Divertikler – utposninger på tarmen

Utposninger på tarmen er en vanlig tilstand som kan gi smertefulle magekramper, men de fleste har ingen symptomer. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgrad.

Foto: Mostphotos (illustrasjonsbilde)

Mange mennesker har små utposninger i tarmveggen, en tilstand som kalles divertikler. I disse lommene kan det samle seg avføring og bakterier. Noen kan ha flere hundre av dem, andre noen få eller bare én.

Dersom du får symptomer fra disse utposningene, kan du ha divertikkelsykdom. Blir utposningene betente, kalles dette divertikulitt. Dette er smertefullt og man kan få feber. Man må da oppsøke lege. Divertikulitt kan føre til alvorlige komplikasjoner, som for eksempel hull i tarmen eller at tarmpassasjen stopper opp.

Årsaker til divertikler

Ingen vet nøyaktig hvorfor divertikler dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tilstanden. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber. Kostfiber finnes i blant annet frukt, grønnsaker og helkornsprodukter.

Divertikler kan også oppstå i spiserøret, magesekken og tynntarmen, men de er vanligst i tykktarmen, ofte i den siste delen av tarmen.

Symptomer på divertikkelsykdom

Det vanligste symptomet er magesmerter i nedre del av magen, som regel på venstre side. Smertene kan komme og gå eller være konstante. Smertene blir ofte verre etter at du har spist og bedre etter at du har hatt avføring eller luftavgang. Du kan også oppleve endringer i avføringsmønsteret ved at avføringen som oftest blir hardere, men noen ganger mykere.

Andre symptomer kan være:

  • Oppblåsthet
  • Blod i avføringen. Divertiklene kan begynne å blø, noen ganger ganske mye. Blødningen avtar som oftest av seg selv, og da trenger du ingen behandling. Oppdager du blod i avføringen, bør du oppsøke lege.

De fleste leger anbefaler en undersøkelse som kalles koloskopi hvis det er symptomer på divertikkelsykdom. En koloskopi vil si at legen bruker en tynn slange med mange små ledd og et kamera på tuppen til å undersøke tarmen. Et slikt instrument kalles et koloskop. Legen fører koloskopet forsiktig inn endetarmsåpningen og videre opp i tarmen. Et annet alternativ er CT-colon. Det er en røntgenundersøkelse som fremstiller bilder av tarmen og utposningene.

De fleste kjenner imidlertid ingen symptomer og vet derfor ikke at de har divertikler i tarmen.

Divertikulitt – betennelse i divertikler

Divertikler kan bli betente eller infisert med bakterier. Da kalles tilstanden divertikulitt. Symptomer på divertikulitt er:

  • Sterke smerter i nedre deler av magen, mest sannsynlig på venstre side
  • Feber og dårlig allmenntilstand
  • Kvalme og oppkast

Symptomene kan forveksles med andre tilstander. Er det mistanke om divertikulitt kan fastlegen undersøke deg og ta blodprøver for å sjekke om du har infeksjon i kroppen. Dette kan være tilstrekkelig til å stille diagnosen og starte behandling. Dersom slike undersøkelser ikke gir noe sikkert svar, må du henvises til et sykehus for videre utredning.

Behandling av divertikkelsykdom

Dersom det blir oppdaget at du har divertikler når du tester deg for annen sykdom, og du ikke har symptomer, trenger du ikke behandling. Det kan likevel være lurt å spise fiberrik kost som kan forebygge divertikkelsykdom.

Behandling av milde symptomer

Har du milde symptomer, som for eksempel lette kramper, er det ofte tilstrekkelig med mer fiber i kosten. Det er også viktig å drikke nok væske.

Behandling av divertikulitt

Divertikulitt behandles som oftest med antibiotika. Det er vanlig å begynne med en tablettkur hjemme, men blir du ikke bedre vil du trenge intravenøs antibiotikabehandling på sykehuset.

Har du smerter, kan du prøve smertelindrende legemidler som for eksempel paracetamol eller sterkere smertestillende som forskrives av lege.

Det anbefales i tillegg å følge en såkalt lav-fiber diett, som gir lite avføring. Dietten består av blant annet hvitt brød, hvit ris, grønnsaker og juice uten fruktmasse.

Divertikulitt kan noen ganger forårsake alvorlige komplikasjoner, som for eksempel store blødninger. Andre alvorlige komplikasjoner kan være:

  • En abscess – et hulrom fylt med puss, bakterier og dødt vev. Den dannes når betennelsen har vært så sterk at vevet dør.
  • Full stopp i tarmen. På fagspråket kalles dette ileus og på folkemunne sier man ofte tarmslyng.
  • En fistel – en unormal forbindelse mellom tykktarmen og naboorganer, som for eksempel til blære, tynntarmen eller ut gjennom huden.
  • Gjentatte divertikulitter.

Disse komplikasjonene kan kreve operasjon av tarmen. Noen ganger kan andre behandlinger hjelpe, for eksempel kan en liten abscess behandles med antibiotika.  

Behandling mot forstoppelse

Avføringsmidler (laksantia) kan hjelpe ved forstoppelse. Du får kjøpt enkelte typer reseptfritt på apotek, men noen ganger trenger du sterkere legemidler som du får på resept av lege.

Hva vil skje videre?

Symptomene kan variere fra å være milde eller fraværende i lengre perioder til å være sterke og konstante.

Rundt 1 av 3 som har hatt divertikulitt uten komplikasjoner, får et nytt utbrudd. Andregangsutbrudd er vanligvis mer alvorlige og vanskeligere å behandle. Har du flere tilbakefall kan legen anbefale deg å operere bort divertiklene som et forebyggende tiltak.