Gallestein

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Steinene kan gi intense smerter og en sjelden gang forårsake infeksjon i galleblæren. Betent galleblære fjernes vanligvis med kirurgi.

Foto: Jan Mika / Mostphotos (illustrasjonsbilde)

Symptomer på gallestein

​De fleste merker ingen symptomer, men dersom gallestein blokkerer gallegangen, kan de forårsake en intens, krampaktig smerte. Smertene kjennes oftest i øvre høyre side av mageregionen. Dette kalles gallesteinsanfall eller gallesteinskolikk.

Det første gallesteinsanfallet kan være skremmende fordi smerten kan være intens. Vanligvis virker ikke smertestillende tabletter som paracetamol og ibux på denne type smerter. Å bevege seg eller å slippe luft (prompe) hjelper heller ikke. Noen blir kvalme og kaster opp.

Smertene kommer ofte på kvelden eller om natten, og de kommer vanligvis brått, gjerne etter et fett måltid. Anfallet varer vanligvis noen timer. Med tiden kan gallestein støtes ut i tarmen av seg selv.

Dersom du har typiske gallesteinssmerter må du oppsøke lege. Det vil bli tatt blodprøver og rekvirert en ultralydundersøkelse for å finne ut om smertene skyldes gallesten. I noen tilfeller gjøres også annen bildediagnostikk som CT eller MR.

Galleblærebetennelse

En sjelden gang kan gallestein stå fast og blokkere gallegangen. Gallen blir stående i galleblæren uten å kunne komme ut i tarmen og galleblæren blir irritert og hoven. Dette kalles galleblærebetennelse, på fagspråket kolecystitt.

Galleblærebetennelse kjennetegnes av smerter i øvre høyre del av magen under ribbena, særlig om legen trykker der. Du kan få feber, redusert matlyst, gulskjær i hud og øyne (gulsott), kløende hud og blek avføring.

Pasienter med galleblærebetennelse blir som oftest innlagt til sykehusbehandling straks.

Årsaker til gallestein

Galleblæren er en liten pose som henger under leveren. Den lagrer fordøyelsesvæske (galle) som hjelper kroppen til å bryte ned maten. Noen ganger blir gallesaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallesteiner kan være små som sandkorn eller store som en golfball. Man kan ha én stor eller hundrevis av små gallesteiner i galleblæren.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Noen er også arvelig belastet.

Andre årsaker kan være:

  • Fedme
  • Graviditet
  • Raskt vekttap (slankediett)
  • Et kosthold med mye fet mat

Kirurgisk fjerning av galleblæren

Får du gjentatte gallesteinsanfall, bør galleblæren fjernes. Når galleblæren er fjernet slutter kroppen å lage gallestein. De fleste klarer seg fint uten galleblæren.

Det er flere måter å operere ut galleblæren på. Én metode er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Kirurgen opererer da via en tynn slange med et kamera på tuppen gjennom noen små kutt i magen.

I noen tilfeller er det nødvendig med åpen kirurgi der kirurgen gjør et større kutt for å se direkte inn i bukhulen.

Kikkhullskirurgi

Kikkhullskirurgi er den beste metoden for de fleste. Inngrepet gir litt lavere sannsynlighet for komplikasjoner under operasjonen enn ved tradisjonell åpen kirurgi. Med kikkhullskirurgi får pasienten flere små arr i stedet for ett langt. Pasienten møter fastende, og mange kan reise hjem allerede dagen etter operasjonen. Etter åpen kirurgi kan sykehusoppholdet vare i flere dager.

Om en gallestein sitter fast i gallegangen fra galleblæren til tarmen, kan den ofte fjernes med et endoskop (ERCP). Legen fører et instrument, «slange», inn gjennom munnen ned forbi magesekken og henter ut steinen nedenfra.

Åpen kirurgi

Hvis galleblæren er svært betent, kan det være nødvendig med åpen kirurgi. Noen ganger må kirurgen bytte til åpen kirurgi selv om operasjonen begynte med kikkhullskirurgi. Galleblæren er da svært betent eller inneholder en stor stein.

De fleste operasjoner gjennomføres uten komplikasjoner, men all kirurgi innebærer en risiko. Hos 9 av 10 pasienter forsvinner smerten etter operasjonen. De resterende har plager på grunn av komplikasjoner av operasjonen, oversett gallestein eller fordi plagene ikke skyldtes gallestein.

Med komplikasjoner menes:

  • allergisk reaksjon på narkosen
  • infeksjon i operasjonssåret
  • blødning/gallegangslekkasje under eller etter operasjonen

Svært få dør som komplikasjon av gallesteinsoperasjon.

Selv om man fjerner galleblæren, lager leveren fortsatt galle. Gallen går da rett inn i tarmen i stedet for å bli lagret i galleblæren først. Dette kan påvirke fordøyelsen, selv om det vanligvis ikke forårsaker store problemer. Noen synes de har hyppigere avføring enn før inngrepet og kan trenge legemidler mot diaré.

Andre behandlingsmetoder

Den beste behandlingen mot plagsomme gallesteiner er kirurgi. For noen er kirurgi for risikofullt på grunn av dårlig helse. Andre ønsker ikke operasjon.

Legemidler

En alternativ behandling kan være å løse opp gallestein med legemidler. Det vanligste legemiddelet er ursodeoksykolsyre. Denne behandlingen tar seks til atten måneder, og kan gi bivirkninger. Kolestrolnivået kan stige og noen får plager med diaré.

Lydbølger

En annen form for behandling benytter seg av lydbølger for å knuse gallesteinene. Legene kaller denne behandlingen ekstrakorporal sjokkbølgebehandling (litotripsi) og den fungerer best sammen med et oppløsende legemiddel. Behandlingen passer for små gallesteiner som ikke lager blokkeringer i gallegangen. Bitene passerer ut i avføringen og det gjør ikke vondt.

Hovedproblemet med begge behandlingsmetodene er at kroppen din kan lage nye gallesteiner etterpå. Derfor er behandlingsmetodene lite brukt.

Prognose ved gallestein

Får du et kraftig gallesteinsanfall, vil legen anbefale å fjerne galleblæren. Det vil forebygge nye anfall og mulige komplikasjoner.

Forskning viser følgende:

  • Omtrent halvparten får et nytt anfall innen ett år.
  • En av tre får ikke flere anfall de neste ti årene.
  • Hvert år får 1 av 100 personer som har gallesteinsanfall betennelse i galleblæren (kolecystitt).
  • Dersom du får gallesteinsanfall ofte, vil du sannsynligvis fortsette å få dem ofte. Hvis du har sjeldne anfall vil du sannsynligvis fortsette å få dem sjelden.

Ubehandlet galleblærebetennelse er farlig. Det kan utvikle seg til infeksjon av gallegangene eller bukhinnebetennelse. Oppsøk lege dersom du har tegn på galleblærebetennelse.