Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Irritabel tarmsyndrom (IBS) forbindes ofte med stress, og endringer i nervesignalene hjernen sender til tarmen. Det kan gi plager som magesmerter, forstoppelse eller diaré. Forandring i kosthold og livsstil kan bidra til at symptomene forsvinner.

Irritabel tarmsyndrom er en fellesbetegnelse for flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. Det kan være magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. Tilstanden er også blitt kalt spastisk kolon, irritabel kolon eller mukøs kolitt.

På engelsk kalles tilstanden irritable bowel syndrome som forkortes IBS. I Storbritannia anslås forekomsten til 20 av 100 kvinner og 10 av 100 menn, men i Norge har man lavere anslag.

Leger tror IBS kan forklares med at hjernen sender unormale signaler til tarmen. Dette kan skje når du føler deg stresset eller er under annen belastning. Dette betyr ikke at IBS bare sitter i hodet eller er noe du innbiller deg. Det er få organer som er koblet med så mange nerver til hjernen som tarmen. Signalene fra hjernen gir derfor helt reelle forandringer i tarmen. Det forklarer hvordan stemningsleiet og følelser kan påvirke tarmen og gi symptomer.

Symptomer på irritabel tarmsyndrom

Symptomene varierer fra person til person. Alle føler imidlertid ubehag. Du kan også få diaré eller forstoppelse. Oppblåsthet er også vanlig.

De aller fleste får mageproblemer av og til. Når du har disse problemene oftere og lengre enn vanlig, og dette er til hinder i dagliglivet, kan legene kalle det irritabel tarmsyndrom.

De vanligste symptomene er:

  • Endret avføringsmønster, for eksempel diaré eller forstoppelse

  • Smerter eller ubehag i magen

  • Oppblåsthet

IBS gir ikke mer alvorlige plager. De samme symptomene kan imidlertid ha andre årsaker.

Derfor bør du oppsøke legen hvis du oppdager blod i avføringen, går ned i vekt uten åpenbar grunn eller føler deg i dårlig form hele tiden.

Behandling av irritabel tarmsyndrom

Mange mennesker må leve med plagene. Det kan imidlertid hjelpe å ha god kontakt med legen og få utelukket alvorlig sykdom hvis du er bekymret for dette.

Legemidler har ingen dokumentert plass i behandlingen av symptomene.

Hvis du er deprimert eller har angst, og mageproblemene er knyttet til disse lidelsene, kan legen tilby deg behandling for de psykiske plagene.

Noen leger skriver ut legemidler som markedsføres mot depresjon, spesielt eldre legemidler kalt trisykliske antidepressiva. Dokumentasjonen for å bruke dem ved irritabel tarm er imidlertid ikke sterk, og kan gi alvorlige bivirkninger.

Det finnes behandling ved diaré  og forstoppelse  også. Ved irritabel tarmsyndrom er imidlertid det viktigste å finne de bakenforliggende årsakene til at hjernen sender unormale signaler til tarmen. Disse årsakene finnes ofte i hvordan du lever og hvordan du har det.

Maten du spiser

Noen opplever at det hjelper å legge om dietten. Det kan være en god idé å spørre en lege eller en klinisk ernæringsfysiolog før du gjør for store endringer. Strenge dietter kan gjøre hverdagen vanskelig, og det kan bli et problem å få i seg nødvendige næringsstoffer. Det enkleste rådet er ofte det beste: Spis små og regelmessige måltider, og ha en balansert og sunn diett.

Rundt 1 av 10 med irritabel tarmsyndrom har problemer med å fordøye melkeprodukter som melk og ost. Disse inneholder nemlig melkesukkeret laktose, og ikke alle kan fordøye dette stoffet.

Dessverre hjelper det ofte ikke å ta bort melk. Det er trolig fordi de fleste av plagene skyldes nervesignaler fra hjernen. Disse endres ikke av å kutte ut melk.

Mange har imidlertid utbytte av fiberrik kost og fibertilskudd. Dette kan uansett hjelpe ved forstoppelse. Fiber gir mykere og mer fyldig avføring. Loppefrø, linfrø og hvetekli er eksempler på slike tilskudd. Hvis du tar dem, må du huske å drikke rikelig med vann. Helkornsprodukter, grønnsaker og frukt inneholder også fiber.

Noen slutter også å drikke kaffe, te eller alkohol med god effekt. Å drikke rikelig med vann kan forhindre forstoppelse. Å slutte å røyke kan også være gunstig. Nikotin påvirker nemlig tarmen.

Probiotiske tilskudd, som for eksempel yoghurt som inneholder "vennlige" bakterier som slår seg ned i tarmen, kan også forsøkes. Det er imidlertid lite forskning på slik behandling.

Noen pasienter har effekt av å ekskludere gassproduserende matemner som for eksempel  bønner, løk, bananer og svisker.  Andre har fått gevinst av å følge FODMAP-dietten. Da prøver man å begrense inntak av visse typer karbohydrater i kosten.

Annen behandling

Som vi har forklart, er IBS forbundet med stress, og endringer i nervesignalene hjernen sender til tarmen. Derfor er det viktig å forsøke å gjøre noe med stress og belastning. Det går an å lære avslapningsteknikker på bare noen få treninger. Det finnes også opplæring på lydbok, video eller i bokform. Yoga og meditasjon kan også hjelpe.

Noen terapeuter tilbyr også hypnose for å hjelpe deg med avslapning. Det finnes noe forskning som kan tyde på at hypnose kan hjelpe, men det kan være tidkrevende og dyrt.

Det er også noen som prøver akupunktur, altså at en akupunktør stikker tynne, sterile nåler på spesielle punkter på huden. Forskningen på akupunktur har imidlertid ikke vært veldig god. Det er derfor vanskelig å si om det fungerer.

Kognitiv atferdsterapi er en samtalebehandling, en form for psykoterapi. Den hjelper deg ved å endre tankemønstrene dine rundt lidelsen. Dette kan gi mer kontroll over problemene og dermed føre til mindre stress. Det finnes noen studier som sier at dette virker, men det er for få til å være sikker.

Hva vil skje videre?

Symptomene ved irritabel tarm kan gå over av seg selv når stresset reduseres. Men noen ganger er dette vanskelig å få til, og det er mange som må leve med plager fra tarmen.

Det er imidlertid viktig å få utelukket alvorlig sykdom, så du slipper å stresse over dette også. Du skal vite at IBS ikke utvikler seg til alvorlig sykdom.

Ved å lære om IBS, kan du bli mindre bekymret over plagene og takle dem bedre.