Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Ryggsmerter

De fleste av oss får ryggsmerter en eller annen gang i livet. Å holde seg aktiv er et viktig tiltak for å bli bedre. Passivitet kan forverre plagene.

Kvinne med vondt i ryggen
Foto: Colourbox

Det er svært vanlig å ha smerter og ubehag i korsryggen (også kalt lumbago), men det er sjelden alvorlig og går vanligvis over av seg selv i løpet av et par uker. Smertestillende legemidler kan hjelpe, mens ryggen blir bedre.

Det er ofte vanskelig å vite årsaken til smertene, men de kan for eksempel skyldes: 

  • En forstrekning av ryggmusklene, som for eksempel etter tunge løft
  • Dårlige stillinger, som for eksempel etter å ha sittet eller stått i en positur som belaster musklene rundt ryggraden
  • Slitasje på ryggvirvlene. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar til å beskytte dem) tørker ut
  • Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps, men prolaps er ikke hyppigste årsak til ryggsmerter

Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig årsak til ryggsmertene, finnes det noen risikofaktorer. Arbeidstakere som løfter eller sitter mye stille, har høyere risiko for å få ryggsmerter enn andre. Det gjelder for eksempel langdistansesjåfører. Overvekt kan også være en risikofaktor.

Ved kortvarige ryggsmerter er det sjelden grunn til å ta røntgen eller CT/MR fordi nytten sannsynligvis er svært liten. Mistenker legen at ryggsmertene kan skyldes en nerve i klem eller et brudd, kan det være aktuelt med henvisning til CT- eller MR-undersøkelse.

Opplever du nummenhet i underlivet, har problemer med å gå eller mangler kontroll over vannlatingen eller avføringen, må du kontakte lege umiddelbart.

Symptomer på ryggsmerter

Ryggsmerter kan komme akutt eller gradvis, og kan variere fra milde til intense. Smertene kan gjøre det vanskelig å gjennomføre dagligdagse gjøremål som å kle på seg, bevege seg eller sove. Men uansett hvor sterke smertene er, vil ryggsmertene sannsynligvis bli bedre av seg selv.

De fleste har bare smerter i ryggen, men noen har smerter nedover i ett ben i tillegg. Smertene kan være lokalisert til lysken, baken, låret eller stråle ned i foten. Denne smertetilstanden kalles isjas, fordi isjiasnerven i benet er berørt. Dersom symptomer som nummenhet eller prikking utvikler seg, bør du kontakte lege straks.

Behandling av ryggsmerter

​Til tross for at det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva som forårsaker ryggsmertene, finnes det behandlinger som kan lette smertene og holde deg i aktivitet. Ofte er det behov for en kombinasjon av ulike behandlingsformer.​

Aktivitet kan redusere smertene og bidra til at du blir raskere bra. Å holde seg i aktivitet innebærer å fortsette med de vanlige aktivitetene, som å gå på jobb i den utstrekning det er mulig. Du bør unngå å sitte eller ligge stille for lenge.

Det ble tidligere anbefalt å holde sengen ved ryggsmerter, men det er lite hensiktsmessig. Etter et par dager stivner leddene, noe som gjør det vanskeligere og mer smertefullt å bevege ryggen. Ved lengre sengeleie blir musklene svakere og gir derved dårligere støtte til ryggsøylen. Det kan over tid forverre smertene.

Det er usannsynlig at du blir skadet av å være i vanlig aktivitet. Det kan hende at du opplever litt smerter eller ubehag før du blir bedre. Ved sterke ryggsmerter anbefales det å være forsiktig og unnlate å gjøre noe som forverrer smertene. Har du sterke smerter eller smerter som stråler nedover benet, bør du oppsøke lege før du begynner å trene. Det er best å unngå tunge løft, vridninger og bøyning av ryggen, samt langvarig sitting, inntil ryggen blir bedre.

Smert​estillende

Smertestillende legemidler, som paracetamol eller et ikke-steroid anti-inflammatorisk medikament (NSAID) som ibuprofen kan gi kortvarig smertelindring og bidra til å holde aktivitetsnivået oppe. Vanlige smertestillende kan kjøpes på apotek eller i butikk. Pasienter med hjerteproblemer frarådes diklofenak. Paracetamol er i utgangspunktet trygt hvis bruksanvisningen følges, men leveren kan bli skadet hvis det tas høyere dose enn anbefalt. Spør legen eller farmasøyten hvis du er usikker.

NSAIDs kan irritere magen ved regelmessig bruk. Bivirkninger kan være kvalme, diaré eller magesår. Mageirritasjon er vanligere for de som er eldre enn 65 år eller tar store doser. Omtrent 1 av 10 får slike bivirkninger. De som har eller har hatt magesår, kan få ytterligere mageproblemer ved bruk av NSAIDs. Enkelte som inntar store doser NSAIDs over lang tid, har litt forhøyet risiko for hjerteinfarkt og slag. Det er liten risiko ved bruk av NSAIDs i noen få uker.

Hvis reseptfrie smertestillende ikke hjelper, kan legen forskrive sterkere smertestillende. Et eksempel er tramadol. Sterkere smertestillende er avhengighetsdannende og forskrives vanligvis i kortere perioder av gangen. Tar du dem over en lengre periode, kan du oppleve abstinens når du slutter.

​Manipulas​jon av ry​​ggraden​

Manipulasjon av ryggraden kan bidra til å redusere ryggsmertene, men du kan trenge flere behandlinger før du blir bedre. Manipulasjon kan utføres av osteopater, kiropraktorer og enkelte fysioterapeuter (manuelle terapeuter). Det innebærer at man beveger deler av ryggraden for å justere de små leddene mellom virvlene for å lette smerter og stivhet.

Hvis du ønsker manipulasjonsbehandling, er det viktig at du oppsøker noen som har de rette kvalifikasjonene. Ønsker du behandling privat, kan du spørre fastlegen din om hvem du bør velge.

Andre beh​andling​​​sformer​

Merker du ingen bedring i løpet av et par uker, kan du for eksempel prøve fysioterapi og ryggøvelser. Diskuter med legen din om hva som kan passe best for deg.

Alternative behandlingsformer som akupunktur, massasje, yoga og transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) er også prøvd ut mot kortvarige ryggsmerter i korsryggen (lumbago). Dokumentasjonen er ikke god nok til å si at disse har effekt.

Hvordan går det med meg?

Ryggsmerter varer oftest ikke lenger enn to uker. Omtrent 9 av 10 er helt bra etter mindre enn 6 uker.

Etter en episode med ryggsmerter er det økt sannsynlighet for å få ryggsmerter igjen senere. Så mange som 6 av 10 får tilbakefall innen 6 til 22 måneder. Første episode kan være den mest alvorlige. Forskning viser at regelmessig mosjon kan forebygge ryggsmerter i korsryggen (lumbago).

Du bør oppsøke lege ved kroniske ryggsmerter, og ved behov kan legen gi deg henvisning videre til fysioterapeut eller en ryggspesialist. Hvis ryggsmertene varer mer enn 12 uker, er det større risiko for å få vedvarende smerter.

Noen ganger kan det være nødvendig med tilleggsbehandlinger som for eksempel samtalebehandling (CBT), avansert smertebehandling, legemidler og muligens kirurgi. Diskuter dette med legen din.