Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Bekhterevs sykdom

Bekhterevs er en revmatisk sykdom som angriper leddene i ryggen. Sykdommen kan også påvirke andre organer, som ledd i armer og ben, øye, hjerte og nyrer.

​Bekhterevs sykdom har vært kjent i flere hundre år, og er funnet hos egyptiske mumier fra år 1200 f. Kr. Sykdommen har sitt navn etter den russiske legen Vladimir Bekhterev fra St. Petersburg.

Symptomer og sykdomstegn

​Bekhterevs sykdom begynner nesten alltid i relativt ung alder, før 45 år. De vanligste symptomene er smerter og stivhet i korsryggen, av og til i hele ryggsøylen. Stivheten er verst om morgenen og/eller etter du har ligget eller sittet lenge. Ofte bedrer plagene seg når du har vært i aktivitet en stund.

Brystkassen kan også hos noen føles stiv og trang. Mange føler at de ikke får trukket pusten skikkelig.

Leddbetennelse

Hos omtrent en tiendedel kan enkelte ledd bli betente og hovne opp. Først og fremst gjelder dette knærne, men også andre ledd kan angripes. Leddbetennelse i hofteledd kan gi betydelig funksjonstap.

Betennelse i ledd mellom nakkevirvlene

Hos noen kan leddet mellom første og annen nakkevirvel angripes av betennelse (atlantoaksial dislokasjon). Dette kan i meget sjeldne tilfeller skape plassproblemer for ryggmargen og nervegrenene der. Ved betydelig bakoverbøy kan virvlene forskyves og akutt avklemming av ryggmargen oppstå. Denne komplikasjonen merkes ved prikninger utover armene, svak kraft i armene og i verste fall lammelser.

Slike uhell har skjedd både under manuellterapi og under narkose. Hvis du har Bekhterevs sykdom, bør du derfor opplyse om det hver gang du er i kontakt med helsepersonell.

Betennelse av regnbuehinnen i øyet

En firedel opplever betennelse av regnbuehinnen i øyet (iridosyklitt eller uveitt). Dette arter seg ved at øyet blir vondt, rødt og det er ofte plagsomt å se mot skarpt lys.

Hjerte og nyrer

Omkring 1–2 prosent av de som har Bekhterevs sykdom får komplikasjoner fra hjerte eller nyrer.

Nyrene kan felle ut et stoff (amyloidose) som nedsetter nyrefunksjonen. Dette oppdages ved å påvise økte mengder eggehvite i urinen. Sannsynligvis skyldes dette selve betennelsesprosessen, siden mange andre betennelsesaktige sykdommer har en slik komplikasjon.

I hjertet kan ledningssystemet angripes og hjerteblokk oppstå. Dette utvikler seg svært langsomt og kan påvises ved regelmessige EKG-kontroller.

En annen komplikasjon fra hjertet er svikt i hjerteklaffene (aortaklaffen), noe som også utvikles svært langsomt. Legen påviser dette ved å lytte på hjertet, og behandlingen er for mange operasjon med utskiftning av hjerteklaffen.

Svangerskap

Svangerskap hos pasienter med Bekhterev er ikke forbundet med spesiell risiko for verken mor eller barn. Likevel, bruk av medikamenter under svangerskap er problematisk, og lege bør alltid konsulteres før du bruker medisiner.

Årsaker til Bekhterevs sykdom

​Vi kjenner ikke årsaken til Bekhterevs sykdom. Vi vet imidlertid at det ikke finnes bakterier i de betente leddene og at sykdommen ikke er smittsom. Noen hevder at bakterieinfeksjoner i tarmsystemet kan starte en prosess som fører til utvikling av Bekhterevs sykdom. Foreløpig er dette uklart. Det er ingen holdepunkter for at matallergi kan være årsak til Bekhterevs sykdom.

Arvestoffet HLA-B27 og Bekhterevs sykdom

Over 90 prosent av pasientene med Bekhterevs sykdom har et arvestoff som kalles HLA-B27. Dette arvestoffet finnes også blant helt friske personer. Hvor hyppig Bekhterevs sykdom opptrer i en befolkning avhenger av hvor stor prosent av innbyggerne som har HLA-B27.

I Sør-Norge har omtrent 10 prosent av alle personer HLA-B27, og Bekhterevs sykdom forekommer hos omkring 0,3–0,5 prosent av befolkningen. I Nord-Norge derimot, har 16 prosent av innbyggerne HLA-B27, og sykdommen forekommer hos 0,8–1 prosent av innbyggerne. Blant samer er hyppigheten enda større, mens beboerne i de fleste afrikanske land ikke har HLA-B27. Bekhterevs sykdom forekommer derfor nesten aldri blant afrikanere.

Selv om det er en klar sammenheng mellom arvestoffet HLA-B27 og Bekhterevs sykdom, er sykdommen ikke egentlig arvelig. Du arver ikke selve sykdommen fra hverken foreldre eller besteforeldre, selv om arvestoffet overføres.

