Steiner som er under 10 millimeter i diameter, kan passere ut gjennom urinveiene uten behandling. Jo mindre de er, jo mer sannsynlig er dette. Det kan ta alt fra et par dager til fire uker. Prosessen kan fremskyndes ved å drikke rikelig med væske slik at urinstrømmen tar steinen med seg.
Sterke smertestillende legemidler er ofte nødvendig. I dag er ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDS) som diklofenak førstevalget. Dette legemiddelet gis som oftest som en injeksjon i en muskel eller som en stikkpille i endetarmen. Dette er fordi en tablett som svelges kan kastes opp igjen.
Ved sterk kvalme og oppkast finnes det kvalmestillende midler. Dersom smertene er voldsomme kan det bli aktuelt med morfinbehandling på sykehus. Har du infeksjon i tillegg, vil du få antibiotika.
Ved mindre sterke smerter uten tegn på infeksjon, er det naturlig å være hjemme i behandlingsperioden. Dersom du får nyrestein, kan du prøve å få tak i steinen ved å tisse gjennom et kaffefilter eller en finmasket sil. Selv små steiner kan du ta med til lege, som vil sende den inn til sykehuset for analyse, såkalt konkrementanalyse. Det påvirker rådgivingen og valg av eventuelle medisiner for å redusere risiko for nye tilfeller av nyrestein.
Kirurgisk behandling
Større steiner og andre steiner som ikke kommer ut av seg selv, krever behandling.
Her er fire behandlingsformer som har god effekt:
Sjokkbølgeterapi, også ekstrakorporeal sjokkbølgelitiotripsi (ESWL), knuser steinen til mindre biter. Bitene følger med urinen ut. Da er det ikke nødvendig med en operasjon. Behandlingen foregår enten mens du ligger i et badekar eller på et behandlingsbord. Du får lokalbedøvelse. Det kan hende det er nødvendig med flere behandlingsomganger for å knuse store og harde steiner. Faren for bivirkninger er liten, men det er en risiko for å få blødning, en urinveisinfeksjon eller steinfragmenter som setter seg fast i urinlederen i etterkant av behandlingen.
Hvis steinen sitter fast i urinlederen, kan det bli aktuelt å gjennomføre en ureteroskopi. Da lages det ikke noe snitt i huden, og hjemreise blir sannsynligvis samme dag. Behandlingen skjer under lokalbedøvelse eller i narkose. Legen fører et langt tynt instrument opp i urinrøret, videre inn i blæren og opp i urinlederne i retning nyren. Når instrumentet når frem til steinen, kan den brytes opp med sjokkbølger. Denne prosedyren har god effekt.
Dersom steinen er stor eller sitter problematisk til, er operasjon et alternativ. Operasjonen kalles en perkutan nefrolitiotomi. Behandlingene skjer i narkose, og som oftest er det aktuelt med innleggelse på sykehus. Kirurgen gir lokalbedøvelse og lager et lite snitt på ryggen. Så fører han en nål og et svært tynt rør inn i nyren for å fjerne steinen. Som alle andre operasjoner innebærer denne prosedyren en viss risiko for komplikasjoner. De vanligste er forstoppelse og infeksjoner.
Dersom steinen blokkerer urinpassasjen i urinlederen hender det at man legger inn et midlertidig dren i nyrebekkenet gjennom huden, eller en stent opp i urinlederen forbi det trange området.