Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Skuldersmerter

En vond skulder er hemmende og slitsomt. Det kan være mange grunner til en vond skulder, for eksempel en ulykke. Legen din kan foreslå ulike behandlinger som kan gjøre ting bedre.

Fysioterapi kan hjelpe når du har en vond skulder.
Foto: Istockphoto

​Det finnes mange årsaker til skuldersmerter. En sene, det vil si et bånd som fester en muskel til en knokkel, kan bli klemt under benet i skulderen. En gjentatt bevegelse, for eksempel tunge løft, kan skade senene. Har du vært utsatt for en ulykke som skader skulderen, kan dette naturligvis gi skuldersmerter. Betennelse i leddene eller slimposer rundt skulderen kan også forårsake smerter.

Det finnes forskjellige typer betennelser i skulderen. Dersom du ikke bruker skulderen, for eksempel etter en skade, kan den lett stivne. Dette kalles frossen skulder (frozen shoulder). Frossen skulder kan også komme helt av seg selv.

Det finnes også andre sjeldne årsaker til skuldersmerter som ikke er omtalt i denne artikkelen.

Symptomer på skuldersmerter

​Skuldersmertene kan hindre deg i å utføre hverdagslige gjøremål, som for eksempel å kle på deg og spise. Hvis skulderen gjør vondt i mer enn seks uker, bør du oppsøke lege. Har du vært utsatt for en ulykke, bør du oppsøke lege straks. Er smertene imidlertid moderate, kan du se situasjonen an en ukes tid før du bestiller time.​​

Behandling av skuldersmerter

Det finnes flere behandlingsalternativer som kan hjelpe mot skuldersmerter. Du kan bli behandlet med legemidler, fysioterapi og noen ganger operasjon.​​​​

Legemidler

Smertestillende legemidler kan hjelpe mot skuldersmerter. Ibuprofen er et såkalt ikke-steroid anti-inflammatorisk middel, på engelsk forkortet NSAID. Slike legemidler kan redusere betennelsen og smertene. Ibuprofen kan du kjøpe reseptfritt, og leger kan også skrive ut sterkere former for NSAIDs. Det finnes også kremer og geléer med slike midler som kan smøres på skulderen.

NSAIDs kan gi bivirkninger som magesmerter, diaré, hodepine og svimmelhet. Store doser over lengre tid kan også øke risikoen noe for hjerteinfarkt og slag.

Paracetamol er en annen vanlig smertestillende medisin du får kjøpt reseptfritt. Paracetamol må du ikke ta i større doser enn det som står i pakningsvedlegget. Det kan skade leveren.

Noen ganger er det nødvendig med sterkere smertestillende, som tramadol eller kodeinholdige legemidler. Disse har morfinlignende virkning og bør ikke brukes over lengre tid, fordi de kan være avhengighetsskapende. De kan også være farlige ved bilkjøring.

Lokalbedøvelse​​

Et annet behandlingsalternativ kan være å sette en sprøyte med lokalbedøvelse i nervene rundt skulderen. Dette fungerer best dersom smertene skyldes leddgikt eller frossen skulder. Denne behandlingen kan gjøre deg svimmel, eller gi smerter og blåmerker ved stikkstedet.

Kortison​

Noen studier har vist effekt av kortisonsprøyter (injeksjoner) eller tabletter. Virkningen varer i noen uker, men over tid er det ikke stor forskjell på de som får slik behandling og de som ikke får det. Injeksjonene gir sjelden bivirkninger, men kan skade senen slik at den blir svak. Dette skjer imidlertid hos færre enn 1 av 100. Kortisonsprøyter er spesielt effektive ved akutte slimposebetennelser (bursitter).

Fysioterapi

Fysioterapi kan hjelpe mot kronisk senebetennelse. En studie viste at folk med seneproblemer hadde mindre smerter og bedre bevegelighet etter seks måneders behandling. Enkelte fysioterapeuter har prøvd laserbehandling og elektrisk stimulering. Noen studier har vist at laserbehandling i ti minutter, to eller tre ganger i uken, reduserte smertene, men det finnes ikke nok forskning til å si at elektrisk stimulering hjelper.

Sjokkbølgebehandling​

Sjokkbølgebehandling sender sterke lydbølger mot en langvarig senebetennelse med kalk i senen (kalsifisert tendinose), dersom man tror kalken irriterer. Sjokkbølgebehandling kan imidlertid være smertefullt. Du kan også få blødninger under huden. Kalk i senen kan også løses opp med injeksjonsbehandling eller fjernes kirurgisk.

Ultralyd​

Ultralyd har vært prøvd, men det er foreløpig lite forskning på effekten.

Saltvann​​​

Enda en behandlingsform er injeksjon av saltvann inn i leddet, eventuelt sammen med lokalbedøvelse og steroider. Da utvides leddkapselen, noe som avlaster og gir smertelindring. Denne behandlingen kalles hydrodilatasjon, men dette er ikke vanlig i Norge.

Akupunktur​​​

Noen har prøvd akupunktur eller injeksjoner med bedøvelsesmidler i skuldermusklene. Du kan også forsøke varme eller kalde poser på skulderen. Det er imidlertid lite forskning på dette.

​​​​​Kirurgi

Kikkhullskirurgi utføres gjennom små snitt i huden og ved hjelp av spesielle instrumenter. Denne teknikken kan hjelpe folk med skuldersmerter. Deler av benet høvles vekk slik at plassforholdene blir bedre i skulderen. Dette kalles artroskopisk dekompresjon. Det kan også gjøres ved hjelp av laser.

Du vil sannsynligvis være hemmet i skulderen i seks uker etter operasjon. Det kan ta flere måneder før du oppnår full kraft og bevegelighet.

En annen operasjonsmetode, kalt artroskopisk rotator-cuff-reparasjon, anvender stifter for å reparere avrevne sener.

Ved stor slitasje (artrose) i skulderleddet, vil kirurgen anbefale å sette inn et kunstig ledd (protese) – såkalt total skulderplastikk.

Åpen kirurgi kan også være et alternativ i stedet for kikkhullskirurgi. Dette er den tradisjonelle måten å operere på.  Kirurgen lager da et større snitt i huden og bruker vanlige operasjonsredskaper. Dette virker like godt som kikkhullskirurgi, men det kan ta lengre tid å komme seg etter en slik operasjon. Fysioterapi virker også ofte vel så bra som operasjon.

Når blir jeg bedre?

Det er gode muligheter for at skuldersmertene vil forsvinne av seg selv med tid. En studie viste at halvparten av alle med skuldersmerter var fullstendig smerterfrie etter 18 måneder. Er du blant de som ikke opplever at smertene går over av seg selv, finnes det heldigvis god behandling.