Det er viktig å merke seg at over 90 prosent av de som har arvestoffet HLA-B27 ikke får Bekhterevs sykdom. Det er derfor ingen grunn til å teste friske personer for HLA-B27 for å bestemme risikoen for utvikling av Bekhterevs sykdom. Barn av foreldre med Bekhterevs sykdom har nesten alltid HLA-B27, uten at de dermed har noen særlig økt risiko for å utvikle sykdommen.

Undersøkelser og diagnostisering

Bekhterevs sykdom utvikler seg som regel gradvis, og etter hvert får du mindre bevegelighet i ryggen. Legen vil derfor gjøre gjentatte målinger av ryggbevegeligheten, og dersom bevegeligheten blir mindre, vil dette gi mistanke om utvikling av Bekhterevs sykdom.

Måling av bevegeligheten i korsryggen utføres ved en Schobers test, mens måling av hele ryggens bevegelighet krever bruk av et instrument som kalles Spondylometer.

Måling av bevegeligheten i brystkassen kalles Toraksekskursjon. Disse metodene kan også brukes for å følge sykdomsutviklingen.

Endelig diagnose får man ved å bruke røntgen til å påvise forandringer i leddene mellom ryggsøylen og bekkenet (sitteknokene eller iliosakralleddene).

En MR-undersøkelse kan vise forandringer tidligere i sykdomsforløpet enn ved tradisjonell røntgenundersøkelse. Hos de aller fleste vil MR-undersøkelse vise forandringer innen to år etter start av plagene.

En CT-undersøkelse kan vise sikre forandringer der hvor røntgenfunnene skaper tvil, men er mindre velegnet enn MR når det gjelder å påvise de tidligste forandringene.

Vanlige blodprøver som senkningsreaksjon, blodprosent (Hemoglobin), hvite blodlegemer, blodplater, bestemmelse av lever- og nyrefunksjon har liten verdi i diagnostikken av Bekhterevs sykdom. Noen har høy senkning, mens de fleste har normale verdier.

Legen kan undersøke om du har arvestoffet HLA B27 med en blodprøve, men selv om du tester positivt for HLA B27 betyr det ikke at du har Bekhterevs sykdom. Imidlertid vil en negativ test svekke sannsynligheten for at du får diagnosen Bekhterevs sykdom.

Se ventetider og velg behandlingssted

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.

Behandling av Bekhterevs med medisiner

De fleste med Bekhterevs sykdom er såpass plaget med stivhet og smerter at fysisk aktivitet alene ikke er tilstrekkelig for å lindre plagene. Dessverre er det per i dag ingen behandling som kurerer sykdommen. Alle medikamenter som brukes i dag har kun effekt på plagene, og ikke på selve sykdomsprosessen.

Betennelsesdempende medisiner

Betennelsesdempende medisiner har i mange år vært basisbehandlingen ved Bekhterevs sykdom. Disse medikamentene reduserer smerte og stivhet ved å hemme betennelsen. Her finnes det flere typer.

Disse medikamentene skal brukes i perioder hvor smerter og stivhet plager deg. I perioder hvor betennelsene ikke er så ille, bør du redusere bruken av medisiner mest mulig. Som alle andre medisiner kan også betennelsesdempende medisiner gi bivirkninger.

Salazopyrin

Enkelte har nytte av medikamentet Salazopyrin, spesielt i årene rett etter at sykdommen har startet. Dette medikamentet virker først etter uker til måneders bruk, og kan derfor ikke brukes som smertestillende. Noen mener at Salazopyrin kan påvirke selve sykdomsprosessen ved Bekhterevs sykdom.

Andre medisiner

Har du aktiv sykdom eller ikke oppnår tilfredsstillende effekt av de andre medisinene som er nevnt, kan du få en type medisiner som kalles Tumor Nekrose faktor alfa (TNF-alfa) hemmere. Navn på disse medisinene er Remicade, Enbrel og Humira. Disse er spesielt nyttige dersom du har leddbetennelse.

Fysioterapi og trening

Fysioterapi og trening spiller en sentral rolle i behandlingen av Bekhterevs sykdom. Fysioterapeuten kan lære deg hensiktsmessige øvelser og legge opp et fornuftig treningsopplegg.

Det viktigste er at du selv gjør aktive øvelser daglig. Generell trening har dokumentert effekt på smerter og stivhet.

Tekniske hjelpemidler og trydgerettigheter

En sjelden gang er det behov for tekniske hjelpemidler, og her kan ergoterapeut bistå.

Sosionom kan informere om trygderettigheter ved Bekhterevs sykdom.

Prognose og forløp

​Bekhterevs sykdom har ingen innvirkning på levealder. Over halvparten av pasientene kan fungere i arbeidslivet frem til pensjonsalderen. Imidlertid vil en del måtte skifte yrke på grunn av plagene. Yrker som krever at du sitter eller står lenge i samme stilling passer dårlig. Yrker som medfører store fysiske belastninger er også lite egnet for deg som har Bekhterevs sykdom.

Omkring 10 prosent får alvorlig sykdom med total avstivning av ryggen, betennelse i hofteledd og alvorlig angrep på nakkevirvlenes ledd. Sykdommen er kronisk, men svinger i aktivitet og dårlige perioder avløses av gode.