Gallestein

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Foto: Jan Mika / Mostphotos (illustrasjonsbilde)

Mange mennesker har gallestein som de ikke merker noe til og ikke vet om. Hos de fleste skaper disse ingen problemer. Noen ganger blokkerer steinene utførselsrøret som fører fordøyelsessafter fra galleblæren til tarmen. Da kan du kjenne smerter i mageregionen.

Sannsynligheten for å få gallestein øker etter fylte 40 år. Kvinner får oftere gallestein enn menn. Andre faktorer som øker sjansene for å få gallestein er fedme, graviditet, raskt vekttap (slankediett) eller når en spiser mye fet mat.​ Noen er arvelig belastet.

Årsaker til gallestein

Galleblæren er en liten pose som henger under leveren din. Den lagrer fordøyelsesvæske som kalles galle, som hjelper kroppen til å bryte ned maten. Noen ganger blir fordøyelsessaften for tykk, og det utkrystalliseres gallestein. Gallestein kan være så små som sandkorn eller stor som en golfball. Man kan ha én stor, eller hundrevis av små, gallestein i galleblæren.

Symptomer på gallestein

De fleste merker ikke noe ting om de får gallestein. Dersom gallestein blokkerer gallegangen, kan de forårsake en intens, krampaktig smerte. Du kjenner det oftest i øvre høyre side av mageregionen. Legene kaller det gallesteinsanfall eller gallesteinskolikk.

Det første gallesteinsanfallet kan være skremmende fordi smerten er så sterk. Vanligvis virker ikke smertestillende tabletter som paracetamol og ibux på denne type smerter. Å bevege seg eller å slippe luft (prompe) hjelper heller ikke. Noen blir kvalme og kaster opp.

Smertene kommer ofte på kvelden eller om natten, og de kommer vanligvis brått, gjerne etter et fet måltid. Anfallet kan stoppe etter bare femten minutter, men vanligvis går det over først etter fire til seks timer. Med tiden kan gallestein støtes ut i tarmen av seg selv. Dersom du har typiske gallesteinssmerter må du søke lege. Legen bekrefter diagnosen med blodprøver og en ultralydundersøkelse. I noen tilfeller gjøres også annen bildediagnostikk som CT eller MR.

En sjelden gang kan gallestein stå fast og blokkere gallegangen. Hvis dette skjer blir gallen stående i galleblæren uten å kunne komme ut i tarmen. Da blir galleblæren irritert og hoven. Dette kalles galleblærebetennelse. Legene kaller det kolecystitt.  Øvre høyre del av magen under ribbena blir smertefull, særlig om legen trykker der. Pasienten kan få feber, redusert matlyst, gulskjær i hud og øyne (gulsott), kløende hud og blek avføring. Pasienter med galleblærebetennelse blir som oftest innlagt til sykehusbehandling straks.

Kirurgisk fjerning av galleblæren

Får du gjentatte gallesteinsanfall, bør galleblæren fjernes. De fleste klarer seg fint uten galleblæren.

Det er flere måter å operere ut galleblæren på. Én metode er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Kirurgen opererer da via en tynn slange med et kamera på tuppen gjennom noen små kutt i magen. I noen tilfeller er det nødvendig med åpen kirurgi der kirurgen gjør et større kutt for å se direkte inn i bukhulen.

Kikkhullskirurgi er den beste metoden for de fleste. Pasienten møter fastende, og mange kan reise hjem allerede dagen etter operasjonen. Etter åpen kirurgi kan en trenge omtrent fem dagers innleggelse i sykehus.

Med kikkhullskirurgi er det litt lavere sannsynlighet for komplikasjoner under operasjonen. Pasienten får flere små arr i stedet for ett langt.

Hvis galleblæren er svært betent, kan det være nødvendig med åpen kirurgi. Noen ganger må kirurgen bytte til åpen kirurgi selv om operasjonen begynte med kikkhullskirurgi. Dette skjer ved 1 av 4 operasjoner. Galleblæren er da svært betent eller inneholder en stor stein.

Når galleblæren er fjernet, slutter kroppen å lage gallestein. Hos 9 av 10 pasienter forsvinner smerten etter operasjonen. De resterende har plager på grunn av komplikasjoner av operasjonen, oversett gallestein, eller fordi plagene ikke skyldtes gallestein.

Med komplikasjon av gallesteinsoperasjon menes allergisk reaksjon på narkosen, infeksjon i operasjonssåret og blødning/gallegangslekkasje under eller etter operasjonen. Svært få mennesker dør som komplikasjon av gallesteinsoperasjon.

Selv om man fjerner galleblæren, lager leveren fortsatt galle. Gallen går da rett inn i tarmen i stedet for å bli lagret i galleblæren først. Dette kan påvirke fordøyelsen, selv om det vanligvis ikke forårsaker store problemer. Noen synes de har hyppigere avføring enn før inngrepet. Om lag 1 av 20 pasienter som har fjernet galleblæren vil til tider trenge legemidler mot diaré.

Andre behandlingsmetoder

Noen tåler ikke kirurgi på grunn av dårlig helse, som for eksempel hjerteproblemer. Andre ønsker ikke operasjon.

Gallestein kan løses opp med legemidler. Det vanligste legemiddelet er ursodeoksykolsyre. Denne behandlingen tar seks til atten måneder, og kan gi bivirkninger. Kolesterolnivået kan stige, og noen får plager med diaré.

En annen form for behandling benytter seg av lydbølger for å knuse gallesteinene. Behandlingen passer for små gallesteiner og ingen blokkeringer i gallegangen. Bitene passerer ut i avføringen. Legene kaller denne behandlingen ekstrakorporal sjokkbølgebehandling (litotripsi) og den fungerer best sammen med et oppløsende legemiddel. Det gjør ikke vondt.

Hovedproblemet med begge behandlingsmetodene er at kroppen din kan lage nye gallesteiner etterpå.

Prognose ved gallestein

Får du et kraftig gallesteinsanfall, vil legen anbefale å fjerne galleblæren. Det vil forebygge nye anfall og mulige komplikasjoner.

Forskning viser følgende:

  • Omtrent halvparten får et nytt anfall innen ett år.
  • En av tre får ikke flere anfall de neste ti årene.
  • Hvert år får 1 av 100 personer som har gallesteinsanfall betennelse i galleblæren (kolecystitt).
  • Dersom du får gallesteinsanfall ofte, vil du sannsynligvis fortsette å få dem ofte. Hvis du har sjeldne anfall vil du sannsynligvis fortsette å få dem sjelden.

Ubehandlet galleblærebetennelse er farlig. Det kan utvikle seg til infeksjon av gallegangene eller bukhinnebetennelse. Oppsøk lege dersom du har tegn på galleblærebetennelse.