Væske i mellomøret - sekretorisk otitt

Væske i mellomøret oppstår ofte hos barn etter en ørebetennelse eller en forkjølelse. Det vanligste symptomet er nedsatt hørsel. Tilstanden går ofte over av seg selv, men vedvarer den finnes det behandling.

Foto: Andersonrise / Mostphotos (illustrasjonsbilde)

​​​​​​​​Mellomøret er den delen av øret du finner like bak trommehinnen. Dette rommet er vanligvis fylt med luft. Slik kan de tre knoklene som finnes her bevege seg fritt og overføre lydsignaler fra trommehinnen til det indre øret. I det indre øret omdannes signalene til nerveimpulser som går til hjernen.

Har du væske i mellomøret betyr det at øret fylles med væske. Ofte skjer dette etter en infeksjon i ører eller øvre luftveier. Væsken ligner tykt slim. Derfor kalles tilstanden på engelsk “glue ear”. Væsken kan forhindre at trommehinnen og de tre knoklene i mellomøret beveger seg fritt. Dette fører igjen til at lydsignalet svekkes og hørselen blir midlertidig nedsatt.

Væske i mellomøret er en ganske vanlig tilstand som kan oppstå i ett eller i begge ører. Rundt 4 av 10 barn får problemet i begge ører.

Symptomer på sekretorisk otitt

​Dårlig hørsel er det vanligste symptomet. Du kan også merke at barnet ditt:
  • Skrur opp lyden på elektriske apparater, som for eksempel TV
  • Ikke forstår hva du sier uten å se på munnen når du snakker
  • Ikke får med seg hva som skjer rundt seg
  • Er overaktiv
  • Spør “hva sa du?” oftere enn vanlig
  • Snakker høyere enn vanlig
  • Snakker mindre enn vanlig
  • Uttaler ord feil og utydelig
  • Sakker akterut i forhold til andre barns språkutvikling

Dårlig hørsel kan ha flere årsaker, men sekretorisk otitt er den vanligste hos barn. Dersom du opplever at barnet ditt ikke hører godt, bør du oppsøke fastlegen.

Behandling ved sekretorisk otitt

Diagnose

Hos fastlegen vil legen undersøke ørene med et medisinsk instrument som heter otoskop. Noen ganger er det også behov for å teste hvor godt trommehinnen fungerer.

Legen kan benytte seg av en test som heter tympanometri, som måler hvordan øret reagerer på lyd og forskjellige trykk. Dette kan gi en pekepinn på om barnet har væske i mellomøret. Noen ganger er det behov for en hørselstest.

Behandling

Leger anbefaler vanligvis en “vent-og-se”-strategi i begynnelsen. I vent-og-se-perioden vil legen følge opp barnet med kontroller og se an utviklingen. Dersom væsken ikke forsvinner fra mellomøret, og barnet har et hørselsproblem i begge ører, kan barnet henvises til en spesialist.

Har barnet ditt Downs syndrom eller en annen tilstand som øker sjansen for tale, språk eller læringsproblemer kan legen henvise straks.

Spesialisten vurderer om det bør gjøres et lite inngrep. Legen vil da legge inn et dren i trommehinnen slik at luft kan strømme inn i mellomøret og hindre at væsken hoper seg opp. Drenet faller ofte ut etter 12 måneder, men det er ikke sikkert at man trenger å sette inn et nytt dren.

Dren kan forhindre hørselstap til barnet vokser av seg sekretorisk otitt. Hvor mye hørselen bedres ved en operasjon varierer imidlertid mye fra barn til barn.

Annen behandling

Det er blitt forsket på om legemidler som nesespray med steroider, antibiotika, antihistaminer og slimløsende midler har effekt, men dokumentasjonene er ikke bra nok til å si dette med sikkerhet.

Se ventetider og velg behandlingssted

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.

Når blir barnet bra av sekretorisk otitt?

Mange barn med sekretorisk otitt blir bedre innen tre måneder uten behandling. Noen barn, spesielt yngre, opplever imidlertid at tilstanden varer mye lenger.

Selv om væsken forsvinner fra mellomøret kan tilstanden komme tilbake.

Dersom barnet er plaget med væske i mellomøret over lengre perioder kan dette påvirke utviklingen av tale- og språkferdigheter.

Jo yngre barnet er, jo større er sannsynligheten for flere ørebetennelser med påfølgende sekretorisk otitt. Barn vokser vanligvis av seg denne tilstanden når de blir eldre. Sekretorisk otitt er uvanlig etter seksårsalderen.