Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Ryggsmerter

De fleste av oss får ryggsmerter en eller annen gang i livet. Å holde seg aktiv er et viktig tiltak for å bli bedre. Å holde seg i sengen kan forverre plagene.

Kvinne med vondt i ryggen
Foto: Colourbox

Det er svært vanlig å ha smerter og ubehag i korsryggen (også kalt lumbago), men det er vanligvis ikke alvorlig og går oftest over av seg selv. Smertestillende legemidler kan være til hjelp mens ryggen blir bedre. De fleste opplever at ryggsmertene går over i løpet av et par uker.

Hvis smertene varer mer enn 12 uker, har det utviklet seg til kroniske ryggsmerter. Det er ofte ikke mulig å finne ut nøyaktig hva som forårsaker smertene.

Det kan være mange årsaker til ryggsmerter, som for eksempel:

  • Forstrekning av ryggmusklene, for eksempel etter tunge løft.

  • Dårlige stillinger, for eksempel etter å ha sittet eller stått i en positur som belaster musklene rundt ryggraden.

  • Slitasje på ryggvirvlene. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar til å beskytte dem) tørker ut.

  • Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps, men dette er ikke en hyppig årsak til ryggsmerter.

Noen opplever at ryggsmertene henger sammen med hvordan de har det følelsesmessig. Hvis du er lei deg eller engstelig, kan musklene bli strammere og føre til ryggsmerter, men dette gjelder særlig øvre del av ryggmuskelaturen.

Ved kortvarige ryggsmerter, er det vanligvis ikke grunn til å ta røntgen eller CT/MR da de i denne situasjonen sannsynligvis ikke vil gi nyttig informasjon. Hvis den som behandler deg mistenker at ryggsmertene kan skyldes en nerve i klem eller et brudd, kan det være aktuelt med henvisning til CT- eller MR-undersøkelse.

Arbeidstakere som løfter eller sitter mye stille, har høyere risiko for å få ryggsmerter enn andre. Det gjelder for eksempel langdistansesjåfører.

Symptomer på ryggsmerter

Ryggsmerter kan komme akutt eller gradvis. Smertene kan variere fra milde til intense. Ryggsmerter kan gjøre dagliglivet vanskelig. Det kan være vanskelig å kle på seg, bevege seg eller sove. Uansett hvor sterke smertene er, vil ryggsmertene sannsynligvis bli bedre av seg selv.

De fleste har bare smerter i ryggen, men noen har smerter nedover i ett ben i tillegg. Smertene kan være lokalisert til lysken, baken, låret eller stråle ned i foten. Dette kan skyldes at en nerve ligger i klem eller er skadet. Det kalles isjias fordi isjiasnerven i bena er berørt.

Symptomer som nummenhet eller prikking kan utvikle seg, og da bør det tas kontakt med lege. Ved nummenhet i underlivet, problemer med å gå eller manglende kontroll over vannlatingen eller avføringen, skal lege kontaktes umiddelbart. Disse symptomene kan bety at du har et mer alvorlig problem.

Behandling av ryggsmerter

​Til tross for at det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva som forårsaker ryggsmertene, finnes det behandlingsformer som kan lette smertene og holde deg i aktivitet. Det kan være behov for en kombinasjon av ulike behandlingsformer.​

Å holde seg i aktivitet kan oppleves som vanskelig, men forskning viser at det kan redusere smertene og bidra til at du blir raskere bra. Å holde seg i aktivitet innebærer å fortsette med de vanlige aktivitetene, som å gå på jobb i den utstrekning det er mulig. En bør unngå å si​tte eller ligge stille lenge.

Det ble tidligere anbefalt at man holdt sengen ved ryggsmerter, men det er lite hensiktsmessig. Ved å holde sengen i et par dager stivner leddene, noe som gjør det vanskeligere og mer smertefullt å bevege ryggen. Ved lengre sengeleie blir musklene svakere og gir derved dårligere støtte til ryggsøylen. Det kan forverre smertene.

Det er usannsynlig at det vil medføre skade å være i aktivitet. Det kan hende litt smerter eller ubehag må aksepteres før bedring. Ved sterke ryggsmerter anbefales det å være forsiktig og unnlate å gjøre noe som forverrer smertene. 

Ved alvorlige smerter eller smerter som stråler nedover benet, bør lege oppsøkes før oppstart av trening. Det er best å unngå tunge løft, vridning og bøyning av ryggen, samt langvarig sitting, inntil ryggen blir bedre.

Smert​estillende

Smertestillende medikamenter kan gi kortvarig smertelindring og bidra til å holde aktivitetsnivået oppe. Noen leger anbefaler regelmessig inntak av smertestillende medisiner ved ryggsmerter, fremfor intermitterende bruk når smertene er som verst.

