Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.

Ved Crohns sykdom får du flekkvis betennelse i tarmen. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, fra munn til endetarmen. De vanligste symptomene er diaré og magesmerter.

​​​Crohns sykdom er en av sykdommene som går under samlebetegnelsen inflammatorisk tarmsykdom, på engelsk inflammatory bowel disease (IBD). En annen sykdom i denne gruppen er ulcerøs kolitt.

Det er usikkert hva som forårsaker Crohns sykdom, men trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer, blant annet en genetisk sårbarhet.

Symptomer på Crohns sykdom

Diaré som kommer og går over lengre tid, er et vanlig symptom ved Crohns sykdom. Du kan også gå ned i vekt uten at du forsøker. Noen opplever magesmerter. Smertene sitter gjerne rundt navlen, men også av og til i nedre del av magen til høyre. Dette kan feiltolkes som blindtarmbetennelse.

Et annet symptom kan være blod i avføringen. Crohns sykdom kan sitte både langt oppe og langt nede i tarmkanalen. Derfor kan blodet i avføringen være alt fra friskt rødt til svart. Dersom blødningen varer lenge, kan du tape såpass mye jern at du får blodmangel, såkalt jernmangelanemi.

Alvorlig inflammasjon i tarmen kan gi komplikasjoner. Du kan få tarmslyng (ileus), som vil si full stopp i tarmen. Det kan også gå hull på tarmveggen. Disse tilstandene krever rask behandling. Ved tarmslyng har du magesmerter, føler deg oppblåst og får ikke ut avføring. Du kan også kaste opp. Dersom det går hull på tarmen, får du magesmerter, feber og generell sykdomsfølelse.

Plagene ved Chrons sykdom kommer og går, og det er derfor sannsynlig at du vil få perioder helt uten symptomer. Når sykdommen går i dvale, kalles dette en remisjon.

Undersøkelser og diagnose

​Det kan være vanskelig for leger å oppdage Crohns sykdom. Symptomene varierer fra menneske til menneske, og kan være de samme som ved andre sykdommer.

Det kreves ofte flere undersøkelser for å stille diagnosen, inkludert blodprøver, avføringsprøver og røntgenundersøkelser. Legene vil sannsynligvis også gjøre en koloskopi. Dette er en undersøkelse der et lite kamera som sitter på enden av et fleksibelt (koloskop) føres opp i endetarmen og videre opp i tykktarmen. Koloskopet er et bøyelig instrument hvor kameraet er koblet til en skjerm. Slik kan legen oppdage unormal tarm.

Behandling ved Crohns sykdom

​Det finnes ingen legemidler som kurerer sykdommen helt, men de kan lindre symptomene og forlenge symptomfrie perioder. For noen er det på sikt nødvendig å operere deler av tarmen.

Nøyaktig hvilken behandling du får, kommer an på hvilken del av tarmen som er rammet og hvor sterk betennelsen er.

Mat og næringstilskudd

Betennelsen kan skade tarmen slik at den ikke tar opp nok næringsstoffer fra maten. Dette kalles på fagspråket malabsorbsjon. Mange mister også appetitten. Det er viktig å fortsette med et næringsrikt og balansert kosthold. Ernæringen har også noe å si for hvor godt kroppen din takler sykdommen. Samtaler med en klinisk ernæringsfysiolog kan være til hjelp.

Legen din kan foreslå kosttilskudd for å sikre at du får i deg nok næringsstoffer. Tilskudd i væskeform er nyttig for noen, spesielt barn. Barn vokser ikke tilstrekkelig hvis de ikke får nok næring.

Behandling av smerter

Snakk med legen om behandling av magesmerter. Mange leger anbefaler paracetamol. Hvis du behøver sterkere legemidler, må du få en resept. Du bør unngå såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDS) som for eksempel ibuprofen og naproxen. Disse kan forverre Crohns sykdom.

Betennelsesdempende legemidler

Betennelsesdempende legemidler er vikig for å holde betennelsen under kontroll. Kortisonpreparater (methylprednisolon, prednisolon og budosenid) er ofte førstevalget. Alternativt kan man velge aminosalisylater (sulfasalazin eller mesalazin), men disse virker dårligere enn kortisonpreparater.

Ved alvorlige symptomer kan du få kortisonpreparater som injeksjoner eller klyster.

I en studie ble 8 av 10 kvitt symptomene med kortisontabletter sammenlignet med 4 av 10 som fikk en tablett uten virkestoff (placebo).

Kortisonpreparater påvirker kroppen din på flere måter. For eksempel kan langvarig kortisonbehandling gi

  • beinskjørhet
  • svekket immunforsvar
  • forandringer i kroppsfasong og utseende; fettet fordeler seg annerledes på kroppen og mange får såkalt «månefjes»
  • økt hårvekst
  • svekket muskulatur

Derfor anbefales ikke behandling i mer enn noen måneder av gangen.

Immunhemmende legemidler

Ved Crohns sykdom er det immunsystemet som reagerer for kraftig. Hvis kortison ikke virker, kan du prøve immunhemmende midler. Eksempler på disse er azathioprin, mercaptopurin og metotrexat. I de mest alvorlige tilfellene kan du få infliximab eller adalimumab.

Immunhemmende midler kan også gi bivirkninger. Eksempelvis hemmer de kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Dersom du får en infeksjon, er det viktig å oppgi at du bruker immundempende midler. Du kan da få antibiotika om nødvendig.

Kirurgisk behandling

Dersom betennelsen i tarmen blir svært alvorlig, kan det være nødvendig å operere deler av den.

Går det hull på tarmen, lekker tarminnhold ut i bukhulen. Da trenger du en akuttoperasjon for å hindre lekkasjen, og antibiotika mot tarmbakteriene som er kommet ut i magen.

Crohns sykdom kan også føre til at det dannes såkalte fistler. Dette er forbindelser mellom to hule organer i kroppen, for eksempel tarmen og urinblæren. Antibiotika og immunhemmende midler kan få fistlene til å gro, men hvis det ikke hjelper, må de opereres.

Kirurgisk behandling kan også brukes til å fjerne en skadet del av tarmen.

Hva vil skje videre?

​Opptil 1 av 5 personer med Crohns sykdom har lange perioder uten symptomer. Selv de som har sterke plager vil også ha gode perioder.

Det er vanlig å gå til regelemessig sjekk hos legen. Dette innebærer av og til koloskopi også. De fleste med Crohns sykdom trenger på et eller annet tidspunkt en operasjon på grunn av komplikasjoner. Dette kan imidlertid ta mange år.

Crohns sykdom kan bli bedre dersom du slutter å røyke.

Du bør kontakte lege ved forverring av sykdommen. Får du feber, sterke smerter, blod i avføringen, svimmelhet eller blir uttørret, bør du kontakte lege så raskt som mulig. Det er også viktig å skaffe hjelp dersom du får forstoppelse, er kvalm og kaster opp, eller hvis det lekker væske eller puss fra endetarmsåpningen eller huden.