• ​Overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting

• Bekymringene har vedvart nesten eller hver dag, de siste seks månedene.

• Bekymringen kretser rundt flere ting på en gang, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg.

• Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver.

Å bekymre seg på denne måten kan hindre deg i å utføre daglige aktiviteter og å leve livet ditt slik du ønsker. Kanskje er du så engstelig at du ikke tør å kjøre bil, eller du bekymrer deg for å kjøre deg bort hvis du skulle kjøre. Eller du vil ikke gå ut, fordi du er redd noe skal skje med hjemmet ditt.

Andre symptomer

Ved generalisert angstlidelse vil du også ha minst tre andre symptomer:

• Du føler deg rastløs og greier ikke å slappe av

• Du blir lett sliten

• Du er ute av stand til å konsentrere deg

• Du føler deg irritabel

• Musklene er anspente

• Du sover dårlig

Fysiske symptomer

Noen mennesker med angst får også fysiske symptomer. For eksempel kan du få kalde, klamme hender, tørr munn, eller føle deg syk. Du kan få diaré, hjertebank (hjertet slår raskere enn normalt), hodepine eller føle deg kortpustet. Disse symptomene kan være svært skremmende. Men vanligvis er det ikke noe medisinsk galt.

Både samtaleterapi og legemidler kan hjelpe mot generalisert angstlidelse. Legen kan anbefale begge samtidig. Hvilken behandling som passer best, vil variere fra person til person.

Angst hos barn

Enkelte behandlingsalternativer har blitt testet for barn. Vi vet at kognitiv atferdsterapi og noen antidepressiva virker hos barn med angst. Men antidepressiva kan ha alvorlige bivirkninger hos barn, og blir derfor sjelden brukt.

Samtaleterapi

Det fins to typer samtalebehandling som fungerer bra mot angst. Behandlingene er kognitiv atferdsterapi og psykomotorisk fysioterapi. Har du nytte av behandlingen, vil symptomene etter hvert avta og du vil føle deg roligere. Behandlingen virker ikke umiddelbart, og du må øve på det du har lært i terapi når du er hjemme.

I behandlingen arbeider du sammen med en terapeut som er utdannet til å hjelpe mennesker med psykiske problemer. Vanligvis treffer du terapeuten en gang i uken over en periode på flere uker. Noen ganger må du kanskje treffe terapeuten oftere. Behandlingstimene varer normalt i 45-50 minutter. 

Kognitiv adferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling hvor du og terapeuten sammen forsøker å endre måten du tenker og handler på. Et eksempel på en negativ tanke kan være at du tenker "jeg kan komme til å krasje bilen" hver gang du ønsker å kjøre bil. Eller hvis du hver gang telefonen ringer tenker at "noen har dødd."

I kognitiv adferdsterapi lærer du å endre negative tankemønstre og hvordan du kan erstatte disse med nye mer positive tanker. Hvis du for eksempel bekymrer deg ofte med tanker som "sjefen min synes jeg er håpløs", så vil du i terapi undersøke hvor sannsynlig denne påstanden er og erstatte tanken til for eksempel "jeg må være god i jobben min, jeg har aldri blitt sagt opp, mine kolleger liker meg, og jeg overholder alltid tidsfrister".

Psykomotorisk fysioterapi

Psykomotorisk fysioterapi innebærer å gjøre øvelser for å slappe av i musklene. Ved noen av øvelsene skal du slappe av i muskelgrupper, som musklene i skuldrene og nakken. I andre øvelser avspenner du hele kroppen. Når kroppen slapper av, opplever en også å slappe av psykisk. Du kan bli vist hvordan pusteøvelser kan hjelpe deg til å slappe av og hvordan du kan ta fantasien til hjelp for å slappe av (visualisering). Du kan øve på disse teknikkene hjemme.

Noen medisiner virker hurtig og gjør at du raskt føler deg bedre dersom angsten din er svært ille. Andre brukes til å behandle angst på lang sikt.

Antidepressiva

Antidepressiva kan bidra til å redusere angst, hjelpe deg å sove bedre, og bidra til at du føler deg mer avslappet sammen med andre mennesker. Men det tar minst tre uker før de begynner å virke. Midler som ofte brukes til behandling av angst er paroxetin, escitalopram og imipramin.

Personer som er overdrevent bekymret, vil ofte også være overdrevent bekymret for bivirkninger av legemidler. Det utgjør en egen utfordring i seg selv. Legen kan imøtekomme bekymringen med å starte behandlingen med en lav dose og eventuelt trappe opp behandlingen i samråd med pasienten.

Noen pasienter blir trøtte av antidepressiva i begynnelsen av behandlingen. Dersom det vedvarer kan man vurdere å ta legemiddelet om kvelden. Noen ganger kan de være årsak til fall, kvalme og seksuelle problemer. Dersom antidepressiva hjelper mot angsten vil du vanligvis ta medikamentene i minst seks måneder.

Benzodiazepiner

Legemidler som kalles benzodiazepiner, (diazepam og oxazepam) virker raskt. De kan hjelpe deg til å slappe av og føle deg mindre bekymret. Legemiddelet er sterkt avhengighetsdannende og skal derfor ikke brukes i mer 7-10 dager sammenhengende.  Noen føler seg døsige når de bruker slike legemidler. I tillegg kan du få konsentrasjonsproblemer og vanskeligheter med å huske ting. Du bør ikke bruke benzodiazepiner hvis du er gravid.

Hydroxizin

Blir angsten plutselig mye verre, kan du få et legemiddel som kalles hydroxizin. Legemiddelet virker i løpet av få timer og kan hjelpe deg å føle deg roligere og mer avslappet. Behandlingen med hydroxizin kan gjøre at du føler deg døsig. Legen vil vanligvis kun forskrive hydroxizin for et par uker.

Pregabalin

Pregabalin kan hjelpe deg til å føle deg mindre engstelig. Men det ser ut til å ta omkring fire uker før det virker. Legemiddelet kan forårsake milde bivirkninger som for eksempel svimmelhet og trøtthet, hodepine og munntørrhet.

Buspiron

Buspiron kan redusere angst og frykt og hjelpe deg å sove bedre. Denne medisinen kan også hjelpe mot fysiske symptomer som svetting. Det tar omkring seks uker før medisinen begynner å virke. Det kan hende at du føler deg slapp og svimmel. Dersom du nylig har blitt behandlet med benzodiazepiner, er det mulig at medisinen ikke fungerer så godt.

Arbeidet er ikke over når du avslutter terapien. Det er meningen at samtalebehandling skal lære deg å hjelpe deg selv. Opplever du at de negative tankemønstrene kommer tilbake, kan du være din egen terapeut.

Du kan også bruke det du har lært om avslapning. Dette er en god tilnærming for personer som ønsker å hjelpe seg selv til å bli friskere.

Legen din kan foreslå at du deltar i en lokal støttegruppe for mennesker med angst. Å dele følelsene dine med andre kan hjelpe deg til å håndtere angsten og til å komme videre i livet.

​Målet med terapi er å mestre angsten, men det betyr ikke at alle bekymringer blir borte. Andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) blir som oftest også bedre.