Sarkoidose

Hva er Sarkoidose?

Det finnes en akutt form for sarkoidose (Löfgrens syndrom) og en form med mer smygende sykdomsforløp. 

Årsaken til sarkoidose er fremdeles ukjent. Både arv og miljø ser ut til å ha betydning for utvikling av sykdommen.  Man ser av og til at flere i samme familie får sarkoidose.  

Sykdommen er litt mer vanlig hos menn enn kvinner (56 %).  Menn får vanligvis sykdommen når de er mellom 30-50 år.  Kvinner når de er mellom 50-60 år.  

Symptomer på sarkoidose

Ikke alle får symptomer på sarkoidose. Sykdommen kan oppdages tilfeldig ved typiske funn på røntgenbilder av lungene. 

I de tilfeller der sykdommen oppstår plutselig, kan symptomene forsvinne av seg selv i løpet av noen måneder.  

Akutt sarkoidose kalles også Löfgrens syndrom. Vanlige symptomer ved Löfgrens syndrom er: 

• feber 
• ømme utslett, vanligvis på leggene og armene 
• hovne lymfeknuter i brysthulen 
• karakteristiske funn på røntgen av lungene 

Når sykdomsdebuten for sarkoidose er mer snikende, er det vanligere med følgende symptomer: 

• tretthet 
• hoste 
• brystsmerter 
• vekttap 
• tungpusthet 
• røde øyne, synsplager 

Sarkoidose kan ramme flere organer. Blant de vanligste er: 

• lunger 
• hud 
• muskler og skjelett 
• øyne 
• nervesystemet 
• hjerte 
• nyrer og lever 
• lymfeknuter 

Symptomer fra øynene kan være irritasjon og rødme, og synet kan bli uklart. Disse symptomene skyldes oftest regnbuehinnebetennelse. 

Den vanligste forandringen i huden er ømme røde knuter på bein og armer (såkalt «knuterosen»). Dette kommer ofte sammen med feber og ømhet i leddene. 

I sjeldnere tilfeller kan det også være symptomer fra nervesystemet, hjerte, nyrer og lever. 

Hva annet kan det være

Funn på røntgenbildene og symptomer på sykdommen kan også gi mistanke om kreft eller tuberkulose.

Årsaker til sarkoidose

Forskere fra hele verden forsøkt å finne årsaken til sarkoidose i over 100 år. Så langt har de ikke lyktes, men mye tyder på at de nærmer seg svaret.  

Om årsaken til sykdommen blir oppdaget, vil det bli mulig å  behandle sykdommen på en helt annen måte enn i dag. 

Risikofaktorer og forebygging

Sarkoidose forekommer oftest hos personer mellom 20-60 år. Den er mer vanlig hos kvinner og personer av nord-europeisk eller afrikansk opprinnelse. Arv har betydning for prognose og hvordan sykdommen arter seg hos den enkelte. 

Sykdommen kan så langt ikke forebygges, ettersom betydningen av gener og miljø ikke er kartlagt. 

Utredning og diagnose

Sarkoidose kan oppdages tilfeldig ved funn på røntgen av lungene.  

Om du har symptomer som gir mistanke, vil sykdommen kunne oppdages når du undersøkes.  

Utredning innebærer ofte: 

• røntgen eller CT av lungene 
• Pusteprøver (tester av lungefunksjon) 
• EKG 
• bronkoskopi med skylleprøver og prøvetaking fra lunge og lymfeknuter 
• ultralydbronkoskopi (EBUS-TBNA) 
• blodprøver

Behandling for sarkoidose

Behandlingen du får vil avhenge av hvordan sykdommen arter seg for deg, og hvilke symptomer du har.Noen trenger ingen form for behandling.

Sykdommen vil følges opp med kontroller hos fastlege eller lungespesialist. 

Om du har plagsomme eller alvorlige symptomer kan astmamedisiner eller tabletter med steroider (prednisolon) forsøkes.

I sjeldnere tilfeller brukes biologiske medikamenter eller cellegift.

Prognose

Sarkoidose er en sykdom som kan gå over av seg selv. Det skjer hos cirka 2/3 av pasientene, og som oftest innen to år.  

Hos de øvrige kan sarkoidose har et mer kronisk forløp.