Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Ord og uttrykk om muskel og skjelett

Her finner du forklaringer på ord som brukes av leger og helsepersonell når de snakker om muskel- og skjelettsykdommer.

​​

Ordliste A - Å

​Akillessenen- hælsenen, sterk sene som fester tykkleggmuskelen til hælknoken. Synlig under huden ovenfor hælen.

ADL-ferdigheter- ferdigheter i aktiviteter i dagliglivet. (Av engelsk activities of daily living).

Allosomer Par med kjønns-kromosomer, XX/XY

Amyotrofisk Lateral Sklerose (ALS)- muskelsvinnsykdom som skyldes defekt i sentralnervesystemet.

Ataksi - forstyrrelser av muskelsamarbeidet i sammensatte bevegelser. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme. Pasienten klarer f.eks. ikke å putte mat i munnen, og gangen blir ustødig.

Atrofi- forminsking av celler eller vev

Autoimmun sykdom- sykdom som skyldes at kroppen angriper eget vev (immunreaksjon) som om det var fremmed

Autosomal arv- ikke kjønnsbundet arv, gutter og jenter har samme sjanse for å arve egenskapene

Autosomal recessiv- "vikende arv" der barnet må arve sykdomsanlegg fra begge foreldre for å bli syk

Autosomer- er de kromosomene i en organisme som ikke er kjønnskromosomer (allosomer). Mennesket har 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer. Autosomene koder for de fleste egenskapene i et individ.

Betennelsesceller - hvite blodlegemer som trenger inn i vevet og fungerer som kroppens forsvar ved infeksjoner

Biokjemi - Del av kjemien som angår de kjemiske prosessene hos levende vesener og stoffene som skapes av dem.

Biokjemisk undersøkelse- undersøkelse som gir svar på om kjemiske bestandeler i blod eller vev er slik som forventet.

Bærer- en person som har arveanlegg med forandring men som selv ikke er syk

Central core- sentral flekk i muskelcellene som sees i lysmikroskopiske snitt

Centronuclear - sentralt-stilte cellekjerner

CK - Kreatinkinase (CK) er et viktig enzym i energiomsetningen i kroppens muskler. Den målte CK-verdien er den viktigste diagnostiske markøren i blodet ved mistanke om muskelsykdom (myopati).

Dermatomyositt- kronisk betennelse i både muskel og hud

Diafragma– muskelen som skiller brysthulen fra bukhulen, mellomgulvet (pustemuskelen). I avslappet tilstand er diafragma velvet oppover. Når diafragma trekker seg sammen, skapes det et vakuum i brysthulen, lungene utvider seg og luft suges inn.

Diagnose– det spesifikke navnet for en medisinsk tilstand.

Disproporsjon- uoverensstemmelse mellom to størrelser

Distal- lengst fra stammen eller midtlinjen, særlig om kroppsdeler i forhold til kroppens midtlinje, perifert. Det motsatte, nærmest kroppens midtlinje, kalles proksimalt.

Distribusjon- fordeling

DNA- deoksyribonukleinsyre, arvestoffet som finnes i alle celler

Dominant arv- arvemåte det en person trenger en kopi av mutert arvestoff for å bli syk

Dystrofi - generelt en tilstand med forstyrrelse av vekst eller funksjon i et organ, her: skjelettmuskulatur

Ekstracellulær– Utenfor cellen.

Elektrofysiologisk aktivitet- aktivitet i nervene som påvirker muskelen slik at den trekker seg sammen

Elektronmikroskopisk undersøkelse- man kan undersøke cellers ultrastruktur i et elektronmikroskop, dvs. cellenes indre "utseende".

Epikondyl - Det benete framspringet på hver side av overarmsbenets albueledd (epicondylus medialis & lateralis humeri). De er fester for henholdsvis bøyemuskulatur og for håndleddets og fingrenes strekke- og bøyemuskler.

Etiologi– læren om sykdommenes årsaker.

Fettstoffskiftet - kjemiske prosesser i cellene som gjør at fett kan omdannes til energi

Fibroblaster- tidlig utviklingstrinn av bindevevsceller (fibrocytter). De er spindelformet med lange utløpere, og danner den ekstracellulære substansen i bindevevet.

Fingerprint Body- fingeravtrykk-lignende struktur som kan sees i elektronmikroskopet

Gen – arveanlegge, er en del av DNA-molekylet.

Genetikk– læren om arvelighet

Genetisk mutasjon- Er endring i en persons gener, som kan føre til endring i kroppen eller kroppens funksjoner. Gener kan betegnes som byggeplanen for hvordan alt i kroppen din er laget. Vi arver gener fra våre biologiske foreldre. Gener kan sies å utgjøre bokstavene som til sammen lager meningsfulle setninger i en bruksanvisning. En mutasjon kan derfor sees som en stavefeil eller når en setning eller avsnitt av bruksanvisningen mangler.

Alle har vi noen endringer i genene - akkurat som hver eneste bok har noen stavefeil. De fleste av disse endringene ("sekvensvariantene") forårsaker ingen problemer. Men noen genetiske mutasjoner kan føre til problemer eller sykdommer. Tenke deg at du har kjøpt en kommode og skal sette den sammen hjemme.

Det kan være noen mindre stavefeil i bruksanvisningen, som gjør at det er litt vanskelig å forstå teksten, men du klarer likevel å finne ut hva du skal gjøre ved å se på tegningen. Men hvis det er mange ord, som mangler i en setning eller til og med et helt avsnitt, som mangler i bruksanvisningen, kan det hende du gjør en feil i monteringen av kommoden som gjør at den ikke fungerer slik den skal. I verste fall lar du kanskje skuffene ligge igjen i esken og lager hyller ut av det som skulle ha vært en kommode.

Genetisk utredning- utredning med henblikk på klargjøring av arveegenskaper i forbindelse med sykdom

Genteknologisk undersøkelse- undersøkelse av arvestoff på DNA-nivå

Glycogenose- stoffskiftesykdom som gir unormalt mye opphopning av stivelse (glycogen) i celler og vev

Gravis– alvorlig

Hereditær- arvelig

Hypoton- lite spenst/kraft

Idiopatisk- ukjent årsak

Indusere- starte, føre til

Infantil- hører til barndommen

Infeksiøs sykdom- smittsom sykdom (bakterier/virus el. lign)

Inklusjonslegeme- krystaller eller andre unormale partikler inkludert i celler

Interkostal – mellom ribbeina.

Karbohydratstoffskiftet- biokjemisk prosess der karbohydrater blir omdannet til energi

Kardiomyopati - En sykdom i hjertemuskelen som forårsaker blant annet forstørrelse av hjertet og stivhet av musklene i hjertet. Det kan være en komplikasjon til andre hjertesykdommer.

Kapillar - Hårrørsårer, kroppens minste blodkar. Kapillarene er fra 4–10 μm brede (bare så vidt nok til at én blodcelle kan passere) og sjelden mer enn 1 mm lange.

Kjønnsbundet arv - arveegenskaper som er lokalisert til X-kromosomet.

Klonet gen – "å klone et gen" betyr at man produserer mange identiske kopier av et gen.

Kongenital, kongenitt- medfødt

Kontraksjon- sammentrekning

Kontrakturer- Uttalt stramhet i muskler eller sener rundt ett ledd, som hindrer leddets fulle bevegelse. For eksempel kan en kontraktur i kneet hindrer kneet i å rette seg helt ut eller i og bøyes helt.

Kromosom – trådformede organeller, som man kan se i et lysmikroskop når en celle deles. Kromosomer som inneholder arvestoffet deoksyribonukleinsyre (DNA) bundet til protein. X-kromosom er det kvinnelige kjønnskromosomet og Y-kromosomet er det mannlige kjønnskromosomet. Alle mennesker har minst ett X-kromosom, kvinner har som regel 2, mens menn har et X- og et Y-kromosom.

Kronisk- varig tilstand

Laboratoriemedisin – inngår ofte i fagområdet klinisk kjemi. Dette medisinske fagområdet omfatter studiet av de biokjemiske prosesser hos mennesket ved kontroll av helse og ved sykdom ved hjelp av biokjemiske analyser av blodet, kroppsvæsker og vev.

Lateral – Beliggenhet ut til yttersiden, nærmere yttersiden enn midtlinjen

Lysmikroskopisk undersøkelse- undersøkelse av tynne vevssnitt i vanlig mikroskop

Maternell arv- egenskaper arves fra mor til barn

Medial: Beliggenhet inn mot, eller i retning av kroppens midtre plan.

Metabolitter- kjemisk produkt som dannes eller deltar i metabolisme (stoffskifte)

Mitokondriesykdom- sykdom som rammer energiproduksjonen i cellene, skyldes defekt DNA i mitokondriene.

Molekyl- to eller flere atomer bundet sammen til en elektrisk nøytral enhet.

Motoneuroner- motorisk nerve celle, med nervefibre som leder impulser til muskler

Motoriske endeplater- overgangen mellom en motorisk nerve og en muskelcelle

mtDNA - er DNA som finnes i mitokondrier, som er en del av alle celler i kroppen. Mitokondrier sørger for energi (i form av adenosintrifosfat, også kalt ATP) til cellen og kan derfor godt kalles den enkelte celles kraftverk.

Multicore - strukturer som sees som unormale flekker i muskelceller (lysmikroskopi)

Myasteni - abnorm muskeltrettbarhet, skyldes defekt i de motoriske endeplater (myasthenia gravis)

Myelin - er et fettlag bestående av fosfolipider som omslutter mange aksoner i nervesystemet, som derigjennom oppnår hurtigere ledningshastighet.

Myopati - uspesifisert muskelsykdom

Myositt - betennelse i muskelvev

Myotoni- nedsatt evne til å få en muskel til å slappe av etter sammentrekning

Myotubulær myopati- uutviklet muskulatur som gir muskelsykdom hos nyfødte

Nekrose- celledød

Nemalinlegeme - karakteristiske krystallignende (ultrastruktur) inklusjonslegemer eller trådaktige strukturer i lysmikroskopi

Neovaskularisering: Utvikling av nye blodkar

Nervekonduksjon - nerveledningsevne

Nevrogen myopati- muskelsykdom som skyldes defekt i nervesystemet

Nevromuskulær transmisjon- overføring mellom nerve og muskel

Nevromuskulær forbindelse- overgangen mellom motorisk nerve og muskelcelle (motorisk endeplate)

Oculopharygeal dystrofi- muskelsykdom som rammer øye-muskler og svelgmuskler

Ortoser - ortopediske skinner

Paralyse– lammelse

Patologi- læren om sykdommene (lidelsene), dvs. sykdomslære. Patologien tar for seg hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev og dermed også funksjonen til vevet, organene og kroppen.

Perifere nervesystemet- Det perifere nervesystemet består av et omfattende nettverk av nerver som går ut fra hjernen (hjernestammen) og fra ryggmargen. Derfra går nervene ut i kroppen og utgjør til sammen det perifere nervesystemet. Det skilles mellom nerver som bringer impulser inn til sentralnervesystemet - sensoriske nerver - og nerver som fører impulser ut til bevegelesorganene - motoriske nerver.

Polymyositt- ikke-arvelig betennelsessykdom som rammer især muskulaturen i nakke/skulderregionen

Progredierende- utviklende, her til mer alvorlige sykdomstilstand

Proksimalt – nært kroppens midtlinje

Recessiv - "vikende arv", gir sykdom hvis både mor og far er bærer

Regenerasjon - gjen- eller nydannelse av vev

Relaksasjon- avspenning

Respirasjonsmuskulaturen– musklene som benyttes ved inn- og utpust. Respirasjonsmusklene endrer størrelsen i brysthula, som igjen fører til endring av lufttrykket og hjelper oss til å puste.

Rhabdomyolyse - akutt muskelcelledød som fører til rask stigning i CK-nivå i blodet og proteinutskillelse i urin

Sarcotubulær- det indre kanalsystemet som leder salter og dermed nerveimpuls til hele muskelcellen og regulerer sammentrekning og avspenning

Skoliose- en unormal sidelengs kurve i ryggraden som gjør at ryggraden ser ut som en "C" eller en "S". Denne typen kurve må skilles fra en økt kurve i korsryggen (lumbal hyperlordosering) som gjør at magen stikker ut eller en kurve i øvre del av ryggen (torakalregion), som noen kaller "pukkelrygg" (thorax kyfose). Når både kyfose og skoliose er til stede, dette kalles kyfoskoliose.

Sentralnervesystemet – hos mennesket består av hjernen og ryggmargen.

Serumenzymverdi- ved forskjellige tilstander f.eks nedbryting av vev vil en kunne måle økende mengde av spesielle enzymer ved blodprøvetaking, enzymverdien vil kunne indikere en sykdomstilstand

Skjelettmuskulatur- tverrstripete muskler som fester seg til skjelettet, fra knokkel til knokkel og forårsaker bevegelse og/eller stabilitet.

Spesialfarging- histologiske snitt for lysmikroskopisk undersøkelse kan farges med mange metoder, og på den måten kan spesifikke funn avdekkes som fører til en bestemt diagnose

Spinal - det som har ryggraden med ryggmargen å gjøre

Strukturelle forandringer- endringer av cellenes utseende (slik en ser det i et mikroskop)

Syndrom- gruppe eller samling av sammenløpende symptomer som ofte samlet peker hen på en bestemt sykdom, men som av og til representerer, beskriver, hele sykdomsbildet.

Toksisk- giftig

Truncus- kroppen, ikke medregnet hode, armer og bein

Ultrastrukturer– (innen biologi) er dette detaljer i organismer som er for små til at man kan se dem med et vanlig lysmikroskop.​

-algi (suffiks):  smerte / lidelse

-itt (suffiks):  betennelse