redselen og ensomheten kan oppleves like sterkt som om de faktisk hadde en alvorlig somatisk sykdom som for eksempel kreft.

Hypokondere oppsøker lege ofte, og selv uskyldige symptomer kan føre til ny konsultasjon. Noen pasienter kan være uenige med legen, og det er også vanlig at de ikke lar seg berolige av forsikringer om at det ikke er funnet noe alvorlig. Derfor oppsøker de gjerne flere leger.

For at diagnosen skal stilles må en rekke symptomer ha vært tilstede i minst seks måneder. Mer eller mindre normale kroppslige symptomer, som for eksempel et ekstra hjerteslag, blir ofte feiltolket som symptomer på sykdom. Angsten for å være syk virker hemmende på utdanning, jobb, familieliv eller andre sosiale forhold. 

Behandling av hypokondri

​Den best dokumenterte behandlingsformen for hypokondri er kognitiv terapi. Grunntanken i kognitiv terapi er at menneskers tanker i stor grad bestemmer dets følelser og handlinger. Hovedmålet er å få personen til å akseptere at det er frykten for å bli syk som er problemet. På den måten kan arbeidet med å bli kvitt helseangsten begynne. Deretter er det viktig å lære å tolke kroppens signaler på en realistisk måte, og godta at signalene ikke skyldes alvorlig sykdom.

Hvordan vil det gå?

​Prognosen for hypokondri varierer. Dersom man har vært plaget lenge, opplever depresjon og har en tendens til å tenke at det verst tenkelige kommer til å skje, vil det kunne ta tid å endre tankesett og holdninger. Mange blir likevel mye bedre av behandling. I de tilfellene der helseangsten er utløst av skremmende livshendelser eller som følge av naturlige livskriser vil relativt kortvarig behandling være til god hjelp. Det er også nyttig å merke seg at en viss grad av frykt for sykdommer er normalt og nødvendig, også etter behandling.