Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Leddgikt – Revmatoid artritt

Revmatoid artritt gjør leddene stive, smertefulle og hovne. Moderne behandling kan være svært effektivt og i beste fall gjøre deg symptomfri.

Ved revmatoid artritt blir leddene smertefulle og hovne. Det skjer fordi immunforsvaret, som vanligvis tar seg av mikrober og virus, feilreagerer og angriper kroppens egne celler inne i leddene. Revmatoid artritt kalles leddgikt på norsk, men er ikke det samme som "revmatisme". Revmatisme er et foreldet uttrykk som har vært brukt om ulike smerter i muskler og ledd uten klar årsak.

Symptomer på leddgikt

Symptomene på leddgikt kommer som regel gradvis. Det første symptomet er ofte at leddene blir stivere, spesielt om morgenen.

Det begynner som regel i de små leddene i hendene og føttene, men etter hvert kan symptomene også komme fra større ledd.

Smerter er ofte det neste symptomet. De kan bli verre etter at du har vært i ro og bedre når du har beveget deg litt.

Det er også vanlig at leddene hovner opp. Noen får kuler under huden, oftest på albuen eller over fingerleddene. Disse kan opereres bort.

Se ventetider og velg behandlingssted

Behandling av leddgikt

​Det finnes flere typer behandling av leddgikt, men ingen av dem fjerner årsaken til sykdommen. Medisiner kan dempe smertene, og forsiktig trening kan også hjelpe. 

Det finnes flere typer behandling som demper symptomene ved leddgikt. Ingen av dem fjerner årsaken til sykdommen da denne ikke er fullt ut kjent. Derfor kan sykdommen heller ikke kureres.

Det kan være aktuelt med flere medikamentkombinasjoner. Behandlingen kan også endres over tid avhengig av symptomene. Legemidlene virker best hvis behandlingen begynner så raskt som mulig etter at diagnosen er gitt. 

Det kan hende medikamentene må brukes resten av livet.

Legemidler for led​​dgikt
Medisiner som demper skaden på leddene, kalles sykdomsmodifiserende antirevmatiske midler, på engelsk forkortet DMARDs. Det kan ta noen måneder før de begynner å virke. 

De fleste tas i tablettform. Eksempler er metotrexat, sulfasalazin, azathioprin og ciclosporin. Det er vanlig å begynne med metotrexat eller sulfasalazin.

Alle legemidler kan ha bivirkninger, og dette bør være tema i samtale med lege. Dersom bivirkningene blir for plagsomme, kan medisinene byttes ut med andre. 

Hvis medisinene som tidligere er nevnt, ikke virker godt nok, kan nyere betennelsesdempende medisiner være et alternativ. Dette kan være etanercept, infliximab, adalimumab, certolizumab, tocilizumab, golimumab eller rituximab.

Legen vil snakke med deg om hvilke bivirkninger du kan forvente av disse legemidlene.

Kortikosteroider er sterke betennelsesdempende legemidler som demper smertene og hevelsene på kort sikt. Dette er ikke de samme steroidene som kroppsbyggere tar, men stoffer som ligner de kroppen lager selv. 

Steroider kan gi bivirkninger dersom de brukes over lengre tid, men mest sannsynnlig vil du få en så liten dose som mulig. Det er også usikkert hvor godt de virker når de tas over lang tid.

Smertestillend​e legemidler
Det finnes flere legemidler som har som hovedfunksjon å dempe smertene. Paracetamol er mye brukt, men bør ikke tas i for store doser da dette kan skade leveren.

Såkalte ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler, på engelsk forkortet NSAIDs, demper både smerter og betennelse. Noen eksempler er ibuprofen som kan kjøpes reseptfritt, diklofenak og naproksen. 

NSAIDs øker syreproduksjonen i magen og kan gi magesmerter. De kan hos noen få føre til magesår. Legene foreslår derfor av og til at de kombineres med en medisin som kan beskytte magen mot syre.

Store doser NSAIDs over lengre tid kan øke risikoen for slag og hjerteinfarkt. Dersom du har hjertesykdom, bør du snakke med legen din om du kan bruke NSAIDs. En studie viste at 3 av 1000 fikk hjerteinfarkt eller slag av å bruke ibuprofen eller diklofenak.

Å leve med leddgikt

Det finnes flere enkle og ufarlige tiltak som kan prøves for å lindre smertene. Noen opplever at varme bad hjelper. Å legge en ispose (eller en pose med frosne grønnsaker) i et håndkle på leddet er også et alternativ.

Trening kan bedre stivheten og smertene, men leddene må ikke overbelastes. En fysioterapeut kan være med å legge opp et passende treningsprogram.

Det finnes mange, og ofte dyre, matprodukter og dietter som markedsføres mot leddgikt.

Det finnes imidlertid svært lite forskning som kan bekrefte at de hjelper. Noen leger mener tran, omega-3 og fet fisk kan hjelpe, men dette er ikke sikkert dokumentert pr. i dag.

Hva vil skje videre?

Leddgikt kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Symptomene kan også komme og gå. Hos noen svært få blir sykdommen borte uten behandling. Andre opplever kun milde symptomer. De fleste får imidlertid mer plager etter hvert.

Noen blir triste når de får diagnosen leddgikt. Mange vil finne støtte ved å snakke om det med familie og venner. I de siste tiår er det gjort store fremskritt i behandlingen av revmatoid artritt. I dag finnes det god medisinsk behandling for de fleste.