Tarminfeksjon Campylobacter

Campylobacter er en bakterie som kan gi diarésykdom. Mennesker kan bli smittet gjennom forurenset mat eller vann eller av smittede dyr eller fugler. God personlig hygiene hjelper mot smitte.

Familie spiser mat på svaberget
Foto: Lena Öritsland / Johnér Bildbyrå AB

​​​​​​​​​​​​​I Norge er nærmere 60 prosent av tilfellene smittet ved utenlandsopphold, spesielt i Middelhavsområdet og Asia.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har campylobacteriose hos mennesker økt i mange land. I Norge så vel som i de fleste andre europeiske land er sykdommen nå vanligere enn salmonellainfeksjoner. Langt flere blir smittet om sommeren enn om vinteren.​

Slik smitter Campylobacter

Campylobacter er vanlig i tarmen hos husdyr, ville fugler og ville dyr, men det er bare mennesker som blir syke. Dyr og fugler skiller ut bakterien i avføringen.

Vanlige smittemåter er inntak av forurenset drikkevann eller matvarer, og kontakt med smittebærende dyr eller fugler.

Campylobacter er spesielt vanlig hos ville fugler, men den finnes også hos storfe, sau, gris, hund, katt, fjærfe og fluer. Under ti prosent av norske slaktekyllinger er bærere av Campylobacter, noe som er svært lavt i verdenssammenheng. I sjeldne tilfeller kan bakterien smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene.

Studier i Norge viser at det er økt fare for å bli smittet av Campylobacter dersom:

  • Man drikker ikke-desinfisert drikkevann, hjemme, på hytta eller i naturen. Dette er den vanligste årsaken til Campylobacteriose.

  • Man tilbereder eller spiser fjørfeprodukter som er kjøpt rått, og som ved mangelfull kjøkkenhygiene kan forurense andre matvarer.

  • Det er dårlig hygiene under grillmåltider.

  • Man har direkte eller indirekte kontakt med husdyr eller avføringen deres, som for eksempel storfe, sau, fjørfe, hund og katt.

  • Man drikker upasteurisert melk.

Bakterien kan i motsetning til Salmonella ikke formere seg i næringsmidler, men kan overleve flere uker i mat ved kjøleskapstemperatur - i fjærfeprodukter hele holdbarhetstiden. 

Bakterien dør langsomt (over måneder) ved frysing, men en betydelig reduksjon oppnås allerede etter tre uker. Bakterien er også følsom for uttørring, og overlever derfor dårlig i kjøkkenmiljøet.

Campylobacter smitter gjennom forurenset vann.
Campylobacter smitter gjennom forurenset vann.​ Foto: Johnér Bildbyrå AB​

Symptomer på campylobacteriose

​Tarminfeksjonen Campylobacteriose starter som oftest noen dager etter at man er blitt smittet. For Campylobacteriose er tiden fra man er smittet til sykdommen bryter ut 1-10 døgn, vanligvis et par døgn.

Bare noen få bakterier er nok til å forårsake sykdom. Man er sjelden bærer av bakterien over lengre tid, men det er ikke uvanlig at bakterien skilles ut i avføringen i 2-5 dager etter at sykdommen er overstått. I denne perioden kan man smitte andre.

Symptomer på Campylobacteriose kan være:

  • Moderat feber og allmennsymptomer

  • Diaré, ofte med blod- og slim

  • Magesmerter

  • Ca. 20 prosent vil ha symptomer lenger enn en uke.

  • Kan i sjeldne tilfeller gi leddbetennelse (reaktiv artritt) og lammelser (Guillain-Barrés sykdom)

Sykdommen går i de aller fleste tilfeller over av seg selv. God personlig hygiene er viktig for ikke å smitte andre. Dette vil først og fremst si grundig håndvask i forbindelse med toalettbesøk og tilberedning av mat.

Sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling er kun aktuelt ved alvorlig sykdomsforløp eller svært sterke plager.​

Forebygge Campylobacteriose

  • Unngå ikke-desinfisert drikkevann

  • Fjørfekjøtt, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt

  • Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten

  • Unngå upasteurisert melk

  • Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider.

  • God kjøkkenhygiene, spesielt ved grilling ute og tilberedning av fjørfeprodukter; vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. I utlandet bør man også passe på at grønnsaker, frukt og bær er godt vasket med rent vann, og unngå drikkevann som ikke selges på flasker. Det finnes ingen vaksine mot Campylobacteriose.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

​Det er viktig at smittede er nøye med håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Det er vanligvis ikke nødvendig å undersøke familiemedlemmer eller andre som har vært nær den smittede, dersom de er symptomfrie. Undersøkelse av husdyr kan derimot være aktuelt.

Det er som regel ikke nødvendig med videre undersøkelser ved enkelttilfeller av sykdommen. Dersom det oppstår flere tilfeller samtidig, og det er mistanke om en felles smittekilde, bør man forsøke å oppklare utbruddet i samarbeid med Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet.

Personer som arbeider i næringsmiddelvirksomhet og helsepersonell skal ved påvist Campylobacter være symptomfrie og gjennomføre kontrollprøver før de gjenopptar sitt ordinære arbeid.

Personer som har fått påvist Campylobacter og som arbeider:

  • i næringsmiddelvirksomhet (inkl. serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming.

  • eller som helsepersonell med direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser for, f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l. skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer. Det gjelder også før det foreligger 2 negative avføringsprøver, tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør bli tatt tidligst 2-3 dager etter at man er symptomfri, eventuelt etter at man er ferdig med antibiotikakuren.

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet når de er symptomfrie. Kontrollprøver er da ikke nødvendig.

Barnehager

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) kan vende tilbake til institusjonen 48 timer etter at de er symptomfrie. Kontrollprøver er ikke nødvendig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Det er viktig med gode smittevernrutiner i helseinstitusjoner. Kontakt smitteregimet dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta personlig hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.