Vanlige symptomer på angst er:

• Overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting.
• Bekymringene har vedvart nesten eller hver dag, de siste seks månedene.
• Bekymringen kretser rundt flere ting på en gang, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg.
• Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver.

Tar bekymringene overhånd blir det vanskelig å utføre daglige aktiviteter og å leve livet ditt slik du ønsker. Kanskje er du så engstelig at du ikke tør å kjøre bil, eller du bekymrer deg for å kjøre deg bort. Noen unngår å gå ut, fordi de frykter at noe skal skje med hjemmet deres.

For at du skal bli diagnostisert med en angstlidelse, må du i tillegg til vanlige angstsymptomer ha minst tre av disse plagene:

• Du føler deg rastløs og greier ikke å slappe av
• Du blir lett sliten
• Du er ute av stand til å konsentrere deg
• Du føler deg irritabel
• Musklene er anspente
• Du sover dårlig

Fysiske symptomer

Angst kan også gi fysiske symptomer, som for eksempel kalde, klamme hender, tørr munn, eller du føler deg syk. Du kan få diaré, hjertebank (hjertet slår raskere enn normalt), hodepine eller bli kortpustet. Disse symptomene kan være svært skremmende, men er sjelden tegn på noe alvorlig.

Både samtaleterapi og legemidler kan hjelpe mot generalisert angstlidelse, også i kombinasjon. Hvilken behandling som passer best, vil variere fra person til person.

Samtaleterapi

Samtalebehandling ser ut til å fungere bra mot angst. En behandlingsmetode som ofte er brukt er kognitiv adferdsterapi, men mange har også nytte av psykoterapi.

Fungerer behandlingen vil symptomene avta og du vil føle deg roligere. Behandlingen virker ikke umiddelbart, og det krever at du må øve på det du lærer i terapien hjemme.

I behandlingen arbeider du sammen med en terapeut, vanligvis en gang i uken over en periode på flere uker. Avhengig av alvorlighetsgraden må du kanskje treffe terapeuten oftere. En terapitime varer normalt i 45-50 minutter. 

Kognitiv adferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling hvor du og terapeuten sammen forsøker å endre måten du tenker og handler på.

Et eksempel på en negativ tanke kan være at du tenker "jeg kan komme til å krasje bilen" hver gang du ønsker å kjøre bil. Eller hvis du hver gang telefonen ringer tenker at "noen har dødd." I kognitiv adferdsterapi lærer du å endre negative tankemønstre og hvordan du kan erstatte disse med nye mer positive tanker.

Hvis du for eksempel bekymrer deg ofte med tanker som "sjefen min synes jeg er håpløs", så vil du i terapi undersøke hvor sannsynlig denne påstanden er og erstatte tanken til for eksempel "jeg må være god i jobben min, jeg har aldri blitt sagt opp, mine kolleger liker meg, og jeg overholder alltid tidsfrister".

Det er flere typer legemidler du kan bruke mot angst. Behandlingen avhenger av flere ting, som for eksempel:

• Hvor alvorlige symptomene er
• Type symptomer
• Om du har en tilleggssykdom, som for eksempel depresjon
• Om du bruker andre legemidler som kan ha en negativ påvirkning
• Om du er gravid eller planlegger å bli gravid. Noen av legemidlene som brukes mot angst er ikke trygge under graviditet.
• Mulige bivirkninger

Noen legemidler virker hurtig og gjør at du raskt føler deg bedre dersom angsten er svært ille. Andre brukes til å behandle angst på lengre sikt.

Antidepressiva

Antidepressiva kan bidra til å redusere angstsymptomene og hjelpe deg å sove bedre. Det gjør at mange føler seg bedre og er mer avslappet sammen med andre mennesker.

Det kan ta opptil tre uker før antidepressiva begynner å virke, og du må vanligvis ta legemidlene i minst seks måneder. Antidepressiva kan gi bivirkninger som tretthet, svimmelhet, kvalme og seksuell dysfunksjon.  

Legemidlene benzodiazepiner (diazepam og oxazepam) gir rask virkning mot angst. De er sterkt avhengighetsdannende og skal derfor ikke brukes i mer enn 7-10 dager sammenhengende. Vanlige bivirkninger er døsighet, konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse. Du bør ikke bruke benzodiazepiner hvis du er gravid.

Epilepsimidler kan noen ganger bli brukt mot angst, men brukes langt sjeldnere enn antidepressiva. De brukes vanligvis for å forebygge epileptiske anfall og kan gi alvorlige bivirkninger.

Antipsykotika er andre legemidler som kan ha effekt på angst og gi bedre søvnkvalitet. Legemidlene brukes vanligvis i lave doser ved angst i motsetning til mot psykoser.

Opplever du at de negative tankemønstrene kommer tilbake, kan du være din egen terapeut. Du kan også bruke det du har lært om avslapning i terapien. Dette kan være en god tilnærming for personer som ønsker å hjelpe seg selv til å bli friskere.

Noen opplever at fysisk aktivitet kan hjelpe mot angstsymptomer. Har du et høyt alkoholinntak, kan det hjelpe å kutte ned på dette. Det samme gjelder for koffein.

God søvnhygiene kan hjelpe mot angst. Eksempler på god søvnhygiene er å:  

• Unngå å spise eller drikke alkohol før sengetid. Det samme gjelder for koffeinholdige drikker.
• Unngå å sove på dagtid
• Trene regelmessig
• Sørge for at soverommet ditt er et behagelig og avslappende sted
• Unngå å se på TV eller andre elektroniske enheter med skjerm (som for eksempel nettbrett eller smarttelefoner) i sengen

Noen får god hjelp i lokal støttegruppe for personer med angst, eller i lignende grupper på nett. Å dele følelsene dine og høre andres historier kan bidra til at du håndterer angsten bedre og føler deg mindre alene.

Enkelte behandlingsalternativer har blitt testet på barn. Vi vet at kognitiv atferdsterapi og noen antidepressiva har effekt, men antidepressiva kan ha alvorlige bivirkninger hos barn, og blir derfor sjelden brukt.

​Legemidler er generelt ikke anbefalt under graviditeten, og spesielt ikke i de første tre månedene av svangerskapet (første trimester). Samtalebehandling er derfor førstevalget. Dersom behandlingen ikke gir ønsket effekt finnes det noen legemidler som er tryggere enn andre.

Meditasjon, selvhjelpsmateriale (som bøker og nettsteder) og avslappingsteknikker kan også være nyttige.

Blir du gravid når du bruker legemidler mot angst, bør du raskt fortelle det til legen din. Sammen kan dere finne best mulig behandling under graviditeten.

​Mange får god hjelp til å mestre angsten ved hjelp av terapi. Det betyr ikke at alle bekymringene blir borte, men de bør ikke hindre deg i livsutfoldelse i hverdagen.