Stressinkontinens hos kvinner

Lekker du urin når du nyser, ler eller trener, er stressinkontinens mest sannsynlig årsaken.

Stressinkontinens fører til lekkasje av urin ved latter, trening ol.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Stressinkontinens oppstår vanligvis når musklene som skal holde åpningen i blæren lukket, er svekket. Blæren tåler ikke ekstra press, som for eksempel et nys, uten at urin lekker ut.

Musklene som vanligvis er berørt ved stressinkontinens er:

  • Bekkenbunnsmuskulatur. Disse musklene støtter opp om blæren og utgjør den muskulære bunnen av bekkenet.
  • Blærens lukkemuskel. Denne muskelen sitter rundt urinrøret og fungerer som en ventil og styrer urinen fra blæren og inn i urinrøret. Når muskelen åpnes strømmer urinen ut av blæren.  

Den vanligste årsaken til stressinkontinens hos kvinner er følgene av en fødsel. Stressinkontinens rammer også oftere kvinner som:

  • røyker
  • er i overgangsalderen
  • sliter med forstoppelse
  • drikker koffeinholdige drikker
  • driver med anstrengende aktiviteter, som for eksempel vektløfting
  • er betydelig overvektig

Leger anbefaler vanligvis livsstilsendringer og enkle bekkenbunnsøvelser før de de vurderer behandling med legemidler eller operasjon.

Symptomer på stressinkontinens

Symptomene på stressinkontinens er at du lekker urin når det er ekstra press på blæren og musklene rundt. Dette skjer vanligvis når du:

  • hoster
  • nyser
  • ler
  • mosjonerer
  • løfter ting

Urinlekkasjen trenger ikke å være stor, men det skjer raskt. Dersom du har urinlekkasje, bør du oppsøke lege.

Det er vanligvis lett for legen å stille riktig diagnose, men legen vil likevel stille deg noen spørsmål og utføre tester for å:

  • utelukke andre årsaker til urinlekkasje
  • finne ut hvilken type inkontinens du har

Opplever du en plutselig og sterk vannlatingstrang som kommer brått, uten at du klarer å kontrollere det, kalles dette hastverkslekkasje/urge-inkontinens. Hastverkslekkasje kommer som følge av en overaktiv blære og krever en annen type behandling enn stressinkontinens. Mange har en blanding av begge typene.   

Livsstilsendringer som kan hjelpe

Ved hjelp av enkle livsstilsendringer vil du ofte merke at stressinkontinensen blir bedre. Du bør blant annet vurdere å unngå:

  • koffeinholdige drikker
  • at væskeinntaket blir for høyt
  • trening med vekter
  • røyking
  • høyt alkoholinntak
  • overvekt

Sliter du med forstoppelse, kan behandling for dette gjøre stressinkontinensen bedre.

Behandling med bekkenbunnstrening

Bekkenbunnstrening styrker bekkenmusklene og gir svært gode resultater for de fleste som klarer å trene regelmessig. Treningen består av gjentatte knipeøvelser som du må gjøre hver eneste dag.  

Trekk opp musklene i bekkenbunnen og hold mens du teller til fire, så slapper du av like lenge. Gjenta dette 10 til 15 ganger hver gang du trener. Tren deg opp til å holde hver sammentrekning i seks sekunder, åtte sekunder, og deretter ti sekunder. Gjør disse øvelsene i fem minutter minst to eller tre ganger om dagen i forskjellige posisjoner: liggende, sittende, og stående. Du kan gjøre disse øvelsene hvor og når som helst, for eksempel foran TV. Øvelsene krever konsentrasjon, spesielt i begynnelsen.

Dersom du ikke vet hvor disse musklene er kan disse rådene være til hjelp:

  • Prøv å stoppe urinstrålen med lukkemuskelen når du sitter på toalettet. Hvis du klarer dette, har du funnet de riktige musklene.
  • Forestill deg at du prøver å hindre at du slipper ut luft, og klem sammen musklene.
  • Legg deg ned og før fingeren forsiktig inn i skjeden din. Deretter presser du sammen musklene som om du prøver å stoppe urin fra å komme ut. Merker du at det strammer seg rundt fingeren, har du funnet de riktige musklene.

Er du fremdeles usikker på hvor du finner bekkenbunnsmusklene kan du spørre legen eller en fysioterapeut om hjelp.

Biofeedback og elektrisk stimulering

Synes du det er vanskelig å gjøre bekkenbunnsøvelser kan du prøve biofeedback eller elektrisk stimulering.

Biofeedback lærer deg hvor bekkenbunnsmusklene er og hvordan du gjør bekkenbunnsøvelser på riktig måte. En sykepleier eller fysioterapeut har et apparat som kan føres inn i skjeden eller i rektum. Du vet at du gjør øvelsen riktig når du hører en lyd eller et bilde vises på skjermen.

Ved elektrisk stimulering setter behandler en sonde i eller i nærheten av skjeden. Den elektriske strømmen vil passere gjennom bekkenbunnsmusklene og gjøre musklene strammere. Du skal ikke føle smerte, men noen opplever irritasjon i skjeden. Hvis du er komfortabel med å bruke maskinen selv, kan du gjøre dette hjemme. Vanligvis holder det med 20-60 minutter om dagen i ca. tre uker.

Behandling med legemidler

I Norge brukes legemidler lite mot stressinkontinens. De fleste vil foretrekke kirurgi, dersom de ikke kommer til målet med bekkenbunnstrening. I andre land prøves behandling med legemidler.

Pseudoefedrin er vanligvis det første legemiddelet som prøves. Dette legemidlet brukes ofte mot tett nese, men kan også hjelpe mot stressinkontinens.

Et annet alternativ mot inkontinens er legemiddelet imipramin som tilhører legemiddelgruppen trisykliske antidepressiva. Leger forskriver også noen ganger legemiddelet duloksetin som er et antidepressiva (selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere).

Etter overgangsalderen produserer kroppen mindre østrogen enn før. Dette bidrar blant annet til at bekkenmuskulaturen svekkes. I noen tilfeller kan østrogenbehandling i form av krem, ring eller vaginale tabletter anbefales til kvinner som er ferdig med overgangsalderen.

Legemidlene kan gi bivirkninger. Spør derfor legen din om fordeler og ulemper med legemiddelbehandling før du begynner.

Kirurgisk behandling ved stressinkontinens

​Det finnes flere typer operasjoner. En gynekolog kan gi informasjon om hva som passer best for deg.

Det er mange forskjellige måter å utføre disse operasjonene på. Det vanligste inngrepet er å sette et bånd rundt urinrøret (TVT behandling). Inngrepet er lite og skjer i lokalbedøvelse, og du kan reise hjem samme dag.

Et annet alternativ er å injisere en slags gel inn i vevet rundt urinrøret og blærehalsen for å øke trykket rundt urinrøret.

Det finnes også noe som kalles uretraplugg som kan redusere lekkasje.