Stressinkontinens

Lekker du urin når du nyser, ler eller trener, er stressinkontinens mest sannsynlig årsaken.

Stressinkontinens fører til lekkasje av urin ved latter, trening ol.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Stressinkontinens oppstår vanligvis når musklene som skal holde åpningen i blæren lukket, blir svekket. Blæren tåler ikke ekstra press, som f.eks et nys og urin lekker ut. Musklene som vanligvis er berørt ved stressinkontinens kalles bekkenbunnsmuskelatur.

Den vanligste årsaken til stressinkontinens hos kvinner er fødsel. Stressinkontinens rammer også oftere røykere, personer som sliter med forstoppelse og personer med betydelig overvekt.

Ikke alle kvinner med litt inkontinens synes at det er et problem, men mange synes det er besværlig.

Tegn på stressinkontinens

Symptomene på stressinkontinens er at du lekker urin når det er ekstra press på blære og musklene rundt. Dette skjer ofte når du

  • hoster
  • nyser
  • ler
  • mosjonerer
  • løfter ting

Urinlekkasjen trenger ikke å være stor, men det skjer raskt. Hvis du er plaget av disse symptomene, bør du oppsøke lege.

Det er vanligvis lett for legen å stille rett diagnose. Legen vil likevel stille deg spørsmål og utføre tester for å finne ut hva som er årsaken til symptomene.

Det finnes ulike typer inkontinens og det er viktig å sjekke ut hvilke type du har. En plutselig og sterk vannlatingstrang som kommer brått, uten at du klarer å kontrollere det, kalles hastverkslekkasje/urge-inkontinens. Hastverklekkasje kommer som følge av en overaktiv blære og krever en annen type behandling enn stressinkontinens.

Behandling med bekkenbunnstrening

Leger og annet helsepersonell vil vanligvis instruere deg i bekkenbunnsøvelser. Det finnes noen veldig enkle øvelser som fungerer godt. Behandling kan hjelpe, selv om du har hatt symptomer i noen år. Det er aldri for sent å få hjelp.

Bekkenbunnstrening

Seks av ti kvinner holder seg tørr eller lekker mindre etter at de har gjort bekkenbunnsøvelser hver dag i ca. 16 uker.

Dersom du ikke vet hvor disse musklene er, kan disse rådene være til hjelp:

  • Prøv å stoppe urinstrålen med musklene når du sitter på toalettet. Hvis du klarer dette, har du funnet de riktige musklene.
  • Forestill deg at du prøver å hindre at du slipper ut luft, og klem sammen musklene.
  • Legg deg ned og stikk fingeren forsiktig inn skjeden din. Deretter presser du sammen musklene som om du prøver å stoppe urin fra å komme ut. Merker du at det strammer seg rundt fingeren, har du funnet de riktige musklene
  • Er du usikker, spør legen eller fysioterapeut om hjelp til å finne disse musklene.

Treningsråd for bekkenbunnsmuskulaturen

Trekk opp musklene i bekkenbunnen og hold mens du teller til fire, så slapper du av like lenge.

  • Gjenta dette ti til 15 ganger hver gang du trener. Tren deg opp til å holde hver sammentrekning i seks sekunder, åtte sekunder, og deretter ti sekunder.
  • Gjør disse øvelsene i fem minutter minst to eller tre ganger om dagen i forskjellige posisjoner: liggende, sittende, og stående.
  • Du kan gjøre disse øvelsene hvor og når som helst, for eksempel foran TV. Øvelsene krever konsentrasjon, spesielt i begynnelsen.

Synes du det er vanskelig å gjøre bekkenbunnsøvelser, kan det være aktuelt å prøve elektrisk stimulering eller vaginale kjegler. Ved elektrisk stimulering setter behandler en sonde i eller i nærheten av skjeden. Den elektriske strømmen vil passere gjennom bekkenbunnsmusklene og gjøre musklene strammere. Du skal ikke føle smerte, men noen opplever irritasjon i skjeden. Hvis du er komfortabel med å bruke maskinen selv, kan du gjøre dette hjemme. Vanligvis holder det med 20-60 minutter om dagen i ca. tre uker.

Vaginale kjegler er plastkjegler som veier mellom 20-100 gram. Du setter den letteste kjeglen inn i skjeden med den store enden opp. Hold kjeglen i skjeden i 15 minutter, to ganger om dagen. Når du klarer dette, prøver du med en tyngre kjegle. Ca. to tredjedeler av kvinnene som bruker kjegler har sjeldnere lekkasjer enn før, men mange synes de er vanskelige å bruke. Kjegler kan gi smerte eller betennelse i skjeden. 

Behandling av stressinkontinens med medisiner

Har du store plager, kan legemiddelet duloksetin lindre plagene. Duloksetin tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) og brukes vanligvis i behandling av depresjon, men har vist effekt på stressinkontinens. 

Duloksetin kan gi ubehagelige bivirkninger som kvalme, diaré, hodepine, svimmelhet og munntørrhet. Mange velger halv dose den første måneden og opplever mindre bivirkninger. En mer alvorlig bivirkning er at legemiddelet kan gi selvmordstanker, spesielt i begynnelsen. Merker du endring i stemningsleie eller at du får tanker som bekymrer deg, er det viktig at du kontakter lege.

Har du leverskade bør du ikke ta duloksetin. Du bør heller ikke drikke alkohol mens du bruker legemiddelet. Det er også viktig at du rådfører deg med lege før du slutter å ta duloksetin. Bråstopp kan føre til plagsomme bivirkninger.

Duloksetin kan være farlig hvis du allerede tar enkelte medisiner for migrene, kalt triptaner. Du bør aldri ta duloksetin hvis du tar et antidepressiv som heter monoaminooksidasehemmer (MAO-hemmer). Dette kan være farlig. Informer alltid legen din om legemidlene du bruker, før du tar de sammen med andre legemidler.

Kirurgisk behandling ved stressinkontinens

Dersom ingen annen behandling har hjulpet, kan kirurgi være en løsning. Det finnes mange forskjellige typer operasjoner som løfter åpningen av blæren oppover.