Halsbrann og sure oppstøt

Halsbrann skyldes syre som kommer opp i spiserøret fra magesekken. De fleste får halsbrann, men noen får det oftere enn andre og kan trenge behandling eller endring i kostholdet.

Halsbrann kan være veldig plagsomt for noen. Det finnes behandling mot halsbrann.
Foto: © Cecilia Enholm/Johnér

Magesekken inneholder syre for å fordøye maten du spiser. Halsbrann oppstår når syre kommer opp i spiserøret fra magesekken. Syren kan noen ganger komme opp i munn og svelg og også irritere luftveiene.

En ring av muskler skal vanligvis stenge av øverst i magesekken og holde syren på plass. Dersom denne muskelen ikke fungerer godt nok, får du jevnlig halsbrann. Dersom du har så store problemer med sure oppstøt at det forstyrrer dagliglivet ditt mye, kalles det gastroøsofageal reflukssykdom. Dette forkortes på engelsk til GORD og på norsk til GØRS.

Symptomer ved halsbrann

Du vet antageligvis hvordan halsbrann kjennes ut, en ubehagelig, brennende følelse som vanligvis starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Du kan også få en sur smak i munnen. Noen får dårlig ånde eller tørrhoste, men dette er uvanlig.

Noen ganger kan mageproblemer og brystsmerter være tegn på mer alvorlig sykdom. Hvis du har svart avføring eller du kaster opp blod, bør du ringe legen din eller gå til legevakten så snart som mulig. Du kan da ha blødninger i magen eller tarmen. Er du bekymret for brystsmerter, bør du også få hjelp raskt.

Dersom du får en følelse av at maten setter seg fast i halsen når du svelger, eller hvis du går ufrivillig ned i vekt eller føler deg trett uten grunn, bør du også melde fra til legen din. Legen kan da henvise deg til mage- og tarmundersøkelse (gastroskopi). Legen lirker da en tynn slange forsiktig ned i spiserør og magesekk. Det kan være ubehagelig, men går ofte raskt å gjennomføre.

Behandling av halsbrann

Kosthold og livsstil

Røyking, overvekt, fet mat, høyt alkohol- eller koffeininntak øker risikoen for halsbrann. Derfor vil mange minke plagene dersom de klarer å gjennomføre sunne livsstilstiltak. En liten studie har også funnet at noen fikk mindre halsbrann om natten hvis de hevet hodeenden av sengen med noen klosser. Man bør også unngå måltider like før sengetid.

Legemidler

Har du halsbrann av og til, kan syrenøytraliserende midler være tilstrekkelig behandling. Er du mye plaget, finnes det andre behandlinger som er bedre på lang sikt.

Syrenøytraliserende midler får du reseptfritt på apoteket og finnes som regel som tyggetablett eller som en mikstur. Ett stoff heter alginat. Syrenøytraliserende midler reduserer irritasjon fra magesyre, og noen typer danner en barriere som hindre magesyren i å komme opp i spiserøret. Dette hjelper mot halsbrann. Det er imidlertid ingen forskning på hvor godt syrenøytraliserende virker for mennesker med regelmessig halsbrann.

Legemidlene gir lite bivirkninger, men de kan av og til hindre opptak av andre legemidler om de tas samtidig. Det kan være lurt å snakke med legen eller apoteket om disse, spesielt hvis du tar syrenøytraliserende midler jevnlig eller bruker flere legemidler samtidig.

Har du gastroøsofageal reflukssykdom og får jevnlig halsbrann, er den beste behandlingen en type legemiddel som kalles protonpumpehemmer. Disse legemidlene virker ved å redusere mengden syre i magen. Noen eksempler er omeprazol, esomeprazole, lansoprazole og pantoprazol. Omeprazol kan også fås i små pakker, og små doser reseptfritt på apotek.

Det er godt dokumentert at protonpumpehemmere kan fjerne halsbrann. Dersom syre har skadet spiserøret, kan disse legemidlene hele skaden. Mange bruker protonpumpehemmere kontinuerlig. Noen tar det bare ved behov eller i lave doser. Dette kan du prøve ut i samråd med legen.

De fleste som tar protonpumpehemmere, tåler det godt. Noen studier har vist at det ved lang tids bruk er økt fare for svekket skjelett og beinbrudd. Si fra til legen din dersom du tar et blodfortynnende medikament kalt warfarin eller klopidogrel, hjertemedisinen digoksin eller en medisin for epilepsi kalt fenytoin. Protonpumpehemmere kan påvirke hvor godt disse legemidlene virker.

Langtidsbruk av protonpumpehemmere kan senke nivået av magnesium i kroppen. Dette kan kontrolleres ved en blodprøve.

Dersom du får bivirkninger av protonpumpehemmere kan H2-blokkere (også kalt H2 antagonister eller H2-reseptorantagonister) også redusere syremengden i magen. Midlene kan hjelpe mot halsbrann og irritasjon/sår i slimhinnen i spiserøret. Men forskning viser at H2-blokkere ikke er så effektive som protonpumpehemmere. Du trenger en resept for å få H2-blokkere med full styrke. Du kan få lavere doser reseptfritt. Medisinene heter famotidin og ranitidin. I begynnelsen må du ta én H2-blokker hver dag. Når symptomene er under kontroll, kan du kanskje ta en lavere dose eller bare ved behov. Bruker man H2 blokker over lang tid kan effekten avta.

Ved store nattplager kan en sjelden gang H2 blokker kombineres protonpumpehemmere.

H2-blokkere gir vanligvis ikke alvorlige bivirkninger. Noen få mennesker får hodepine eller diaré.

Kirurgi

Kirurgisk behandling er en mulighet dersom man ikke ønsker å ta protonpumpehemmere over lang tid. Med denne operasjonen vil man bedre funksjonen til lukkemuskelen ved inngangen til magesekken. Men som med all kirurgi medfører det en liten risiko for komplikasjoner som blodpropp, blødninger og infeksjoner.

Hva vil skje videre?

​Har du mild halsbrann, vil du sannsynligvis bare trenge å ta syrenøytraliserende midler fra tid til annen. Halsbrann kan også gå bort av seg selv.

Har du mye plager vil du få lindring med langtidsbehandling med protonpumpehemmer. De fleste blir fornøyde med det.

Ubehandlet kan reflukssykdom en sjelden gang gi sår og arrdannelse med tranghet i spiserøret.