Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Pneumotoraks (punktert lunge)

Ved pneumotoraks, eller punktert lunge, kommer luft inn i hulrommet mellom brystveggen og en av lungene. Dette kan føre til at en eller begge lungene klapper sammen. Tilstanden kan være farlig, men prognosen er vanligvis god med rask behandling.

Hva er pneumotoraks?

​Området mellom lungene og brystveggen kalles pleurahulen (brysthulen). Hvis luft kommer inn i dette hulrommet, kan hele lungen, eller en del av den, kollapse. Derfor kalles pneumotoraks også "sammenklappet lunge" eller "punktert lunge". Tilstanden gjør det vanskelig å puste skikkelig og få nok oksygen.

Faren for en pneumotoraks avhenger av hvor mye luft som kommer inn i brysthulen. En liten pneumotoraks kan bli bra av seg selv, men de fleste trenger behandling. Selv om det er en medisinsk akuttsituasjon, er dødsfall av pneumotoraks sjeldne.

Ulike typer pneumotoraks

Spontan pneumotoraks (en plutselig lekkasje av luft inn i brysthulen) kan oppstå uten en åpenbar årsak hos personer som ikke har lungeproblemer fra før.

Selv om vi ikke vet sikkert hva som forårsaker spontan pneumotoraks, er det vanligere hos personer som røyker. Pneumotoraks synes også å være mer vanlig hos menn og gutter som er høye og slanke.

Det som kalles en sekundær spontan pneumotoraks, er litt annerledes. Dette skjer plutselig hos personer som har en eksisterende lungesykdom, slik at luft lekker inn i brysthulen.

En overtrykkspneumotoraks er en sjelden type pneumotoraks. Dette er en tilstand hvor mengden luft i brysthulen øker hver gang du trekker pusten, som om hullet i lungen fungerer som en enveisventil. Denne typen pneumotoraks krever raskest behandling.

Årsaker til pneumotoraks

​En vanlig årsak til pneumotoraks er lungesykdom, spesielt kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Kols er en tilstand hvor lungene blir skadet, noe som forårsaker pusteproblemer. Den hyppigste årsaken til kols er røyking.

Andre årsaker til pneumotoraks kan være:

  • Lungebetennelse, tuberkulose og cystisk fibrose.
  • En skade i brystkassen, for eksempel et brukket ribbein, som stikker hull i en lunge.
  • Gener. Enkelte lungeproblemer, inkludert pneumotoraks, ser ut til å være arvelige.

Symptomer på pneumotoraks

​De viktigste symptomene på pneumotoraks er:

  • brystsmerter
  • kortpustethet

Hvis du har disse symptomene samtidig, må du søke akutt medisinsk hjelp. Oppsøk alltid medisinsk hjelp hvis du har alvorlige brystsmerter.

Mistenker legen din pneumotoraks, kan du bli henvist til en røntgenundersøkelse. Du kan også trenge andre tester eller skanninger, som for eksempel en CT (computer-tomografi).

Behandling ved pneumotoraks

Hensikten med behandlingen av pneumotoraks er å fjerne luften fra brysthulen og forhindre at problemet oppstår igjen. For de fleste typer pneumotoraks blir du innlagt på sykehus i minst en eller to dager, men noen ganger en uke eller lenger.

En veldig liten pneumotoraks kan ofte helbredes av seg selv. Er du ung og uten andre helseproblemer, kan du muligens utskrives etter noen timer.

Er pneumotoraksen stor, du er eldre eller har andre helseproblemer, vil du bli lagt inn for overvåkning. Oksygentilførsel gjennom en maske vil hjelpe mot kortpustethet.

For en større pneumotoraks vil du sannsynligvis trenge én eller flere av følgende behandlinger:

  • Slippe ut luften gjennom en nål. Det tekniske navnet på denne behandlingen er pleurapunksjon. Behandlingen går ut på at en liten nål settes inn i brystveggen for å slippe ut ansamling av luft. Nålen kan kobles til en sprøyte slik at legen kan trekke ut luften lettere.

  • Slippe ut luften gjennom et dren. For en større pneumotoraks, eller når pleurapunksjon ikke fungerer godt nok, må du kanskje få satt inn et dren gjennom et lite kutt i brystveggen. Denne prosedyren kalles torakostomi og fungerer på en liknende måte som pleurapunksjon for å slippe ut luften. Hvis du får denne behandlingen, kan det bli satt inn et lite kamera gjennom kuttet i brystveggen for å se nærmere på skaden. Denne prosedyren kalles torakoskopi.

  • Festing av lungen til brystveggen. Hvis sjansen er stor for at du får en ny pneumotoraks, kan du bli anbefalt en prosedyre som fester lungene til brystveggen. Dette kalles pleurodese og innebærer å sprøyte inn et legemiddel i brysthulen som får lunge- og brystveggen til å klistre seg til hverandre, nesten som om de hadde blitt limt sammen.

Er denne behandlingen aktuell for deg, bør du diskutere punktene nedenfor med legen din:  

  • Hvor sannsynlig det er at behandlingen virker
  • Mulige fordeler med behandlingen, og eventuelle farer
  • Sannsynligheten for å få ny pneumotoraks hvis du velger å ikke gjennomføre prosedyren.

Legen kan gi deg råd, men det endelige valget om å gjennomgå prosedyren er ditt.

Hva vil skje videre?

Opptil halvparten av dem som har en første spontan pneumotoraks, vil få en ny pneumotoraks på et senere tidspunkt. Røyking øker risikoen for en ny pneumotoraks.

Personer som opplever en sekundær spontan pneumotoraks har større risiko for at det skjer igjen. Vær derfor oppmerksom på symptomene og få medisinsk hjelp hvis det oppstår på nytt.

Pleurodese kan bidra til å forhindre en ny pneumotoraks, men inngrepet er ikke hundre prosent effektivt.

Endringer i miljøbelastning kan også forårsake en ny pneumotoraks. Dette kan skje med:

  • redusert lufttrykk ved stor høyde
  • økt trykk ved dykking

Dersom du driver med dykking, vil du sannsynligvis bli anbefalt å slutte, med mindre du har gjennomgått en vellykket pleurodese. Du bør også unngå flyreiser en stund etter at du har blitt behandlet for pneumotoraks.