Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Angstlidelser

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

Mann med angst ser ut av et vindu
Foto: © Cultura Creative/Johnér

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Symptomer på angst

 Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel

  • tretthet

  • uro​

  • hodepine

  • kvalme​​

  • nummenhet i hender og føtter

  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter

  • problemer med å svelge

  • pustevansker

  • konsentrasjonsvansker

  • skjelvinger og rykninger

  • irritabilitet

  • svetting

  • rastløshet

  • søvnløshet/søvnproblemer

  • svimmelhet

  • hjertebank

  • redd for å dø

  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene kan du ha utviklet en angstlidelse.

Fem hovedtyper angst

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse er en tilstand med «frittflytende» angst, det vil si at angsten ikke er varig knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander.

Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt somatiske symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, for eksempel bekymring for at barna dine skal bli påkjørt, partneren din skal bli syk eller lignende. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst seks måneder.

Panikklidelse

Panikklidelse kalles også panikkangst eller panikkanfall. Angsten kommer brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjerteklapp, økt eller uregelmessig hjertefrekvens, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av skulle besvime og dødsangst. Disse anfallene kan være svært skremmende.

Fordi de kroppslige symptomene er så sterke, kan du mistolke dette og tro at du har fått en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag. Dette kan føre til at du blir var for endringer i kroppen, og opptatt av om du får raskere puls, sterkere hjertebank, rask pust eller liknende.

Fobier

Fobier er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig å dele inn fobier i tre hovedtyper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.

Ved sosial fobi er du redd for omgang med andre mennesker. Det kan være andre mennesker generelt eller bestemte grupper mennesker, eventuelt i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan innebære en overdreven redsel for å dumme deg ut eller bli ydmyket.

Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, høyder eller flyreiser.

Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppfattes som usikre. Denne fobien er særlig knyttet til åpne plasser og steder med mange mennesker, for eksempel butikker, offentlige transportmidler etc.

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne/ mulighet til å mestre situasjonen.

Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom indre bilder/ «flashbacks», tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan være veldig energitappende.

Det kan også være at du har konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene varer mer enn en måned, og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.

Tvangslidelser

Tvangslidelser arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til å redusere angsten.​

Forekomst av angst

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og lidelser. Psykiske plager er mentale vansker som nettopp er plagsomme, men ikke i så stor grad at de kan betegnes som diagnoser. Mange mennesker vil fra tid til annen kunne ha slike plager, for eksempel søvnløshet eller engstelse. Psykiske lidelser brukes når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt.

Resultatene om utbredelse av angstlidelser fra de største og mest anerkjente befolkningsundersøkelsene i Norge, Europa for øvrig og USA spriker noe. Et samlet bilde tyder på at hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til enhver tid har en angstlidelse.

De klart vanligste typene er spesifikk og sosial fobi, som hver rammer rundt 10 prosent i løpet av livet. Ikke alle som rammes av disse fobiene opplever sin tilstand som veldig alvorlig. De gjennomgående mer alvorlige typene angstlider er ikke like vanlige. I løpet av livet har rundt 5 prosent en posttraumatisk stresslidelse, og forekomsten er betydelig høyere blant flyktninger enn i resten av befolkningen. Omtrent 4 prosent har generalisert angstlidelse, 3 prosent har panikklidelse og 1 prosent har tvangslidelse.

De fleste tilfeller av angstlidelser er ikke «rene» tilstander, men omfatter symptomer fra flere ulike angsttyper. Ofte kan det settes flere angstdiagnoser samtidig. I tillegg er det en nær sammenheng mellom angst og depresjon, svært mange som opplever en angstlidelse opplever før eller senere også en depresjon. Særlig generalisert angstlidelse er beslektet med depresjon.​

Behandling av angst

Informasjon og veiledning er viktig for å lære seg å mestre angst. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.

Hvis du føler at angsten går ut over livskvaliteten din, og for eksempel stopper deg fra å gjøre det du pleier eller har lyst til å gjøre, kan det være lurt å oppsøke hjelp for å bli kvitt den.

Eksponeringsbehandling

Eksponeringsbehandling er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi er en strukturert form for samtaleterapi, som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte brukeren/pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.

Behandling av angst med medisiner

Legemidler gir ofte gode resultater på kort tid. En ulempe ved slik behandling er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene gir dessuten bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling.

Gruppeterapi

Her får du mulighet til å se din egen livssituasjon i sammenheng med andres, få innblikk i hvorfor andre gjør som de gjør, og du ser at du ikke er alene om å ha disse plagene. Du kan også bli bedre kjent med egne tanker, følelser, handlinger og reaksjonsmønstre. Gruppeterapi kan i tillegg fungere som motivasjon for annen terapi.

Hvor kan jeg få hjelp?

Snakk med familie og med venner du har tillit til. Å sette ord på egne følelser og få tilbakemelding fra andre, kan gjøre det lettere å komme videre. Det er imidlertid ikke bestandig at dette er nok. Da kan det være hensiktsmessig å oppsøke profesjonell hjelp.

Det offentlige tilbudet

Helsetjenester

  • Fastlege. Det første skrittet er gjerne å ta kontakt med fastlegen din. Mange forteller legen om smerter eller andre kroppslige plager, men egentlig er det en angstlidelse som ligger til grunn for plagene. Dette gjør det vanskeligere for legen å oppdage angstproblemene. Det er også nødvendig at legen vurderer helseundersøkelse og blodprøver for å utelukke at plagene skyldes noe annet enn angst.

  • Allmennpraktiserende leger skal ha kunnskap om psykiske lidelser, og bør kunne gi råd om hvordan du kan gå videre. Stadig flere allmennleger har dessuten tatt utdanning i kognitiv terapi, og kan gi råd basert på en slik tilnærming ved angstlidelser og depresjon. Du kan også få hjelp til å finne et passende tilbud i kommunen, eller henvisning til for eksempel psykiatrisk poliklinikk eller privat-praktiserende psykolog/psykiater for videre behandling.

  • Rask Psykisk Helsehjelp. Pilotprosjekt i 16 kommuner som er gratis og som tilbyr kognitiv terapi og veiledet selvhjelp.

  • Psykiatrisk poliklinikk innenfor spesialisthelsetjenesten (DPS). Henvisning gjennom fastlege. På en del DPS'er er det egne OCD (tvangslidelse)-team

  • Raskere-tilbake-tiltak, rettet mot å forhindre langtidssykmelding, som tilbyr samtalebehandling for depresjon og angst.

  • Familievernkontor. Psykiske lidelser kan være nært forbundet med problemer innad i familien, f.​eks. vansker i parforholdet, skilsmisser etc. Da kan hjelp fra et familiekontor være et egnet tilbud.

Det private tilbudet

Privatpraktiserende psykolog eller psykiater (fastlegen kan henvise). Noen har offentlig driftstilskudd, slik at du bare betaler egenandel. Det finnes privatpraktiserende psykologer og psykiatere som jobber med barn og ungdom.​

Selvhjelpsgrupper

Mange har utbytte av å delta i selvhjelpsgrupper. Å treffe andre med tilsvarende problemer kan gjøre at man føler seg mindre alene. Dessuten kan det være mer inspirerende å arbeide med problemene med utgangspunkt i et anerkjennende fellesskap.