Matallergi
Har du matallergi reagerer kroppens immunforsvar på ett eller flere proteiner i maten, for eksempel melkeprotein eller eggeprotein. Svært små mengder protein kan være nok til at kroppen reagerer. Reaksjonene kan være alt fra milde symptomer i huden, luftveiene og mage- og tarmsystemet, til allergisk sjokk.
Har du pollenallergi er det vanlig med ufarlige kryssreaksjoner, som kløe og hevelse i munn og svelg ved inntak av for eksempel hasselnøtter, steinfrukt, rå epler og rå gulrøtter. Da er det viktig å skille mellom ekte allergier og kryssreaksjoner. Kryssreaksjoner forsvinner hvis maten blir varmebehandlet, for eksempel bakt eplekaker, kokte gulrøtter og ristede eller stekte hasselnøtter.
Det er mulig å reagere på alle typer proteiner, men det er noen få matvarer som står for de fleste reaksjonene:
Allergiske matreaksjoner er vanligere blant barn enn blant voksne.
Utredning og behandling av matallergi
Utredningen består av grundig sykehistorie, og supplerende undersøkelser vurderes etter behov. Det kan være blodprøver, prikktester og matprovokasjoner. Ved en matprovokasjon vil du spise en matvare som det er mistanke om at gir allergisk reaksjon under kontrollerte forhold i sykehus sammen med helsepersonell.
Behandling av matallergi innebærer at du må unngå aktuelle matvarer i kostholdet. Du må holde deg unna matvaren så lenge allergien er til stede. De fleste barn vokser av seg allergi mot egg, melk og hvete innen skolestart. Det er derfor viktig å revurdere diagnosen regelmessig, for å unngå at utvalget av matvarer i kostholdet er unødvendig begrenset.
Noen få må ta spesielle hensyn
Noen få personer reagerer på svært små mengder av maten de ikke tåler og må ta flere hensyn enn de fleste med matallergi. Det kan for eksempel være vanskelig å spise ferdigmat og å spise mat på restaurant. De mest følsomme med fiske- eller eggallergi kan reagere på stekeos eller damp fra matlaging.
Matintoleranse
Matintoleranse blir også kalt ikke-allergisk matoverfølsomhet. Som ved matallergi oppstår symptomene ofte i huden, luftveiene og mage- og tarmsystemet. Symptomene er gjerne mindre alvorlige enn ved matallergi og avhenger i større grad av mengden du har spist.
Ikke-allergisk matoverfølsomhet kan skyldes lav aktivitet av enzymer som skal bryte ned komponenter i maten, eller det kan skyldes stoffer som man reagerer på i maten. Laktoseintoleranse og overfølsomhet mot jordbær, tomater, eller sitrusfrukt er eksempler på ikke-allergisk matoverfølsomhet.
Utredning og behandling av matintoleranse
Får du symptomer på matintoleranse må du finne din toleranseterskel. Du kan teste dette i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Det er viktig at du har fått stilt en diagnose hos legen din, før du begynner med en diett eller utelater én eller flere matvarer fra kostholdet. Da unngår du at kostholdet blir unødvendig begrenset.
Utelukker du én eller flere matvarer fra kostholdet, innebære det nesten alltid en risiko for at du får i deg for lite av enkelte næringsstoffer. I tillegg kan begrensninger i kosten gi en del andre ulemper, som økte matkostnader.