Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsestilstand i tykk- og endetarm. Vanlige symptomer er smerter og blodig diaré. Behandlingen avhenger av blant annet alvorlighetsgrad på sykdommen.

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en betennelsestilstand som rammer tykk- og endetarm. Sykdommen er kronisk og kan variere i alvorlighetsgrad. I tillegg til hevelse kan ulcerøs kolitt føre til sårdannelse i tykktarmen. Disse sårene kan noen ganger blø eller produsere slim og puss.

Vi vet ikke sikkert hva som forårsaker tilstanden. Men ulcerøs kolitt er sannsynligvis en autoimmun tilstand. Dette betyr at kroppens immunsystem, som beskytter oss mot infeksjon, begynner å angripe tykktarmen ved en feiltakelse.

Ved ulcerøs kolitt er det antatt at immunsystemet trigges av bakterier i tarmen, selv om disse bakteriene ikke gjør deg noen skade og kan til og med være nyttige for fordøyelsen.

Årsaken til ulcerøs kolitt kan også være delvis genetisk. Dette betyr at det er større risiko for sykdommen hos personer som har familiemedlemmer som har inflammatorisk tarmsykdom.

Ulcerøs kolitt tilhører gruppen inflammatorisk tarmsykdom, sammen med tarmsykdommen Crohns sykdom.

Symptomer på ulcerøs kolitt

De vanligste symptomene på ulcerøs kolitt er:

  • Diaré som ofte inneholder blod
  • Blødning fra endetarmen
  • Magesmerter

 Andre symptomer som er mindre vanlige er:

  • Slim og puss i avføringen
  • Leddsmerter
  • Feber
  • Vekttap
  • Vekselvis forstoppelse og diaré

Er det mistanke om ulcerøs kolitt, vil du bli henvist til en utredning. Utredningen omfatter disse undersøkelsene:

  • En avføringsprøve kan vise om du har betennelsesceller (hvite blodlegemer) i avføringen.
  • Blodprøver.
  • Koloskopi. Et lite kamera settes inn i endetarmen ved hjelp av et tynt rør.  Dette kan vise om du har betennelse i tarmen. Hvis bare den nedre delen av tarmen blir sett på, kalles det en sigmoidoskopi.
  • En biopsi. Dette betyr at en vevsprøve tas fra tarmveggen for testing. Dette vil bli gjort samtidig som en koloskopi eller sigmoidoskopi.

Behandling av ulcerøs kolitt

Behandlingen du trenger vil avhenge av hvor alvorlig betennelsen er, og hvor mye av tarmen som er berørt. Men de fleste vil trenge langtidsbehandling for å kontrollere sykdommen, og noen vil trenge operasjoner.

Behandling med legemidler

De viktigste legemidlene som brukes til å behandle ulcerøs kolitt kalles 5-aminosalicylsyrer, forkortet 5-ASA. Disse legemidlene kommer som tabletter og stikkpiller. Stikkpiller settes inn i endetarmen, og de brukes mest ved lokalisert betennelse nederst i tarmen.

Fordelen med stikkpiller i forhold til tabletter som du svelger, er at de gir mindre bivirkninger. 5-ASA kan forårsake bivirkninger som hodepine, kvalme, magesmerter og oppkast.

Hvis symptomene dine er alvorligere, må du ta 5-ASA som tabletter, og muligens også som stikkpiller. Du må kanskje ta betennelsesdempende kortisonpreparater i tillegg. Langtidsbruk av kortisonpreparater kan gi bivirkninger som beinskjørhet, vektoppgang og diabetes II og bør derfor unngås når det er mulig.

Opplever du svært alvorlige symptomer med smerter, regelmessige blødninger i avføringen og flere enn ti toalettbesøk i døgnet, trenger du akutt behandling på sykehus. Noen får kortison gjennom intravenøst drypp til å begynne med. Du kan også trenge væsketilskudd intravenøst hvis du har mistet mye væske gjennom tarmen.

Hvis 5-ASA og kortison ikke hjelper godt nok, finnes det annen behandling, som for eksempel:

  • Ciklosporin, som bidrar til å roe ned immunforsvaret ditt, eller
  • Et monoklonalt antistoff, som bidrar til å stoppe betennelsen i tarmen.


Kirurgisk behandling

Noen pasienters tarm er så sterkt skadet av ulcerøs kolitt at de trenger å få en del (tarmreseksjon) eller hele tykktarmen fjernet (kolektomi). 

Som alle operasjoner innebærer denne operasjonen en risiko, som for eksempel for blodpropp i beina (DVT) og infeksjon. Blir du anbefalt operasjon, kan du drøfte fordeler og ulemper med legen din før et eventuelt inngrep. For noen pasienter er tilstanden så alvorlig at denne operasjonen kan være det eneste alternativet som sannsynligvis vil hjelpe.


Behandling under graviditet

Noen ulcerøs kolitt-medisiner er trygge å ta under graviditet, andre ikke. Planlegger du å bli gravid, bør du kontakte legen din for å sjekke om legemidlene dine er trygge å ta under graviditeten.

En planlagt graviditet bør legges til en periode hvor du har lite symptomer fra tarmsykdommen.


Vaksinasjoner

De viktigste legemidlene som brukes til å behandle ulcerøs kolitt, virker ved å roe ned immunforsvaret slik at det ikke angriper tarmen. Det betyr at du er mer utsatt for visse infeksjoner, og du anbefales derfor å ta følgende vaksiner:

  • Influensa
  • Pneumokokk polysakkarid. Dette beskytter mot lungebetennelse, meningitt og blodforgiftning.
  • Hepatitt B
  • Humant papillomavirus. Dette beskytter mot kjønnsvorter og mot livmorhalskreft hos kvinner.
  • Varicella zoster. Hvis du har hatt vannkopper eller helvetesild tidligere, vil du sannsynligvis ikke trenge denne vaksinen.

Prognose ved ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er svært sjelden livstruende, men det kan få stor innvirkning på livet ditt. Derfor er behandling av tilstanden så viktig.

Ulcerøs kolitt øker sjansen for å få tykktarmskreft, så du bør derfor bli henvist til en koloskopi. Dette er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Et koloskop er et fingertykt, bøyelig instrument som føres inn i tarmen. Bildene fra innsiden av tarmen overføres til en TV/video-skjerm som legen kan studere. Hvor ofte du blir henvist til en koloskopi avhenger av hvor alvorlig tilstanden din er.

Hvis du må ta kortisonpreparater regelmessig, øker sjansen for beinskjørhet. Rådfør deg med lege om hvordan du best kan unngå brudd. Regelmessig beinmassemåling kan sjekke om knoklene dine er påvirket.

Du bør også unngå medisiner som kan gjøre tilstanden din verre, for eksempel ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDs) som ibuprofen.

Det har vært mye diskusjon om hvordan kostholdet kan påvirke ulcerøs kolitt, men det er sparsomt med god forskning på dette. Hvis du erfarer at visse matvarer gir deg symptomer, kan du prøve å unngå disse. Imidlertid er det viktig med et sunt og balansert kosthold for at du skal få i deg næringsstoffene du trenger. Rådfør deg derfor med lege før du kutter ut matvarer for godt.

I gode perioder bør du mosjonere. For øvrig bør du være forsiktig med alkohol og unngå røyking.

Du kan også bli anbefalt tilskudd av vitamin D og kalsium, men oppgi alltid til legen din om hvilke kosttilskudd du tar. Noen de kan påvirke effekten og bivirkningene av legemidlene du bruker.