Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

E. coli-tarminfeksjon

E. coli-bakterier (Escherichia coli) er en fellesbetegnelse for bakterier som finnes naturlig i tykktarmen hos alle mennesker og varmblodige dyr. De aller fleste forårsaker ikke sykdom, men har en viktig funksjon for fordøyelsen.

Et barn ligger i en seng med og holder en bamse.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Slik smitter E. coli

EHEC- og andre typer av E.coli-bakterien kan smitte gjennom forurenset mat, blant annet fra kjøtt og kjøttprodukter av storfe, sau og geit.

I tillegg kan den smitte gjennom:

  • forurensede grønnsaker
  • upasteurisert melk
  • produkter av upasteurisert melk
  • forurenset drikkevann

Bakteriene kan også smitte ved:

  • direkte kontakt med dyr
  • indirekte via dyrenes avføring
  • fra badevann
  • direkte fra person til person gjennom skitne hender

Slik kan du forhindre E. coli-smitte

Kjøttdeig, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten.

Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.

Grønnsaker som skal spises rå bør skylles godt først.

Oppbevar maten ved kjøletemperatur, som er 4°C. Husk kjøleboks i sommervarmen.

Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider. Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå:

  • ukokte grønnsaker
  • iskrem som ikke er ferdigpakket fra produsenten
  • frukt som ikke kan skrelles

Når du er i utlandet bør du passe på at grønnsaker og frukt er godt vasket med rent vann, og unngå drikkevann som ikke selges på flasker.

Symptomer på E.coli-infeksjon

E. coli-tarminfeksjon er i de fleste tilfeller ufarlig, men en sjelden gang kan infeksjonen gi alvorlig sykdom.

EHEC-bakterien kan gi diaré, av og til blodig. Det kan vare i 4–10 dager hos voksne og noe lengre hos barn.

Noen av de andre E.coli-bakterietypene kan i tillegg til diaré også gi feber. Barna har ofte ikke feber, men kan være i generelt dårlig form, med slapphet, kvalme og dårlig matlyst.

Behandling av E. coli-infeksjon

Det finnes ikke noe behandling mot selve bakterien, og man skal i utgangspunktet ikke bruke antibiotika. Enkelte studier tyder på at antibiotika kan gjøre sykdommen verre. Antibiotika vurderes kun som behandling dersom det er mistanke om at man har en annen bakteriell infeksjon samtidig.

Når man har diaré får man et betydelig væsketap fra tarmen. Derfor er det viktig å drikke vann når man har diaré. I de mest alvorlige tilfellene kan man legges inn på sykehus for å få væske intravenøst.

Ved de sjeldne tilfellene med EHEC-infeksjon der man har fått den alvorlige nyresykdommen HUS, er det nødvendig at man legges inn på sykehus for behandling.

Folketrygden dekker utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, så du skal ikke betale egenandel når du går til legen.

Flere typer E.coli

​Det finnes noen grupper av E. coli som ikke finnes i vår naturlige tarmflora, og som kan være årsak til ulike typer tarminfeksjoner hos mennesker. De fire vanligste gruppene av sykdomsfremkallende E.coli-bakterier heter EHEC, EIEC, EPEC og ETEC.

EHEC er den typen E. coli-bakterie som vi har hørt mest om i media. Noen former av EHEC-bakterien kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige komplikasjoner i form av den alvorlige nyresykdommen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), spesielt hos barn og eldre.

Andre typer av EHEC-bakterien kan gi mildere sykdomsbilde.

ETEC forekommer hovedsakelige i utviklingsland og kan være årsak til turistdiaré hos personer fra industrialiserte land som besøker utviklingsland.

Sykemelding

Personer i spesielt utsatte yrkesgrupper må ta tre avføringsprøver med negativt resultat før de kan gå på jobb igjen.

Dette gjelder personer som:

  • arbeider i matvareproduksjon, serveringssteder og liknende næringsmiddelvirksomheter
  • arbeider i helseinstitusjoner og som her har direkte kontakt med immunsvekkede pasienter

Hver prøve må tas med 24 timers mellomrom og første prøve tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet.

Hjemme fra barnehagen

​Barn som er blitt smittet med EHEC eller har nyresykdommen HUS skal ha tre negative kontrollprøver før de kan vende tilbake til barnehagen.

Barn som bor i en husstand hvor noen har fått påvist HUS-assosiert EHEC-infeksjon holdes borte fra barnehagen til:

  • den syke ikke lenger har diaré
  • en avføringsprøve viser at barnet ikke er smittet

EIEC er en annen type E. coli-bakterie. Barn som har fått påvist EIEC skal ha to negative kontrollprøver før barnet kan vende tilbake til barnehagen.

Barn som har fått påvist andre typer av E.coli-infeksjon kan gå tilbake til barnehagen 48 timer etter at barnet ikke lenger har diaré og oppkast.