Senebetennelse (tendinopati)

Hva er senebetennelse?

Senebetennelser kalles på medisinsk fagspråk tendinopatier.  

Det skilles mellom kortvarige plager (tendinitt) og langvarige plager (tendinose).  

• Kortvarige plager (tendinitt) er en betennelsestilstand (inflammasjon) i senevevet.  
• Langvarige plager (tendinose) gir smerter som skyldes irriterte nerver i vevet, og er ikke en betennelse. Når du har tendinose brytes cellene i senen langsomt ned over tid og senen blir tykkere.  

En senebetennelse starter som oftest etter en overbelastning. Den kan også skyldes alder eller henge sammen med andre sykdommer. De første dagene er behandlingen å dempe betennelsen med ro eller nedkjøling. Hvis plagene varer lenger, kan lett trening og en kort kur med betennelsesdempende medisiner hjelpe.  

Vanligvis blir de fleste langvarige senebetennelser bra av seg selv. En sjelden gang ryker senene, dette er vanligst i akillessenen og i senekappen i skulderen. 

Symptomer på senebetennelse

Symptomene er smerter fra senen. Noen ganger kan du få vont på stedet på knokkelen hvor senen er heftet fast. Dette kan skje under og etter belastning.

Om du har akutt tendinitt vil du ofte ha hevelse i senen og smerter når du hviler.  

Du kan også oppleve rødhet og varme over senen. Noen ganger kan du kjenne en følelse liknende å ta i kram snø eller å klemme på en pose potetmel over senen. Dette kalles krepitasjon. Dette kan også kjennes dersom hinnen (seneskjeden) som ligger utenpå senen er rammet.

Ved mer langvarige tilstander er det vanlig at senen er ekstra stiv og vond når den har vært i ro en stund og så belastes. Det er også vanlig med økende smerter i senen når du belaster senen lenge.  

Årsaker til og risikofaktorer ved senebetennelse

Tendinopati er vanligvis forårsaket av  

• overbelastning 
• ensidig belastning over tid  
• idrett 

Personer over 50 år er mer utsatt enn yngre for å utvikle en senebetennelse. Noen personer er også arvelig belastet for tendinopati.  

Revmatisk sykdom gir økt risiko for tendinopati.   

Nyresvikt, diabetes, stoffskiftesykdom og generell fysisk form kan også påvirke hvor lett du kan få senebetennelse.  

Risikoen for å få senebetennelse i bena er særlig stor ved overvekt, og øker betydelig med graden av fedme. Økt overvekt gir også økt risiko for senebetennelse i armene.  

Om du er overvektig vil du også bruke lengre tid på å bli frisk fra tendinopati enn om du er normalvektig.  

Om du får en akutt overbelastning eller skade kan sener ryke (seneruptur). Akillessenene og senene i skulderens senekappe er særlig utsatt for dette. 

Forebygge senebetennelse

Så lenge du vet noe om hva som kan forårsake eller øke risikoen for at en senebetennelse kan oppstå, er det som regel mulig å gjøre noe forebyggende.   

Ensidig belastning over tid er en av de viktigste faktorene, både innenfor idrett og i arbeidslivet. Eksempler kan være mye bruk av håndverktøy eller ved repeterende løft over skulderhøyde eller av tyngre gjenstander.  

Siden den vanligste årsaken til senebetennelse er overbelastning, er hvile det viktigste forebyggende tiltaket. Det er viktig at du varierer belastningen, tar nok pauser og hviler nok for å unngå overbelastning. Dette gjelder både i arbeid og i idrett. 

Din øvrige helse er også av betydning. Dersom du er normalvektig har du lavere risiko for å få slike plager, og større mulighet til å bli frisk dersom du først får dem.  

Bruk av enkelte cellegifter og antibiotika øker også risikoen.

Diagnose av senebetennelse

Det er vanligvis enkelt for helsepersonell å finne ut om du har en senebetennelse. En samtale om hvordan plagene startet, hvor det gjør vondt og hvilke bevegelser som gjør vondt er viktige. 

En klinisk undersøkelse kan skille en tendinopati fra andre årsaker til muskel- og skjelettplager i det smertefulle området (ledd, muskler eller nerver). 

