Hovedsymptomet er smerter. Det kan være en dump smerte i ryggen og siden eller svært skarpe, takvise smerter.

Smerten kommer vanligvis plutselig og kan spre seg til magen og lysken.

Andre vanlige symptomer er:

• svette og sykdomsfølelse
• kvalme og oppkast
• hyppig vannlatingstrangsvie ved vannlating

Undersøkelse og diagnose

Legen vil gjøre urinanalyse og ta blodprøver for å se etter blod i urinen eller tegn på infeksjon. Ofte vil det være spor etter blod selv om det ikke sees med det blotte øyet.

Det vil være sterk mistanke om nyrestein ved sterke smerter i siden og blod i urinen. Det er vanlig å ta en CT (computertomografi) for å se hvor stor steinen er og hvor den befinner seg. Hvis bildeundersøkelsene ikke viser noen nyrestein, kan det være aktuelt med ytterligere utredning for å finne årsaken til smerten.

Nyrestein kan av og til oppdages på røntgenbilder ved en tilfeldighet.

Steiner som er under 10 millimeter i diameter, kan passere ut gjennom urinveiene uten behandling. Jo mindre de er, jo mer sannsynlig er dette. Det kan ta alt fra et par dager til fire uker. Prosessen kan fremskyndes ved å drikke rikelig med væske slik at urinstrømmen tar steinen med seg.​

Sterke smertestillende legemidler er ofte nødvendig. I dag er ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDS) som diklofenak førstevalget. Dette legemiddelet gis som oftest som en injeksjon i en muskel eller som en stikkpille i endetarmen. Dette er fordi en tablett som svelges kan kastes opp igjen.

Ved sterk kvalme og oppkast finnes det kvalmestillende midler. Dersom smertene er voldsomme kan det bli aktuelt med morfinbehandling på sykehus. Har du infeksjon i tillegg, vil du få antibiotika.

Ved mindre sterke smerter uten tegn på infeksjon, er det naturlig å være hjemme i behandlingsperioden. Dersom du får nyrestein, kan du prøve å få tak i steinen ved å tisse gjennom et kaffefilter eller en finmasket sil. Selv små steiner kan du ta med til lege, som vil sende den inn til sykehuset for analyse, såkalt konkrementanalyse. Det påvirker rådgivingen og valg av eventuelle medisiner for å redusere risiko for nye tilfeller av nyrestein.

Kirurgisk behandling​​

Større steiner og andre steiner som ikke kommer ut av seg selv, krever behandling.

Her er fire behandlingsformer som har god effekt:

Sjokkbølgeterapi, også ekstrakorporeal sjokkbølgelitiotripsi (ESWL), knuser steinen til mindre biter. Bitene følger med urinen ut. Da er det ikke nødvendig med en operasjon. Behandlingen foregår enten mens du ligger i et badekar eller på et behandlingsbord. Du får lokalbedøvelse. Det kan hende det er nødvendig med flere behandlingsomganger for å knuse store og harde steiner. Faren for bivirkninger er liten, men det er en risiko for å få blødning, en urinveisinfeksjon eller steinfragmenter som setter seg fast i urinlederen i etterkant av behandlingen.

Hvis steinen sitter fast i urinlederen, kan det bli aktuelt å gjennomføre en ureteroskopi. Da lages det ikke noe snitt i huden, og hjemreise blir sannsynligvis samme dag. Behandlingen skjer under lokalbedøvelse eller i narkose. Legen fører et langt tynt instrument opp i urinrøret, videre inn i blæren og opp i urinlederne i retning nyren. Når instrumentet når frem til steinen, kan den brytes opp med sjokkbølger. Denne prosedyren har god effekt.

Dersom steinen er stor eller sitter problematisk til, er operasjon et alternativ. Operasjonen kalles en perkutan nefrolitiotomi. Behandlingene skjer i narkose, og som oftest er det aktuelt med innleggelse på sykehus. Kirurgen gir lokalbedøvelse og lager et lite snitt på ryggen. Så fører han en nål og et svært tynt rør inn i nyren for å fjerne steinen. Som alle andre operasjoner innebærer denne prosedyren en viss risiko for komplikasjoner. De vanligste er forstoppelse og infeksjoner.

Dersom steinen blokkerer urinpassasjen i urinlederen hender det at man legger inn et midlertidig dren i nyrebekkenet gjennom huden, eller en stent opp i urinlederen forbi det trange området.

Nyresteinsbehandling er som oftest vellykket, men tilbakefall er ikke uvanlig. Etter et nyresteinsanfall er det cirka 50 prosent sannsynlighet for at et nytt vil forekomme innen fem år, og 80 prosent sjanse for å få nye nyrestein innen ti år.

Legen kan skrive ut legemidler for å forebygge visse former for nyrestein. Hvilken medisin som er aktuell er avhengig av steintypen. Ett eksempel er et vanndrivende middel (diuretika) for å redusere kalsiumnivået i urinen hvis steinen inneholdt kalsium. Ved for mye urinsyre i urinen brukes et medikament som kalles allopurinol.

Faren for ny steindannelse kan også påvirkes ved kostholdsendringer. Rådene vil variere avhengig av hvilken steintype du har.

Følgende tiltak kan redusere risikoen for flere nyrestein:

• Drikk mer enn to liter væske hver dag.
• Spis sunn og kalsiumholdig mat, men ikke ta kalsiumtilskudd om du har hatt kalsiumstein. Kalsiumrik mat er melk, melkeprodukter, erter og bønner, grønne grønnsaker, nøtter og benet fisk som sardiner og laks.
• Unngå salt.
• Spis grønnsaker. Grønnsaker gir mindre urinsyre. Unngå mye kjøtt.
• Hvis nyresteinen besto av kalsiumoxalat, kan det være en idé å redusere oxalatmengden i dietten. Det vil si å spise mindre sjokolade, rabarbra, nøtter, spinat, kaffe og te.
• Hvis nyresteinen besto av urinsyrekrystaller, bør du begrense inntak av skinn fra fugl, sild, ansjos og innmat (lever, nyrer, brissel og hjerne). Dette gjelder også pasienter som har kalsiumoksalatsteiner på grunn av høy urinsyre i blodet.

Kostholdsendringer virker imidlertid ikke for alle, og det finnes begrenset med forskning som dokumenterer virkningen. Snakk derfor med legen før en drastisk endring av matinntaket.