Halsbrann og sure oppstøt

Halsbrann skyldes syre som kommer opp i spiserøret fra magesekken. De fleste får halsbrann, men noen får det oftere enn andre og kan trenge behandling eller endring i kostholdet.

Mann har halsbrann
Foto: Andrey Popov / Mostphotos

Magesekken inneholder syre for å fordøye maten du spiser. Halsbrann oppstår når syre kommer opp i spiserøret fra magesekken. Syren kan noen ganger komme opp i munn og svelg og også irritere luftveiene.

En ring av muskler skal vanligvis stenge av øverst i magesekken og holde syren på plass. Dersom denne lukkemuskelen ikke fungerer godt nok, får du jevnlig halsbrann. Har du ofte problemer med sure oppstøt kan du ha en tilstand som på fagspråket kalles gastroøsofageal reflukssykdom. Dette forkortes på engelsk til GORD og på norsk til GØRS.

Symptomer ved halsbrann

Halsbrann kjennetegnes av:

  • En ubehagelig, brennende følelse som vanligvis starter i brystet og beveger seg opp mot halsen.
  • Du kan også få en sur smak i munnen.
  • Noen får dårlig ånde, heshet eller tørrhoste, men dette er uvanlig.

Noen ganger kan mageproblemer og brystsmerter være tegn på mer alvorlig sykdom. Hvis du har svart avføring eller kaster opp blod, bør du kontakte lege eller legevakten så snart som mulig. Symptomene kan skyldes blødninger i magen eller tarmen. Har du brystsmerter som bekymrer deg, bør du også få hjelp raskt.

Dersom du får en følelse av at maten setter seg fast i halsen når du svelger, eller hvis du går ufrivillig ned i vekt eller føler deg trett uten grunn, bør du også kontakte lege. Legen kan da henvise deg til mage- og tarmundersøkelse (gastroskopi).

Undersøkelsen foregår med en tynn slange som forsiktig lirkes ned i spiserør og magesekk.  Det kan være ubehagelig, men går ofte raskt å gjennomføre.

Behandling av halsbrann

Kosthold og livsstil

Røyking, overvekt, fet mat, høyt alkohol- eller koffeininntak øker risikoen for halsbrann. Mange vil derfor oppleve at plagene reduseres dersom de klarer å gjennomføre sunne livsstilstiltak. En liten studie har også funnet at noen fikk mindre halsbrann om natten hvis de hevet hodeenden av sengen med noen klosser under sengebenene. Et annet råd er å unngå måltider like før sengetid.

Legemidler

Har du halsbrann av og til, kan syrenøytraliserende midler være tilstrekkelig behandling. Er du mye plaget, finnes det andre behandlinger som er bedre på lang sikt.

Syrenøytraliserende midler

Syrenøytraliserende midler får du reseptfritt på apoteket og finnes som regel som tyggetablett eller som en mikstur. Syrenøytraliserende midler reduserer irritasjon fra magesyre, og noen typer danner en barriere som hindrer magesyren i å komme opp i spiserøret. Dette hjelper mot halsbrann. Det er imidlertid ingen forskning på hvor godt syrenøytraliserende virker på kronisk halsbrann. 

Legemidlene gir lite bivirkninger, men de kan av og til hindre opptak av andre legemidler om de tas samtidig. Det kan være lurt å snakke med legen eller apoteket om disse, spesielt hvis du tar syrenøytraliserende midler jevnlig eller bruker flere legemidler samtidig.

Protonpumpehemmer

Har du halsbrann flere ganger i uken, er den beste behandlingen en type legemiddel som kalles protonpumpehemmer. Disse legemidlene virker ved å redusere mengden syre i magen. Noen eksempler er omeprazol, esomeprazole, lansoprazole og pantoprazol. Omeprazol kan også fås i små pakker og små doser reseptfritt på apotek.

Det er godt dokumentert at protonpumpehemmere kan fjerne halsbrann. Dersom syre har skadet spiserøret, kan disse legemidlene hele skaden. Mange bruker protonpumpehemmere kontinuerlig. Noen tar det bare ved behov eller i lave doser. Dette kan man prøve ut i samråd med legen.

De fleste som tar protonpumpehemmere, tåler det godt. Imidlertid føler noen mennesker seg syke eller får diaré, forstoppelse, hodepine eller utslett. Noen studier har vist at det ved lang tids bruk er økt fare for svekket skjelett og beinbrudd.

Si fra til legen din dersom du tar et blodfortynnende medikament kalt warfarin eller klopidogrel, hjertemedisinen digoksin eller en medisin for epilepsi kalt fenytoin. Protonpumpehemmere kan påvirke hvor godt disse legemidlene virker.

Langtidsbruk av protonpumpehemmere kan senke nivået av magnesium i kroppen. Dette kan kontrolleres med en blodprøve.

H2-blokkere

Dersom du får plagsomme eller alvorlige bivirkninger av protonpumpehemmere kan H2-blokkere (også kalt H2 antagonister eller H2-reseptorantagonister) også redusere syremengden i magen. Legemidlene kan hjelpe mot halsbrann og irritasjon/sår i slimhinnen i spiserøret. Forskning viser at H2-blokkere ikke er så effektive som protonpumpehemmere. Du trenger en resept for å få H2-blokkere med full styrke. Du kan få lavere doser reseptfritt. Ved store nattplager kan en sjelden gang H2 blokker kombineres med protonpumpehemmere.

H2-blokkere gir vanligvis ikke alvorlige bivirkninger, men noen opplever blant annet hodepine eller diaré.

Kirurgi

Kirurgisk behandling er en mulighet dersom du ikke ønsker å ta protonpumpehemmere over lang tid. Med denne operasjonen vil man bedre funksjonen til lukkemuskelen ved inngangen til magesekken. Operasjonen kan medføre en liten risiko for komplikasjoner som blodpropp, blødninger og infeksjoner.

Hva vil skje videre?

Har du mild halsbrann, vil det sannsynligvis være tilstrekkelig å ta syrenøytraliserende legemidler en gang iblant. Halsbrann kan også gå bort av seg selv.

Har du mye plager vil du få lindring med langtidsbehandling med protonpumpehemmer.

Ubehandlet kan halsbrann en sjelden gang gi sår og arrdannelse med tranghet i spiserøret.