Det er sjeldent behov for andre undersøkelser. Røntgen-, ultralyd- eller MR-undersøkelse kan en sjelden gang likevel være nyttig for å stille riktig diagnose.  

Blodprøver viser ikke spesielle tegn på senebetennelser.

 

Behandling av senebetennelse

Akutt senebetennelse (tendinitt) og langvarig senebetennelse (tendinose) behandles på forskjellig måter.  

Akutt senebetennelse 

Avlastning og ro 

Behandlingen er først og fremst avlastning og ro slik at reaksjonen i senen kan avta. Dette kan ta tre til fire dager. Det er viktig at du ikke er helt inaktiv, men beveger og belaster så mye som du kjenner at senen tåler uten å bli verre.  

For dem som trener aktivt kan det bety at de må trene mindre eller finne andre treningsformer i en periode. Det er viktig å forsøke å finne alternative trenings- eller aktivitetsformer, for eksempel kan du sykle eller svømme i stedet for å gå eller løpe. 

Dempe betennelsen 

Om du har hevelse og sterkere smerte kan det være nødvendig med betennelsesdempende behandling. I prinsippet er dette nedkjøling med is eller bruk av betennelsesdempende medisiner. 

Nedkjøling er ofte effektivt. Du kan bruke en ispakke eller en ertepose fra fryseren. Legg denne over senen i 5 minutter og gjenta 3 ganger daglig i 2-3 dager. Husk å bruke et tynt tørkle mellom huden og ispakken for å unngå frostskade. 

Betennelsesdempende medisiner kan brukes i 3-5 dager som beskrevet på pakken, avhengig av hvor vondt det gjør. Disse finnes reseptfritt på apotek eller i dagligvarebutikk, og på resept. Les mer om bruk av reseptfrie smertestillende medisiner her.  

Ved særlig sterke plager kan noen ha nytte av en kortisoninjeksjon. 

Langvarig senebetennelse 

Avlastning og gradvis økende belastning 

Det er viktig å ikke belaste en sår sene for mye. Gjør du det kan plagene bli verre og vare lenger.  Imidlertid er det viktig at du ikke er helt inaktiv, men beveger og belaster så mye som du kjenner at senen tåler uten å bli verre.  

For dem som trener aktivt kan det bety at de må trene mindre eller finne andre treningsformer i en periode, for eksempel å sykle eller svømme i stedet for å gå eller løpe 

Trening 

God muskulatur virker stabiliserende og reduserer risikoen for senebetennelse noe. Det er derfor viktig med trening av muskulatur omkring det utsatte området.  

Det finnes treningsprogrammer spesielt rettet mot å behandle langvarige senebetennelser. Men slike programmer er generelt er mindre effektive enn man trodde tidligere og bør derfor brukes som et tillegg til avlastning en periode. Deretter kan du gradvis øke belastningen.   

Dette gjelder i prinsippet alle sener.  

Medisiner og annen behandling 

Du kan forsøke betennelsesdempende medisiner, men de har ofte ikke effekt fordi det som regel ikke dreier seg om en betennelse. Du bør ikke bruke slike medisiner over en lengre periode.  

Injeksjoner med kortison har god effekt på smerter og funksjon når du har  

• smerter fra senene på utsiden av hoften 
• smerter fra senekappen i skulderen 
•  langvarige seneskjedebetennelser 

Injeksjonene har som regel effekt i 4-8 uker.   

Støttebandasjer eller skinner (ortoser) kan være nyttige for å avlaste senen i det daglige, for eksempel på jobb. Dette er mest nyttig rundt ankel, kne, håndledd og albue.

Kirurgi kan være aktuelt for dem med kroniske plager der senen har endret sammensetning og form permanent. Slike operasjoner er stadig mindre vanlig. De gir stor sett ikke bedre effekt på smertene og funksjonen enn de andre tiltakene nevnt ovenfor.

Vanlige senebetennelser

Senebetennelse i albue 

Om du har smerter på utsiden av albuen, kalles det tennisalbue (lateral epikondylalgi). Om smertene er på innsiden av albuen, kalles det golfalbue (medial epikondylalgi).  

