Sengevæting

Mange barn tisser på seg om natten, men de fleste vokser det av seg. Opplever du at barnet ditt plages av dette, eller at du som pårørende bekymrer deg, kan du oppsøke lege.

Sengevæting er vanlig blant små barn.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Noen barn kan bli triste eller føle seg flaue når de væter sengen. Derfor er det viktig at barnet får støtte og ikke blir møtt med sinne eller erting.  

Sengevæting er ikke farlig, men kan en sjelden gang skyldes diabetes, urinveisinfeksjon eller et problem med urinveiene. Den medisinske termen for sengevæting er enurese.

Behandling ved sengevæting

De fleste barn slutter å tisse i sengen av seg selv, men det finnes behandling som kan bidra til at sengevætingen opphører på et tidligere tidspunkt.  Noen få barn med sengevæting har treg mage (obstipasjon) - det vil si at de ikke har avføring mer enn en til to ganger i uken. Når avføringen samles opp i tarmen, kan det påvirke urinblæren. Ved behandling av obstipasjonen vil halvparten bli kvitt sengevætingen.

Råd mot sengevæting:

  • Begynner barnet å tisse i sengen når det har sluttet med bleier, anbefales nattbleier. Du kan prøve å la barnet bli helt bleiefritt igjen etter et par måneder.
  • Hjelp barnet å få gode toalettrutiner både på dag- og kveldstid. Dette betyr å minne og oppmuntre dem til å gå på do når de trenger det i løpet av dagen, uten at det oppleves som press. Om kvelden kan du prøve å venne barnet til å gå på toalettet før det legger seg. Er de engstelig for å gå på toalettet om natten, kan det hjelpe om det står litt lys på.
  • Du skal ikke la være å gi barnet drikke når det er tørst, men unngå å spørre dem rett før leggetid. 
  • Unngå å gi barnet sjokolade og koffeinholdige drikker som cola før leggetid.

Alarmmatte

Det finnes alarmmatter som vekker barnet hvis sengen blir våt. Hensikten er at barnet vekkes av alarmen og går på toalettet. Er behandlingen vellykket, vil barnet etter en stund slutte å tisse på seg om natten. Forskning viser at halvparten av barna som bruker alarmmatte slutter å tisse på seg i sengen, men det kan ta noen uker eller måneder før det skjer.

Barn som sover så tungt at de ikke våkner av alarmen, vil trenge en forelder til å vekke dem og følge dem til toalettet. Skal behandlingen ha effekt, må dette gjennomføres hver gang alarmen går av. Ulempen med alarm er at barn kan bli skremt og den kan slå seg på uten at sengen er våt. Behandling med alarmmatte bør alltid skje i samarbeid med barnet.

Legemiddelbehandling

Behandling med legemiddel skal aldri brukes av barn under fem år, og anbefales sjelden for barn under syv år. Legemiddelbehandling kan være et alternativ når andre behandlinger er forsøkt først, uten ønsket resultat.

Det vanligste legemiddelet som brukes mot sengevæting er desmopressin smeltetablet. Den virker på liknende måte som et naturlig hormon i kroppen. Hormonet virker slik at urinen blir mer konsentrert, og at mengden urin blir mindre.

Desmopressin virker raskt, men har ofte kortvarig effekt. Barnet vil sannsynligvis begynne å væte sengen igjen når det slutter å ta legemiddelet. Desmopressin kan derfor være nyttig ved overnattingsbesøk eller i ferier, men i det lange løp er nok effekten av alarmmatte bedre.

Enkelte barn kan få bivirkninger som hodepine og mageplager, men bivirkninger er sjeldne. Barn skal ikke ta desmopressin hvis det kaster opp eller har diaré. De skal heller ikke ha for mye drikke på kvelden under behandlingen. En sjelden gang kan desmopressin føre til anfall eller koma forårsaket av for mye væske i kroppen.

Hvis desmopressin ikke har effekt, skyldes dette ofte en overaktiv blære. Barnet bør derfor utredes for dette ved hjelp av tester. Det finnes legemidler som hjelper mot overaktiv blære.

Hva vil skje videre?

De fleste barn slutter å tisse i sengen, også uten behandling. Imidlertid vil 1 av 200 fortsatt oppleve sengevæting i voksen alder. Hvis sengevæting oppstår når barnet er blitt større, bør du oppsøke lege. Det kan bli aktuelt å undersøke barnet for blæreproblemer eller andre sykdommer.