Divertikler – utposninger på tarmen

Divertikler er utposninger på tarmen. Divertikler kan gi magesmerter, blø og bli betente. Antibiotika er vanligst å bruke mot en betente divertikler.

​Mange mennesker har små utposninger i tarmveggen. Legene kaller disse utposningene divertikler. I disse lommene kan det samle seg avføring og bakterier. Noen kan ha flere hundre av dem, andre noen få eller bare én. Hvis du får symptomer fra disse utposningene, kan legene si at du har divertikulose eller divertikkelsykdom.

Årsaker til divertikler

Ingen vet nøyaktig hvorfor divertikler dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tendensen. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber. Kostfiber er store molekyler som kroppen ikke klarer å fordøye, som trekker til seg vann og derfor gjør avføringen mykere. Du finner kostfiber i frukt, grønnsaker og helkornsprodukter.

Divertikler kan dukke opp i spiserøret, magesekken og tynntarmen, men vanligvis finner du dem i tykktarmen. Tykktarmen kalles på fagspråket kolon. Det aller vanligste stedet å ha divertikler er i den siste delen av tykktarmen.

Symptomer på divertikkelsykdom

Det vanligste symptomet på divertikkelsykdom er magesmerter i nedre del av magen, som regel på venstre side. Smertene kan komme og gå eller være konstante. Smertene blir ofte verre etter at du har spist og bedre etter at du har hatt avføring eller luftavgang. Du kan også oppleve endringer i avføringsmønsteret ditt ved at avføringen blir mykere eller som oftest hardere.

De fleste leger anbefaler en undersøkelse som kalles koloskopi hvis det er mistanke om divertikkelsykdom. En koloskopi vil si at legen bruker en tynn slange med mange små ledd og et kamera på tuppen til å undersøke tarmen. Et slikt instrument kalles et koloskop. Legen fører koloskopet sakte inn endetarmsåpningen og videre opp i tarmen.

Blødning

Noen ganger blør divertiklene. Da kan du oppdage rødt blod i avføringen, noen ganger ganske mye. Blødningen avtar som oftest av seg selv, og da trenger du ikke behandling. Hvis du får blod i avføringen, bør du oppsøke legen din.

Divertikulitt – betennelse i divertikler

Divertikler kan bli betente eller infisert med bakterier. Da kalles tilstanden divertikulitt. Symptomer på divertikulitt er:
  • Sterke smerter i nedre deler av magen, mest sannsynlig på venstre side

  • Feber og dårlig allmenntilstand

  • Kvalme og oppkast

  • Forstoppelse og diaré

Fastlegen din kan undersøke deg og ta blodprøver som kan si noe om graden av betennelse i kroppen. Dette kan være tilstrekkelig til å stille diagnosen og starte behandling. Dersom slike undersøkelser ikke gir noe sikkert svar, må du henvises til et sykehus for videre utredning.

Behandling med medisiner

Antibiotika, altså legemidler mot bakterier, er hovedbehandlingen ved divertikulitt. Vi vet at antibiotika virker, selv om det ikke har vært forsket mye på dette temaet.

Har du en alvorlig infeksjon, må du sannsynligvis på sykehus for intravenøs antibiotikabehandling.

Behandling av forstoppelse

Laksantia, altså avføringsmidler, kan hjelpe ved forstoppelse. Det finnes forskjellige typer. Enkelte får du kjøpt reseptfritt på apoteket. En lege må vurdere om du trenger andre og i så fall gi deg en resept.
Leger anbefaler ofte folk med divertikler å spise mer fiberrik kost eller fibertilskudd. Dette kan forhindre forstoppelse, men det finnes lite forskning på dette.

Gjentatte divertikulitter

Rundt 1 av 3 som har hatt divertikulitt uten komplikasjoner, får et nytt utbrudd. Andregangsutbrudd er vanligvis mer alvorlige og vanskeligere å behandle. Etter et andregangsutbrudd er det rundt 50 prosents sannsynlighet for å få et tredje.

På grunn av denne økende risikoen ønsker noen leger å operere bort divertiklene etter det andre utbruddet.

Noen ganger kan divertiklene opereres bort ved såkalt kikkhullskirurgi. Kirurgen lager da et lite hull i bukveggen der han eller hun stikker inn et laparoskop.

Et laparoskop er et instrument med en lyskilde og et kamera, som gjør det mulig å se divertiklene. Operasjonsutstyret føres inn i andre små hull i bukveggen for å fjerne dem.

Kikkhullskirurgi fungerer like bra som det å åpne bukhulen med et større kutt, og siden traumet mot kroppen er mindre, tar det kortere tid å komme seg etter operasjonen.

Hva vil skje videre?

Symptomene kan variere fra å være milde eller fraværende i lengre perioder til å være sterke og konstante.

Dersom én eller flere utposninger blir betente eller infisert med bakterier, trenger du antibiotikabehandling. Hvis du ikke er for syk, kan du gjennomføre behandlingen hjemme. Har du imidlertid symptomer på alvorlig sykdom, kan legen din henvise deg til et sykehus. Der kan du få antibiotika, væske og næring intravenøst, det vil si gjennom en nål i en blodåre.

De fleste blir bedre etter slik behandling, men rundt 1 av 5 må operere bort en del av tykktarmen. Det må til fordi antibiotika ikke virker eller på grunn av komplikasjoner. Alvorlige komplikasjoner kan være:

  • En abscess – En abscess er et hulrom fylt med puss, bakterier og dødt vev. Den dannes når betennelsen har vært så sterk at vevet dør.

  • En fistel – Dette er en unormal forbindelse mellom tykktarmen og naboorganer, for eksempel til blære, tynntarmen eller ut gjennom huden.