Smertene oppstår som regel om du har overbelastet senefestene i albuen, oftest som en følge av gjentatte, ensformige bevegelser uten tilstrekkelig hvile. Smertene gjør at du får nedsatt styrke og funksjon i armen. Begge tilstandene kan føre til utfordringer i hverdagen.  

Les mer om golf- og tennisalbue. 

Senebetennelse i skulder 

Det er vanlig med senebetennelse i senekappen (rotator kuffen). Kappen består av senene fra fire små muskler som går ut fra skulderbladet og fester seg på utsiden av øverste del av overarmsbeinet.  

Plagene fra dette området har ulike medisinske navn: Supraspinatustendinitt, rotator cuff syndrom, inneklemmingssyndrom, infraspinatustendinopati eller subakromial bursitt. Disse behandles likt.  

Hovedsymptomene er smerter i skulderen som blir verre når du beveger den. Smertene gir ofte redusert funksjon i skulderen med behov for avlastning. Noen ganger bør du få behandling som beskrevet i avsnittet over.  

Les mer om frossen skulder. 

Senebetennelse i håndledd  

Senebetennelse i håndleddet er mindre vanlig enn senebetennelser i albue og skulder. Også dette kan gi smerter, hevelse og nedsatt funksjon. Om du får akutt betennelse i håndleddet kan du noen ganger kjenne at det "knirker" i senene. Behandlingen er den samme som beskrevet i avsnittet over.

Senebetennelse i hofte 

Smerte på utsiden av hoften (laterale hoftesmerter) er svært vanlig hos kvinner rundt 50 år, men også hos en del personer som løper mye. Smertene kommer fra området ved hoftekulen hvor flere sener fester seg. Disse kommer fra muskler i dypet i setet, men også fra hoftekammen og fra muskler som går ned på utsiden av låret.  

Slike smerter kan ha mange forskjellige medisinske navn: trokanterbursitt, senebetennelse, myalgi, gluteus medius tendinopati, traktus iliotibialis fasceit osv.  

Plagene er smertefulle og irriterende, men så godt som aldri farlige. Som for de andre seneplagene er symptomene smerter som kommer gradvis og som kan bli sterke og hindre både gangfunksjon og forstyrre nattesøvnen. Det er god prognose ved å avlaste og holde seg i aktivitet. De fleste er mye bedre eller helt bra etter ett år. Om du er sterkt plaget og har funksjonstap, kan behandlingen som er beskrevet i avsnittet over hjelpe. 

Senebetennelse i kne 

Det er oftest idrettsutøvere som pådrar seg tendinopati i kneet. Den store senen som går fra kneskålen og ned på leggbeinet rett under kneet heter patellarsenen, og rammes oftest. De som driver med idretter der det er tung eller eksplosiv belastning på beina er mest utsatt. Symptomer og behandling er som beskrevet ovenfor.

Senebetennelse i legg, ankel og fot 

I dette området oppstår vanligvis senebetennelse som følge av for intens trening eller løping.  

Idrettsutøvere, og særlig løpere, er ofte rammet av betennelse i akillessenen, som er den vanligste senebetennelsen i leggen.

Det er flere sener rundt ankelen som kan bli betente, men dette er langt sjeldnere. Man kan få betennelse i senen på utsiden eller innsiden av ankelen.  

Plantarfascien er en seneplate som går under foten fra hælen og fram mot tærne. Denne kan bli smertefull og kjennes svært stram. Symptomene er nokså like som for andre sener, men kan bli så sterke at det er vanskelig å gå. Ofte er plagene sterkest om morgenen og reduseres litt utover dagen. Plagene varierer mye.

Heldigvis går dette over av seg selv i de fleste tilfeller uten behandling. Smertene kan lindres av å bruke gode sko, en støtabsorberende såle eller silikonkopp i helen på skoen. 

Prognose ved senebetennelse

Mange akutte senebetennelser går over av seg selv. Avlastning og tålmodighet hjelper for de fleste og svært mange av seneplagene går over etter tre til tolv måneder uten særlig annen behandling.

Hvis smertene varer i over en måneds tid uten tegn på bedring, kan du prøve rådene ovenfor.  

Om du har sterke smerter eller redusert funksjon bør du ta kontakt med lege for undersøkelse og rådgivning.