Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Pleuravæske

Pleuravæske oppstår når for mye væske samles i mellomrommet mellom en av lungene og brystveggen, og er ofte forårsaket av en underliggende sykdom. Behandlingen avhenger av hva som er årsaken til pleuravæsken.

Foto: Radomir Tarasov / Mostphotos

Hva er pleuravæske?

Hvis væske samler seg i pleurahulen raskere enn kroppen kan fjerne den, kalles tilstanden pleuravæske (pleuraeffusjon). Pleuravæske er vanligvis forårsaket av en annen tilstand.

Små væskeansamlinger fører ikke nødvendigvis til plager, men større ansamlinger forårsaker kortpustethet og noen ganger smerter. Store ansamlinger av væske må dreneres.

Årsaker til pleuravæske

​Noen årsaker til pleuravæske er:
  • hjertesvikt
  • en lungeinfeksjon som lungebetennelse eller tuberkulose
  • leddgikt
  • skrumplever
  • nyresvikt
  • systemisk lupus erythematosus (SLE)
  • noen kreftformer

Disse forholdene kan forårsake pleuravæske på en rekke måter. To av de vanligste er:

  • Når væske lekker fra blodårene inn i pleurahulen, noe som kan skje ved hjertesvikt.
  • Når kreft eller en infeksjon forårsaker hevelse i lungene.

Symptomer på pleuravæske

​​Symptomene på pleuravæske er følgende: 

  • kortpustethet
  • ubehag i brystet
  • hoste  

Legen kan finne ut om du har pleuravæske ved å lytte på brystkassen med et stetoskop. Dersom lyden av pusten er fraværende, kan det tyde på at du har pleuravæske.

Med forsiktig tapping med fingrene over brystkassen kan legen finne dempede lyder over et væskefyllt hulrom. Det kan være et tegn på pleuravæske.

Under konsultasjonen vil legen spørre om hvilke andre sykdommer du har eller har hatt tidligere og hvilke legemidler du bruker. Pleuravæske kan noen ganger være forårsaket av visse legemidler.

Du må også ta noen tester, inkludert et røntgenbilde og muligens en CT (computer-tomografi). Blodprøver kan også bidra til å vise om du har en infeksjon som kan forårsake en pleuraeffusjon.

Behandling av pleuravæske

​Behandlingen av pleuravæske vil avhenge av årsaken. Dersom årsaken er hjertesvikt, kan vanndrivende legemidler (diuretika) hjelpe. Hvis en infeksjon som lungebetennelse har forårsaket pleuravæske, vil antibiotika vanligvis kurere infeksjonen.

Ved store ansamlinger med pleuravæske skal man ikke ligge flatt i sengen. Med hevet overkropp gis oksygen på nesekateter eller maske.

Det kan være nødvendig å drenere store ansamlinger av væske. Hvis du gjennomgår pleurapunksjon, får du lokalbedøvelse for å redusere smerten. Deretter settes en nål inn slik at væsken kan strømme ut gjennom et rør. Dette heter pleuratapping.

Noen mennesker må gjennomgå denne prosedyren mer enn en gang, og enkelte trenger å få permanent pleuradrenasje for å fjerne væsken som stadig samler seg. Dette er noen ganger nødvendig ved kreftbehandling.

En behandling som kalles pleurodese blir noen ganger brukt for å forhindre dannelse av pleuravæske. Da sprøyter man et legemiddel inn i pleurahulen slik at lunge- og brystveggen klistrer seg sammen.

Spør gjerne legen om:

  • Hvor sannsynlig er det at det virker?

  • Hva er de mulige fordelene?

  • Hvilke eventuelle mulige farer finnes det?

  • Hva er sannsynligheten for å få ny pleuravæske hvis jeg velger å ikke gjennomføre prosedyren?

Legen kan gi deg råd, men det endelige valget om å gjennomgå prosedyren er din.

Hva vil skje videre?

Det er sjelden med tilbakefall, men noen sykdommer gjør det mer sannsynlig at pleuravæske kommer tilbake. For eksempel kan dette skje ved hjertesvikt, skrumplever eller kreft.

Dersom du har fått drenert pleuravæsken, eller hvis du har fått pleurodese, vil legen råde deg til å unngå bestemte aktiviteter på en stund, deriblant flyreiser. Dette skyldes at endringer i lufttrykket kan forårsake problemer med lungene. Disse problemene kan inntreffe ved:

  • redusert lufttrykk ved høy høyde
  • økt trykk ved dykking

Hvis du får tilbakefall av symptomer, bør du oppsøke lege straks.