Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Myositt – betennelse i muskelcellene

Myositt er en fellesbetegnelse på sykdommer hvor det er betennelse i muskelcellene. Dette gir smerter, svekket kraft og skade i musklene.

De viktigste undergruppene av myositter er:

  • polymyositt (PM)

  • dermatomyositt (DM)

  • inklusjonslegememyositt (IBM)

Myositter rammer 1-2 per 100 000 mennesker hvert år. Sykdommen rammer oftest voksne, men kan også ramme barn som da blir alvorlig syke. Med unntak av inklusjonslegememyositt, er det flest kvinner som rammes.

Myosittens virkning på kroppen

​​Myositter er nokså sjeldne sykdommer der deler av kroppens immunforsvar angriper vev i muskulaturen. Immunreaksjonen kan være rettet mot blodkar, bindevev eller muskelcellene selv. Dette angrepet kan være smertefullt og muskelfibre kan bli fordøyet og deretter spist opp av immunceller.
Pasientene får dermed ofte tap av muskelmasse og slunken muskulatur, og kan oppleve at de har mindre krefter.

Syptomer på myositt

  • Tap av krefter

  • Smerter

Symptomene debuterer hyppigst i 50-60 års alderen. Som oftest er det først og fremst muskulaturen rundt skulderbuer og hofter som blir angrepet (proksimal muskelsvakhet).

Årsaker til myositt

Årsakene til sykdommene er i de fleste tilfeller ukjent.

Diagnose av myositt

Myositt blir diagnostisert på grunnlag av en legeundersøkelse i kombinasjon med blodprøver og nevrofysiologi, som betyr undersøkelse av elektrisk aktivitet i nerve- og muskelvev. For å kunne stille en sikker diagnose, må man bruke muskelbiopsi. Muskelbiopsi betyr at man undersøker tynne snitt av muskelvev under mikroskop.

Behandling av myositt

​Behandlingen ved disse sykdommene kan deles i den typen behandling som påvirker sykdomsaktiviteten, såkalt immunmodulerende behandling, og mer generelle tiltak. Hensikten med de generelle tiltakene er å beholde bevegeligheten i kroppen, og unngå bivirkninger av immunmodulerende behandling.

Behandling med høye doser av steroider eventuelt kombinert med cellegift er det best dokumenterte alternativet, men det er en tøff belastning på kroppen på mange måter og krever tett oppfølging. Ved siden av fysikalsk behandling er det nyttig med vitaminer, kalktilførsel og tett kontroll av blodsukker. Ved dermatomyositt (DM) kan man tilføre kroppen antistoffer intravenøst, noe som kan gi effekt med mindre bivirkninger.

Virkning av behandlingen

Sykdommene har variabelt forløp. 

  • Behandling som påvirker immunaktiviteten har ofte en gunstig virkning ved dermatomyositt (DM) og polymyositt (PM).

  • Ved Inklusjonslegememyositt (IBM) blir ikke sykdomsforløpet påvirket av behandling.

  • Ved dermamyositt og polymyositt gir behandling bedring av tilstanden for flesteparten av pasientene, mens ca. 1/3 kan bli kurert for sykdommen.

Hvis man ikke behandler sykdommen, fører det oftest til betydelig funksjonshemming og mulig død. I enkelte tilfeller kan muskulatur i svelg, hjerte samt vev i lungen også bli rammet.