Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Bihulebetennelse

Bihulebetennelse kan være svært smertefullt, men går som regel over av seg selv. Hvis symptomene ikke forsvinner, finnes det behandling som hjelper.

Ung mann med bihulebetennelse
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Bihulene er små luftfylte rom på innsiden av hodeskallen. De finnes i kinnbena, bak og mellom øynene og i pannen. Bihulene produserer slim som vanligvis renner ut gjennom åpninger til nesen. 

Ved bihulebetennelse er bihulene betente og hovne. Dette skjer når åpningene til nesen blokkeres slik at slimet ikke kan renne ut. Oftest er det bihulene i kinnene som rammes. Bihulebetennelse kan vare lenge. Varer den over 3 måneder kalles det kronisk bihulebetennelse. 

​Bihulebetennelse kan også opptre som kortvarige anfall som varer fire uker eller mindre. Dette kalles akutt bihulebetennelse.

Symptomer ved bihulebetennelse

​Ofte oppstår bihulebetennelse etter en virusinfeksjon, slik som forkjølelse eller influensa​. Høysnue og andre allergier kan også forårsake bihulebetennelse. Dersom bihulebetennelsen varer lengre enn en uke, kan det skyldes en bakteriell infeksjon.

Denne informasjonen omhandler behandling ved akutt bihulebetennelse, som er den vanligste typen.​

Bihulebetennelse kan være veldig smertefullt. Symptomene oppstår gjerne i det du blir bedre av en annen infeksjon. Hvis nesen kjennes tett, kan det misoppfattes som forkjølelse.

Ved bihulebetennelse er følgende symptomer like vanlig som nesetetthet:

  • Feber

  • Smerter i pannen, overkjeven, tennene, kinnene eller rundt øynene

  • Tap av smakssans

  • Hodepine som forverres når du lener deg fremover (den kan starte når du står opp om morgenen)

  • Tannsmerter eller smerter når du spiser

  • Store mengder grønt eller gult slim i nesen

  • Nedsatt allmenntilstand

  • Sår hals forårsaket av slimet som renner fra nesen og ned i svelget

Legen vil vanligvis kunne diagnostisere en bihulebetennelse ut fra symptomene. Hvis bihulebetennelsen er uvanlig kraftig eller tilbakevendende, kan det bli nødvendig å henvise deg til røntgen/CT undersøkelse eller ørenesehalsspesialist.​

Behandling ved bihulebetennelse

​Bihulebetennelse går oftest over uten behandling. Reseptfrie smertestillende som paracetamol eller ibuprofen kan lindre smertene. Dersom symptomene er veldig alvorlige eller vedvarer over en uke, bør lege kontaktes.

Nasale steroider

Det finnes mange ulike steroidsprayer. Noen av de vanligste er budesonid, flutikason, mometason og triamcinolon. Sprayen inhaleres gjennom nesen en eller to ganger daglig. De er laget for å redusere betennelsen i nesen. Noen pasienter kan lettere få hodepine eller neseblødning med denne behandlingen.

En stor studie viste at personer som brukte en steroidspray i 15 dager hadde en forbedring av symptomene, sammenlignet med personer som brukte en spray uten medisin. Men forbedringen var ganske beskjeden.

Slimhinneavsvellende legemidler

Slimhinneavsvellende midler finnes i pilleform, som nesespray og dråper. Formålet er å åpne en tett nese, slik at du puster lettere. Vanlige slimhinneavsvellende midler i Norge er phenylpropanolamin, oksymetazolin, og xylometazolin. Disse legemidlene anbefales ikke til alle. Hvis du har hjertelidelse, diabetes eller en stoffskiftesykdom, bør lege rådspørres før bruk av slike legemidler. Slimhinneavsvellende nesespray bør ikke brukes i mer enn en uke. Ved lengre bruk kan nesetettheten forverres etter avsluttet behandling.

Antihistaminer

Antihistaminer brukes ofte mot høysnue og andre allergier. Noen kan kjøpes reseptfritt, andre krever resept fra legen. De finnes som tabletter, mikstur eller i dråpeform. Noen eksempler er cetirizin, loratadin og deksklorfeniramin. Enkelte antihistaminer kan gjøre deg søvnig, noe som er viktig å ta hensyn til ved betjening av maskiner og kjøring av bil. Det er ikke vanlig å bruke dette mot bihulebetennelse i Norge.

Det finnes reseptfrie medisiner på apoteket som av og til brukes mot bihulebetennelse, men det finnes ikke nok god forskning som vurderer effekten av disse behandlingsformene. Det er derfor ikke mulig å si om de virker eller ikke.

Andre behandlingsformer

Antibiotika brukes ikke ofte mot bihulebetennelse. Leger forordner antibiotika kun ved alvorlig bihulebetennelse som er forårsaket av bakterier. Antibiotika kan ha bivirkninger som magebesvær, diaré og enkelte ganger oppkast.

Noen synes det er effektivt å inhalere damp for å åpne tette bihuler, men det er en risiko for skåldingsskader. Et annet alternativ er å rense nesen med saltvannsspray. Noen synes det hjelper mot tette bihuler, men det finnes ikke forskning som dokumenterer dette.​

Hva er prognosen?

Omtrent to tredjedeler av de som får akutt bihulebetennelse blir bra uten noen behandling. Noen får gjentatte bihulebetennelser. Det er også mulig å utvikle kronisk bihulebetennelse. Dersom det skjer, bør lege kontaktes. Det kan bli behov for henvisning til spesialist og videre undersøkelser og behandling. 

Bihulebetennelse kan forårsake alvorlige problemer som påvirker hjernen og øynene, men det er svært sjelden. Lege bør kontaktes umiddelbart ved sterk hodepine, stiv nakke, hvis det er smertefullt å se på lys, ved dobbeltsyn eller døsighet og forvirring.