Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en betennelsesaktig revmatisk sykdom som først og fremst angriper sekretproduserende vev. Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og slimhinner. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av sekret og organet blir derfor tørt.

Sjøgrens syndrom fører til tørrhet i øynene.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​Det finnes to former av sykdommen. Primært Sjøgrens syndrom betyr at pasienten ikke har andre revmatiske sykdommer. Ved sekundært Sjøgrens syndrom har man i tillegg for eksempel leddgikt eller en bindevevssykdom. Denne informasjonsteksten  gjelder den primære formen.

Det er ikke kjent hvor ofte Sjøgrens syndrom forekommer i Norge, men undersøkelser i Sverige tyder på at kanskje så mange som 0,5% av befolkningen har sykdommen. Kvinner utgjør 90% av pasientene, og sykdommen angriper hyppigst personer i aldersgruppen over 45 år. Barn får sjelden Sjøgrens syndrom.

Årsaker til Sjøgrens syndrom

​Man vet ikke hva som forårsaker Sjøgrens syndrom, men sykdommen er verken smittsom eller arvelig.

Symptomer på Sjøgrens syndrom

De vanligste plagene til å begynne med er tretthet og smerter i ledd. Trettheten er ofte et stort og vedvarende problem. Leddplagene medfører ikke varig skade av leddene.

Tørrhet i munn, nese, svelg, øyne, hud og nedentil representerer som oftest de mest typiske symptomer ved Sjøgren. Når det gjelder øynene kan noen pasienter helt i starten av sykdommen, isteden for tørrhet, merke økt tåreflod. Etter hvert vil imidlertid alle få symptomer på nedsatt tåreproduksjon. Noen opplever dette som ruskfølelse eller irritasjon, ikke så mye egentlig tørrhet.

Noen få pasienter kan ha tilbakevendende betennelser i urinveier, bronkier eller lunger som hovedsymptomer. Sjeldne plager er tilbakevendende nyresten eller utslett på bena. Utslettet kommer gjerne etter belastning slik som dansing eller jogging, og dessverre etterlater det ofte mørk misfarging.

Enkelte får også nedsatt hormonproduksjon fra skjoldbruskkjertlene (hypotyreose).

Hvordan stilles diagnosen av Sjøgrens syndrom?

Tåreproduksjonen måles ved hjelp av Schirmers test hvor man beregner tårefloden over fem minutter ved hjelp av lakmuspapir festet til øyelokkene. Spyttmengden måles ved en enkel spyttprøve hvor man sitter foroverbøyd og lar spyttet renne ned i et beger. I løpet av 15 minutter skal man kunne måle minst 1,5 ml spytt.

Det tas også blodprøver hvor man ofte finner antistoffer som er relativt spesifikke for Sjøgrens syndrom. Disse kalles anti SSA og SSB antistoffer. Senkningsreaksjonen er ofte forhøyet, men ikke den såkalte hurtigsenkningen (CRP). Rheumatoid faktor test ("leddgiktsprøven") er også ofte positiv ved primært Sjøgrens syndrom.

For å avklare diagnose kan det også være aktuelt å ta en prøve (biopsi) fra leppens innside som undersøkes i mikroskop for å se etter betennelsesforandringer og ødeleggelse av kjertelvevet. Diagnosen stilles ved at man måler nedsatt tåre‐ og spyttproduksjon, og påviser de nevnte antistoffer eller finner forandringer ved spyttkjertelbiopsi.

Behandling av Sjøgrens syndrom

Helbredende behandling er per i dag ikke tilgjengelig. Imidlertid kan noen komplikasjoner forebygges. Det er viktig å dryppe øynene med kunstig tårevæske hver dag, selv om du ikke har plager. Dette gjøres for å hindre at tørrheten skader øyets hornhinne.

Omhyggelig tannhygiene er svært viktig for å unngå ødeleggelse av tennene og utvikling av munnsopp. Fluor bør brukes. En ny medisin som heter Salagen utprøves nå og ser ut til å kunne bedre både tåre og spyttproduksjon.

Angrep av indre organer er sjeldent, men behandling finnes for de fleste typer.

Tørre slimhinner i skjeden kan bedres ved hjelp av østrogenkremer.

Hva vil skje videre?

Pasientene bør følges hvert halvår med undersøkelse av lever, milt, lunger og lymfeknuter. Årlige undersøkelser hos øyelege er også å anbefale. Hos 90% av pasientene er sykdommen plagsom, men ufarlig.

Noen vil dessverre få alvorlige angrep på indre organer, slike som nyrer og hjerne. Dette er meget sjeldent. En del får også sykdommen i mavesekk og skjoldbruskkjertel, men behandling finnes.

Av 100 pasienter med Sjøgrens sykdom, vil 3 eller 4 få en spesiell form for lymfe‐kreft. Denne er meget sjelden, men for sikkerhets skyld kontrolleres alle pasienter jevnlig med tanke på dette. Denne typen kreft (lymfomer) kan sitte både i og utenfor kjertelvevet.

Å leve med Sjøgrens syndrom

Dette er individuelt og helt avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad.