Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en betennelsesaktig revmatisk sykdom som først og fremst angriper sekretproduserende vev. Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og slimhinner. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av sekret og organet blir derfor tørt.

Sjøgrens syndrom fører til tørrhet i øynene.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​Det finnes to former av sykdommen. Primært Sjøgrens syndrom betyr at du ikke har andre revmatiske sykdommer. Ved sekundært Sjøgrens syndrom har du i tillegg for eksempel leddgikt eller en bindevevssykdom. Denne artikkelen handler om den primære formen.

En norsk studie tyder på at primært Sjøgrens syndrom forekommer hos cirka 0,05 prosent av befolkningen. Det vil si at cirka 2500 i Norge har syndromet. Mer enn 90 prosent av de som har Sjøgrens syndrom er kvinner, og de fleste er over 45 år når de blir syke. Barn får sjelden Sjøgrens syndrom.

Hva som forårsaker sykdommen er helt ukjent, men den er verken smittsom eller arvelig.

Symptomer på Sjøgrens syndrom

De vanligste plagene til å begynne med er tretthet og smerter i ledd. Trettheten er ofte et stort og vedvarende problem. Leddplagene medfører ikke varig skade av leddene.

De mest typiske symptomene ved Sjøgrens syndrom er tørrhet i munn, nese, svelg, øyne, hud og underliv. Helst i starten av sykdommen, kan noen merke økt tåreflod i øynene istedenfor tørrhet. Etter hvert vil imidlertid nesten alle få symptomer på nedsatt tåreproduksjon. Noen opplever dette mer som en følelse av irritasjon eller rusk i øyet, og ikke så mye egentlig tørrhet.

For noen få er hovedsymptomene tilbakevendende betennelser i urinveier, bronkier eller lunger. Sjeldne plager er tilbakevendende nyresten eller utslett på bena. Utslettet kommer gjerne etter aktivitet, som for eksempel dansing eller jogging, og dessverre etterlater det ofte mørk misfarging.

Enkelte får også lavt stoffskifte grunnet nedsatt hormonproduksjon fra skjoldbruskkjertlene (hypotyreose).

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved at man

  • måler nedsatt tåre‐ og spyttproduksjon
  • påviser spesifikke antistoffer gjennom blodprøve
  • finner forandringer ved spyttkjertelbiopsi

Tåreproduksjonen måles ved hjelp av Schirmers test, hvor man beregner tårefloden over fem minutter ved hjelp av lakmuspapir festet til øyelokkene. Spyttmengden måles ved en enkel spyttprøve der du sitter foroverbøyd og lar spyttet renne ned i et beger. I løpet av 15 minutter skal man kunne måle minst 1,5 ml spytt. Du skal ikke spise eller drikke i timene før denne testen.

Det blir tatt blodprøver for å se etter antistoffer som kan styrke mistanken om Sjøgrens syndrom. Disse antistoffene kalles anti-SSA og anti-SSB. De samme antistoffene forekommer imidlertid også ved andre tilstander og blant en del friske personer. Senkningsreaksjonen er ofte forhøyet, men ikke den såkalte hurtigsenkningen (CRP). Rheumatoid faktor test (leddgiktsprøve) er også ofte positiv ved primært Sjøgrens syndrom.

For å bekrefte diagnosen kan det også være aktuelt å ta en vevsprøve (biopsi) fra spyttkjertlene på leppens innside og undersøke denne i mikroskop for å se etter betennelsesforandringer og ødeleggelse av kjertelvevet.

Behandling av Sjøgrens syndrom

Det finner per i dag ingen helbredende behandling. Imidlertid er det mulig å forebygge noen komplikasjoner. Det er viktig å dryppe øynene med kunstig tårevæske hver dag, selv om du ikke har plager. Dette gjøres for å hindre at tørrheten skader øyets hornhinne.

Omhyggelig tannhygiene er svært viktig for å unngå at tennene blir ødelagt og at du utvikler munnsopp. Du bør bruke fluor.

Angrep av indre organer er sjeldent, og behandling finnes for de fleste typer slike angrep.

Tørre slimhinner i skjeden kan bedres ved hjelp av østrogenkremer.

Hva vil skje videre?

For 90 prosent er sykdommen plagsom, men ufarlig. Noen vil dessverre få alvorlige angrep på indre organer som nyrer og hjerne. Dette er meget sjeldent. Det er vanligere å få forandringer i lungene, men det er sjelden alvorlig.

Av 100 pasienter med Sjøgrens sykdom, vil 3–8 få en spesiell form for lymfe‐kreft som heter non-Hodgkins lymfom. Denne typen kreft (lymfomer) kan sitte både i og utenfor kjertelvevet.

Har du tegn på aktiv primær Sjøgrens syndrom bør du gå til kontroll minst en gang i året.

Å leve med Sjøgrens syndrom

Dette er individuelt og helt avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad.