Leddgikt – Revmatoid artritt

Leddgikt (revmatoid artritt) er en tilstand som gjør leddene i kroppen stive, smertefulle og hovne. Leddgikt oppstår gradvis, og det er vanligst at man begynner å merke symptomer når man er over 50 år gammel.

Kvinne ikledd lue og skjerf ser ned mot bakken
Foto: Maria Cruseman / Johnér

Ved revmatoid artritt blir leddene smertefulle og hovne. Det skjer fordi immunforsvaret, som vanligvis tar seg av mikrober og virus, feilreagerer og angriper kroppens egne celler inne i leddene. Leddbetennelsen som da oppstår kan gradvis forandre leddet hvis man ikke behandler det.

Revmatoid artritt kalles leddgikt på norsk, men er ikke det samme som "revmatisme". Revmatisme er et foreldet uttrykk som har vært brukt om ulike smerter i muskler og ledd uten klar årsak.

Symptomer på leddgikt

Symptomene på leddgikt kommer som regel gradvis. Sykdommen starter oftest i femtiårene, men man kan ramme i alle aldre. Det første symptomet er ofte at leddene blir stivere, spesielt om morgenen.

Det begynner som regel i de små leddene i hendene og føttene, men etter hvert kan symptomene også komme fra større ledd. Deretter følger ofte smerter.

Smertene kan bli verre etter at du har vært i ro, og bedre når du har beveget deg litt. Det er også vanlig at leddene hovner opp og blir ømme. Noen får kuler under huden, oftest på albuen eller over fingerleddene.

Se ventetider og velg behandlingssted

Behandling av leddgikt

Det finnes flere typer behandling som hjelper ved leddgikt. Ingen av dem fjerner årsaken til sykdommen, da denne ikke er fullt ut kjent. Derfor kan sykdommen heller ikke kureres, men behandlingen forebygger at leddene skades.

Det kan være aktuelt med flere medikamentkombinasjoner. Behandlingen kan også endres over tid avhengig av symptomene. Legemidlene virker best hvis behandlingen begynner så raskt som mulig etter at diagnosen er gitt.

Det kan hende medikamentene må brukes resten av livet.

Legemidler for led​​dgikt

Medisiner som forebygger skade på leddene, kalles sykdomsmodifiserende antirevmatiske midler, på engelsk forkortet DMARDs. Det kan ta noen måneder før de begynner å virke.

De fleste tas i tablettform. Eksempler på DMARDs er metotrexat, sulfasalazin, hydroksykloroquin og leflunomid. Det er vanlig å begynne med metotrexat, men legemidlene kan kombineres to eller tre sammen ved hissig sykdom eller manglende effekt.

Alle legemidler kan ha bivirkninger, og dette bør være tema i samtale med lege. Dersom bivirkningene blir for plagsomme, kan legemidlene erstattes med andre.

Hvis legemidlene som tidligere er nevnt ikke har god nok effekt, kan nyere betennelsesdempende legemidler være et alternativ. Dette kan være injeksjonsbehandling eller intravenøs behandling med etanercept, infliximab, adalimumab, certolizumab pegol, tocilizumab, golimumab, abatacept eller rituximab. Tofacitinib finnes som tablettbehandling. Metotrexat kan kombineres med disse legemidlene. Du kan snakke med legen om mulige bivirkninger av disse legemidlene.

Kortisonpreparater er sterke betennelsesdempende legemidler som demper smerter og hevelser raskt ved sykdomsoppbluss. Det kan gis som injeksjon direkte i et ledd eller som pillekur. Kortisonpreparater kan gi bivirkninger ved bruk over lenger tid, og du vil derfor mest sannsynlig få en så liten dose som mulig. Det er også usikkert hvor godt de virker over tid.

Smertestillende legemidler

Det finnes flere legemidler som demper smertene.

Paracetamol er mye brukt, men store doser kan skade leveren. Såkalte ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs) demper både smerter og betennelse. Noen eksempler er ibuprofen, diklofenak og naproksen.

NSAIDs øker syreproduksjonen i magen og kan gi halsbrann og magesmerter. De kan hos noen få føre til magesår. Legene foreslår derfor å ta pillene sammen med et måltid. Av og til kombineres de med en medisin som kan beskytte magen mot syre.

Selvhjelp

I tillegg til behandlingen finnes det flere enkle og ufarlige tiltak som kan prøves for å lindre smertene. Noen opplever at varme bad hjelper. Å legge en ispose (eller en pose med frosne grønnsaker) i et håndkle på leddet er også et alternativ.

Trening kan bedre stivheten og smertene, men leddene må ikke overbelastes. En fysioterapeut kan være med å legge opp et passende treningsprogram.

Prognose ved leddgikt

Med tidlig sykdomsmodifiserende behandling vil man kunne dempe symptomer og unngå nedbryting av ledd.

Dersom du stopper behandlingen vil sykdommen trolig utvikle seg og gi varig leddskade.

Ved avansert sykdom kan andre organer rammes  både hjertet, lunger og øyne. Sykdomsoppbluss kan slås raskt ned med kortisonpreparater.

Prognosen er radikalt bedret etter at vi fikk de nye legemidlene. I dag finnes det god medisinsk behandling for de fleste, og vellykket behandling tilsier at man kan leve som normalt.