Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Skiveprolaps

Skiveprolaps, også kalt skiveutglidning, gir som oftest kraftige smerter i korsryggen. Smertene går over av seg selv i de fleste tilfellene. Hvis ikke, finnes det ulike behandlingsformer du kan prøve.

Prolaps gir kraftige smerter i korsryggen.
Foto: Istockphoto

Selv om man snakker om en "skiveutglidning" er det ingenting i ryggraden din som faktisk har glidd ut av stilling. Hvis legen sier du har skiveutglidning eller skiveprolaps, betyr det at en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel, har blitt skadet. Det ytre skallet til skiven er revnet, og den svampete innerputen, som fungerer som støtdemper mellom knoklene, svulmer ut. Det kan være at den trykker på en nerve. Det er dette som forårsaker smertene.

Årsaker til skiveprolaps

Et skiveprolaps inntreffer med økt sannsynlighet ettersom man blir eldre, eller om du har en jobb som innebærer mange tunge løft. Det skjer på grunn av belastningen på ryggen.

Andre faktorer som øker sannsynligheten for å få skiveprolaps er:

  • en jobb med mye stillesitting eller hvor du kjører mye

  • kraftig overvekt

  • røyking

  • å drive med idrett som vektløfting

Menn får skiveprolaps oftere enn kvinner. Dessuten synes noen familier å være belastet med økt forekomst av ryggproblemer.

Symptomer på skiveprolaps

  • Du vil nok merke kraftige smerter i korsryggen.

  • Det kan begynne som verkende smerte, eller det kan komme plutselig som en skarp, kraftig smerte.

  • Det kan være vondt å sitte, stå eller bevege seg omkring.

Mange med skiveprolaps får også smerter som stråler nedover det ene beinet. Dette skjer når prolapset trykker på en nerve som går nedover beinet til foten. Nerven kalles isjiasnerven og denne type smerte kalles isjias. Det kan kjennes som nummenhet eller prikking og stikking i benet og/eller foten.

Det er ikke alltid lett å diagnostisere skiveprolaps. Legen din vil trolig stille deg spørsmål om smerten og undersøke deg. Du blir kanskje bedt om å løfte beinet og holde det rett, mens du ligger på ryggen. Hvis du får isjiassmerter før beinet er hevet to tredjedeler av veien opp til 90 graders vinkel tyder det på at du har en skiveprolaps.

Smerten går vanligvis over innen seks uker, men varer det lenger kan det hende legen henviser deg til en ryggspesialist. Du trenger kanskje å ta en bildeundersøkelse som kalles MR for å se om du har en skiveprolaps. Dette er viktig hvis man vurderer operasjon.

Hvis du har kraftige ryggsmerter som blir verre, og du kjenner svakhet i begge bena, mister kontroll over blære eller endetarm, eller kjenner deg nummen i seteregionen og kjønnsorganer, bør du oppsøke lege med én gang. Disse symptomene kan bety at du har alvorlig nerveskade. Det kan være nødvendig med akuttbehandling.

Hvilken behandling er best?

De fleste med skiveprolaps blir bedre uten operasjon. Det finnes ting man kan forsøke som kan lette smertene i mellomtiden, for eksempel smertestillende medikamenter.

Dersom smertene ikke blir bedre, kan man vurdere operasjon. Dette hjelper godt for de aller fleste, mens andre kan trenge en reoperasjon dersom smertene kommer tilbake etterpå.

Dette kan du selv gjøre ved skiveprolaps

Dersom du holder deg aktiv, tar smertestillende og bruker varmebehandling kan smertene reduseres. Det finnes ikke mye forskning som viser hvor godt dette fungerer ved skiveprolaps, men det lindrer godt ved annen type ryggsmerte.

Å holde seg aktiv innebærer å opprettholde normale aktiviteter, inkludert jobb, så langt det er mulig. Du bør unngå å sitte stille lenge av gangen. Turgåing og svømming kan hjelpe.

Uansett hvilke aktiviteter du velger å gjøre, vær forsiktig så du ikke gjør vondt verre. Unngå tunge løft. Dette innebærer vanligvis alt tyngre enn ca. 2 kilo. Unngå også anstrengende bøynings- eller vridningsbevegelser.

Smertestillende legemidler som paracetamol kan hjelpe på kort sikt. Hvis du fremdeles har kraftige smerter kan legen din anbefale smertestillende medikamenter som kombinerer paracetamol med sterkere stoffer, som kodein. Du må ikke ta mer smertestillende enn anbefalte doser da dette kan være farlig. Smertestillende medikamenter som kalles ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (forkortes NSAIDs), som for eksempel ibuprofen, synes ikke å virke på kroniske isjias-smerter. Pasienter med hjerteproblemer frarådes å bruke diklofenak.

Noen mener at bruk av isposer, eller varmebehandling som varmelamper eller varmeflasker kan redusere ryggsmerter. Det har ikke vært forsket på om dette reduserer isjiassmerte. Ikke legg is eller sterk varme direkte på huden, da dette kan føre til skade. Ikke bruk varme eller is lengre enn 15 minutter av gangen.

