Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Alzheimer i musklene

Alzheimer i musklene er den vanligste revmatiske muskelsykdommen hos personer over femti år. Årsaken er ikke kjent. Behandlingsformene er begrenset, men fysioterapi kan hjelpe.

Vi vet ikke hvor mange personer i Norge som har denne lidelsen. Både kvinner og menn angripes. Omkring 40 pasienter har vært til utredning ved Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet.

Hvordan Alzheimer i musklene utvikler seg varierer fra person til person. Noen merker lite til sine plager, mens andre får en svært alvorlig sykdom med betydelig funksjonshemming. Denne typen betennelsen i musklene utvikles sakte. Dersom man har sykdommen er det viktig med daglig fysisk aktivitet.

 

Symptomer og sykdomstegn

​Symptomer på Alzheimer i musklene kan være:

  • Problemer med å reise seg fra huksittende

  • Vanskeligheter med å gå i trapper

  • At man har en tendens til å falle uten noen forklarlig

  • Vanskeligere å gripe om ting

  • Problemer med å svelge

De førstnevnte symptomene skyldes kraftsvikt i de store lårmusklene. Også bøyemuskler i fingrene angripes slik at det blir vanskeligere å gripe om ting. Enkelte pasienter får problemer med å svelge.

Sykdommen tiltar og de nevnte symptomene blir verre etter hvert. I motsetning til de fleste kjente muskelsykdommer angriper denne sykdommen asymmetrisk. Det vil si at mens et ben eller arm på en side av kroppen angripes, vil den andre sidens armer og ben synes helt frisk, i hvert fall i starten av sykdommen.

Det er både kroppsnære og distale muskelgrupper (legger, underarmer og hender) som påvirkes. Sykdommen begynner gradvis, og det er ikke uvanlig at pasienten søker lege først etter flere år med lette, men økende plager. Det går i gjennomsnitt fra tre til syv år fra sykdomsstart til endelig diagnose stilles.

Undersøkelse og diagnose

I starten av sykdommen sees det en del betennelse i muskulaturen, men denne erstattes etter hvert av arrvev og muskelsvinn. Sykdommen påvises ved at man finner noen spesielle legemer i musklene.

Dette gjør man ved å undersøke en vevsprøve. Legemene kalles inklusjonslegemer og finnes spredt i muskulaturen. De inneholder ofte de samme stoffene som man finner i hjernen ved Alzheimers sykdom. Derfor kalles sykdommen ofte ”Alzheimer i musklene”.

Diagnosen kan være vanskelig å stille da symptomene utvikles over lang tid. Disse undersøkelse kan sørge for at man får stilt en diagnose:

  • Testing ved hjelp av fysioterapi som viser en nedsatt kraft i de angrepne muskelgruppene.

  • Undersøkelser ved hjelp av magnettomografi (MR) som viser ofte væskedannelse (ødem) og muskesvinn (atrofi).

  • Elektromyografi (EMG) utføres hos nevrolog og avleser den elektriske aktivitet i muskelcellene. Undersøkelsen vil oftest vise et blandet bilde av både sykdom i selve muskelcellene og i nerveledningen til muskelcellene.

  • En sikker diagnose stilles ved mikroskopisk undersøkelse av vevsprøve (biopsi) fra angrepet muskel. Denne vil vise typiske forandringer blant annet med de såkalte inklusjonslegemer.

Behandling av Alzheimer i musklene

​Tidlig i sykdomsforløpet kan man prøve behandling med kortison (Prednisolon), men oftest har dette begrenset eller kortvarig effekt.

Det har tidligere vært forsøkt behandling med Octagam (gammaglobulin), men undersøkelser gjort de seneste år viser ingen sikker effekt. Pasienter med betydelige svelgvansker kan ha noe effekt av denne behandlingen.

Nyere behandlingsmetoder forsøkes stadig bl.a. biologiske legemidler som anakinra (Kineret), men det er for tidlig å si noe om effekten.

Fysioterapi er svært viktig for å bevare muskelfunksjon og helst trene denne opp ytterligere. Ergoterapeut kan hjelpe med hjelpemidler hjemme på badet, kjøkkenet og med forflytning.