Leddgikt (revmatoid artritt)
Leddgikt er ein kronisk betennelsessjukdom som kan gjere at ledda blir stive, smertefulle og hovne. Behandling kan lindre plagene og verne ledda mot varig skade.
Kva er leddgikt?
Leddgikt, også kalla revmatoid artritt, er ein kronisk betennelsessjukdom som ofte set seg i fingrar og tær. I nokre tilfelle kan sjukdommen også omfatte andre delar av kroppen, som lunger, blodkar og augne. Tilstanden kan føre til øydelagde ledd og redusert livskvalitet.
Ved leddgikt vil kroppen sitt immunforsvar angripe ledda. Årsakene til denne unormale immunreaksjonen er samansett, og ikkje fullt ut kjende. Genetiske faktorar spelar truleg ei rolle, saman med faktorar som røyking.
Symptom på leddgikt
Symptoma utviklar seg som regel gradvis over fleire månadar. Sjukdomen startar oftast i alderen 45 til 60 år og er hyppigast blant kvinner. Nokon opplever milde symptom, medan andre har meir uttalte symptom.
Vanlege symptom på leddgikt er:
- stive ledd, særleg om morgonen
- smerter som ofte blir verre etter kvile og betre når du bevegar deg
- hovne og ømme ledd
Plagene begynner ofte i små ledd i hender og føter, men kan etter kvart òg ramme større ledd. Typisk for sjukdommen er ganske lik utbreiing av betennelse på begge sider av kroppen. Nokre får faste kuler under huda, oftast på olbogane eller over fingerledda.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt fastlegen din om du har leddsmerter, stivleik eller hevelse som varer i fleire veker. Tidleg behandling kan bremse sjukdomen og førebygge varig skade på ledda.
Undersøking og diagnose
Legen vurderer fleire forhold for å stille diagnosen:
- kva symptom du har og kva ledd som er ramma
- blodprøver
- eventuelt biletdiagnostikk som røntgen, ultralyd eller MR ved behov
Behandling av leddgikt
I dag kan mange med leddgikt få behandling som stoppar eller kraftig bremsar utviklinga av sjukdommen. Derfor er alvorlege leddskadar og behovet for leddkirurgi blitt mindre vanleg enn før.
Behandlinga blir tilpassa deg og symptoma dine. Målet er å dempe betennelsen, redusere smerter og førebygge skade på ledda. Behandlinga verkar best når ho startar tidleg i forløpet.
Medisinar som dempar immunforsvaret, er sentrale i behandlinga. Desse kan dempe betennelsen og førebygge skade på ledda. Det finst fleire ulike typar av medisinar som dempar immunforsvaret. I nokre tilfelle kan det også vere aktuelt med kirurgisk behandling av enkelte ledd.
Ein fysioterapeut kan hjelpe deg med å lage eit tilpassa treningsopplegg. Ergoterapeutar kan bidra til å legge til rette for aktivitet og arbeidsdeltaking.
Kva kan du gjere sjølv?
I tillegg til medisinsk behandling, kan tilpassingar i kvardagen gjere det lettare å leve med sjukdomen:
- Regelmessig og tilpassa fysisk aktivitet. Mange har nytte av aktivitetar som svømming.
- Sunt kosthald.
- Røykeslutt er knytt til betre funksjon og mindre sjukdomsaktivitet.
Prognose
Sjølv om sjukdommen er ein kronisk og livslang sjukdom, kan sjukdomsforløpet variere. Mange opplever periodar med få symptom og periodar med forverring.
Ved alvorleg sjukdom kan også indre organ bli ramma, som hjarte, lunger og auge. Tidleg og rett behandling kan redusere symptom og førebygge varig leddskade.
Behandlingsmoglegheitene har blitt mykje betre, noko som gir god kontroll på sjukdommen hos dei fleste.
Rettar
Du har rett til å velje behandlingsstad for undersøkingar og behandling du blir tilvist til. Ventetidene kan variere.
Norsk revmatikerforbund
22 54 76 00Du kan ringe for å snakke med andre med revmatiske sjukdomar. Dei kan gi deg råd og rettleiing.