Vanlige smertestillende medikamenter som paracetamol eller et ikke-steroid anti-inflammatorisk medikament (NSAID) som ibuprofen kan forsøkes. Disse kan kjøpes på apotek eller i butikk.Pasienter med hjerteproblemer frarådes diklofenak.​

Hvis reseptfrie smertestillende ikke hjelper, kan legen forskrive sterkere smertestillende. Et eksempel er tramadol.

Paracetamol er i utgangspunktet trygt hvis bruksanvisningen følges. Leveren kan bli skadet hvis det tas høyere dose enn anbefalt. Sterkere smertestillende som kodein, kan føre til kvalme, døsighet og forstoppelse. Ved regelmessig inntak av medikamenter som kodein, kan det oppleves som vanskelig å slutte med dem. Det skal ikke skje hvis kun den anbefalte dosen tas i en kort periode. Spør legen eller farmasøyten hvis du er usikker.​

Ved regelmessig bruk av NSAIDs, kan det irritere magen. Bivirkninger kan være kvalme, diaré eller magesår. Mageirritasjon er vanligere for de som er eldre enn 65 år eller tar store doser. 

Omtrent 1 av 10 får slike bivirkninger. De som har eller har hatt magesår, kan få ytterligere mageproblemer ved bruk av NSAIDs. Enkelte som inntar store doser NSAIDs over lang tid, har litt forhøyet risiko for hjerteinfarkt og slag. Det er liten risiko ved bruk av NSAIDs i noen få uker.​

​Manipulas​jon av ry​​ggraden​

Manipulasjon av ryggraden kan bidra til å redusere ryggsmertene noe, men effekten kan være kortvarig. Manipulasjon kan utføres av osteopater, kiropraktorer og enkelte fysioterapeuter (manuellterapeuter). Det innebærer at man beveger deler av ryggraden for å justere de små leddene mellom virvlene for å lette smerter og stivhet.

Hvis du ønsker manipulasjonsbehandling, er det viktig at du oppsøker noen som har de rette kvalifikasjonene. Hvis du ønsker behandling privat, kan du spørre fastlegen din til råds om hvem du bør oppsøke.

Det er usannsynlig at manipulasjon av ryggsøylen er skadelig hvis du behandles av en erfaren terapeut, men det er ikke forsket nok på dette til at man kan vite det helt sikkert.

Alvorlige bivirkninger ser ut til å være sjeldne, men de inkluderer brudd i ryggsøylen, lammelse (på grunn av skade på nervene som utgjør ryggmargen) og hjerneslag (fordi blodårene som transporterer blod til hjernen kan komme i klem). En studie har anslått at mellom 1 av 20 000 og 1 av én million mennesker kan få slag etter manipulasjon av ryggsøylen. Noen leger er bekymret for at manipulasjon kan forverre et prolaps, men det finnes ikke dokumentasjon for dette. Mange ulike alternative behandlingsformer er forsøkt i behandlingen av ryggsmerter. Noen opplever at de er virksomme, men det er ikke forsket nok på dette til å vite det sikkert.

Andre beh​andling​​​sformer​

Mange ulike alternative behandlingsformer er forsøkt i behandlingen av ryggsmerter. Noen opplever at de er virksomme, men det er ikke forsket nok på dette til å vite det sikkert.

Behandlingsformene omfatter blant annet:

  • Akupunktur: Akupunktører fører tynne, sterile nåler inn gjennom huden. Det kan stimulere egenproduksjonen av smertestillende stoffer (endorfiner).

  • Massasje: En massør eller fysioterapeut bruker hendene til å kna, gni og bevege de bløte områdene over korsryggen din. Massører beveger ikke knoklene eller leddene. Massasje har som formål å redusere spenninger i musklene.

  • Temperaturbehandlinger brukes til å varme opp eller kjøle ned musklene for å redusere smerter. Det brukes isposer, varmepakninger, varmelamper eller varmeflasker på ryggen.

  • Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS). En TENS-enhet er en liten, batteridrevet innretning. Den sender små elektriske impulser til små plater som festes på ryggen. Elektrisiteten stimulerer nervene i ryggmargen. Hensikten er å blokkere smertebeskjeder til hjernen.

Hvordan går det med meg?

Ryggsmerter varer oftest ikke lenger enn to uker. Omtrent 9 av 10 er helt bra etter mindre enn 6 uker. De fleste trenger ikke mer enn en ukes sykmelding. Hvis ryggsmertene varer mer enn 12 uker, er det større risiko for å få vedvarende smerter. Det kan være nødvendig med tilleggsbehandling, som et program med ryggøvelser. Du bør oppsøke lege, manuellterapeut eller kiropraktor ved kroniske ryggsmerter. Disse yrkesgruppene kan henvise videre til fysioterapeut eller en ryggspesialist.

Etter en episode med ryggsmerter er det økt sannsynlighet for å få ryggsmerter igjen senere. Så mange som 8 av 10 som har hatt ryggsmerter, vil få ryggsmerter igjen innen ett år. Første episode kan være den mest alvorlige.