Operasjon ved skiveprolaps

Noen mennesker har utbytte av en operasjon der man fjerner skiveprolapset. Dersom operasjonen fører til at skiven ikke lenger klemmer på en nerve, lindrer dette smertene raskt. Men denne operasjonen hjelper ikke alle. Før man vurderer operasjon må en være sikker på at ryggsmertene skyldes en skadet skive, for å bekrefte dette må man ta MR av ryggen.

Operasjonen kan utføres på tre måter:

  • Standard kirurgi (åpen diskektomi)

  • Kirurgi der man bruker et mikroskop (mikrodiskektomi)

  • Kikkhullskirurgi (automatisert perkutan diskektomi).

Forskning viser at de to første operasjonsmåtene er like gode. En studie har vist at etter ett år er to tredeler av pasienter som blir operert helt fornøyd med resultatene, sammenlignet med én tredel av de som hadde fått annen behandling, som fysioterapi. Men effekten av inngrepet er ikke varig. Etter fire år er de som har gjennomgått kirurgi ikke bedre enn de som har fått annen behandling.

Mange av de som gjennomgår disse operasjonene opplever at smertene kommer tilbake etter hvert, og de trenger ny operasjon. Dette skjer hos:

  • ca 10 av 100 som gjennomgår standard kirurgi

  • ca 5 av 100 som blir operert ved hjelp av et mikroskop

  • ca 25 av 100 som gjennomgår kikkhullskirurgi.

Som ved all kirurgi er det risiko knyttet til også disse operasjonene, som blødninger, infeksjon og allergisk reaksjon på bedøvelsen.

Andre operasjonsmetoder innbefatter bruk av laser eller varmebehandling for å fjerne de skadede delene av skiven. Noen får også innlagt en kunstig skive i ryggraden som erstatter den skadede skiven. Forskning på disse behandlingsformene er ennå på et tidlig stadium.

Se ventetider og velg behandlingssted

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.

Andre behandlingsformer

​Manipulasjon av ryggen kan redusere smertene dine. En utdannet terapeut kan være en fysioterapeut, osteopat eller kiropraktor. Osteopater er ikke godkjent i Norge som autorisert helsepersonell.

Terapeuten bruker sine hender til å flytte på de små leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Dette kan redusere smerte, stivhet og andre symptomer. Enkelte forskningsresultater har vist at det kan hjelpe ved isjias, men dette er ikke entydig. Noen pasienter blir faktisk verre etter slik behandling og mange leger vil derfor ikke anbefale det.

Hvis du ønsker å få ryggen manipulert, er det viktig å gå til en som er profesjonell og som har erfaring med denne typen behandlingen.

Det har ikke vært forsket mye på bivirkningene av ryggradsmanipulasjon. Noen får kortvarige problemer som ømhet i området der de ble manipulert, tretthet og hodepine. Alvorlige bivirkninger synes å være svært sjeldne, men de inkluderer forverring av isjias-smertene eller skade på nervene i ryggen. Dette kan være farlig.

Mange andre behandlingsformer har vært forsøkt mot skiveprolaps, men vi vet ikke om de hjelper. Blant disse behandlingsformene er:

  • Akupunktur, der terapeuten setter tynne nåler i kroppen din for å frigjøre energi.

  • Massasje, der terapeuter bruker hendene sine til å gni på huden og musklene for å lindre smerte.

  • TENS-apparater, som bruker elektriske impulser til å prøve å lindre smerte.

Det finnes også tre andre behandlinger som legen din kanskje foreslår dersom smertene dine er alvorlige:

  • Steroidinjeksjoner i ryggraden kan redusere smerter og betennelse, men forskningen på dette har ikke vært entydig. Å ta smertestillende kan hjelpe like godt.

  • Medisiner som virker muskelavslappende hjelper mot andre typer ryggsmerter, men her mangler det forskning ved skiveprolaps. Ved bruk kan du bli trøtt og døsig og ved langtidsbruk kan du bli avhengig.

  • Enkelte ganger forsøkes antidepressiva mot ryggsmerter. Men det har ikke vært forsket på bruk av disse ved skiveprolaps.

Tre behandlingsformer som ble brukt tidligere er strekkbehandling, bruk av korsett, og sengeleie. Forskning viser at dette sannsynligvis ikke hjelper.

Hva vil skje videre?

Smerter på grunn av skiveprolaps blir bedre uten behandling i 9 av 10 tilfeller, men det kan ta en stund. De fleste blir bedre i løpet av seks uker, men for noen tar det lengre tid.

Ryggsmerter som stammer fra skiveprolaps kan komme tilbake selv om du har blitt behandlet. Det er viktig at du lærer deg hvordan du skal unngå at det skjer igjen. En fysioterapeut kan gi råd om hvordan du kan beskytte ryggen når du løfter tungt eller sitter lenge.