Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom

Mellom 250.000 og 300.000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten av disse personene er ikke klar over det selv.

Mange kolspasienter opplever plutselige forverringer av sykdommen fordi slimhinnene blir mer betente og reaktive.
Foto: iStockphoto

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​

  • Færre luftblærer (emfysem)

  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har 6 ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Forebygging av kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår (1 røykeår = 20 sigaretter daglig i et år). Personer som har røykt tilsvarende 20 røykeår har 6 ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Et yrke med jevnlig eksponering for skadelige partikler eller gasser vil også gi økt risiko for kols.

Røykfrihet forebygger ko​ls​​

Å være røykfri er det viktigste man kan gjøre for å forebygge kols. Når man slutter å røyke eller fjerner yrkesmessig luftforurensning vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker, og pusten kan bli bedre.

Kols er en kronisk sykdom, og når skadene først er oppstått, er disse i stor grad irreversible eller varige. De kan ikke gå tilbake, verken spontant eller ved medikamentbruk.

Symptomer på kols

​Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før man merker de første symptomene. Når stoffer i sigarettrøyk irriterer slimhinnene i luftveiene over mange år og gir en betennelse, kan det utvikle seg til kols.

Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. Kols kan påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege. Symptomene på kols er lik de man har ved astma, og det kan være vanskelig å skille mellom astma og kols.

Tre hyppige symptomer på kols

  • Langvarig hoste (røykhoste)

  • Slim fra lungene med oppspytt

  • Tung pust ved anstrengelse

Episoder med forverrelse av disse symptomene forekommer ofte. Kronisk hoste og produksjon av slim fra lungene kan forekomme flere år før man finner kronisk luftstrømsobstruksjon ved spirometri. Ikke alle som har disse symptomene vil utvikle kols.​

Kronisk ​​hoste

Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er tegn på kols. Ved fysisk anstrengelse blir en tungpustet og får hoste. Ved mer alvorlige tilstander kan en få symptomer også i hvile. Sykdommen gir betydelig funksjonshemming.

Intensiteten av symptomer ved kols kan variere. Noen har sykdommen i lett grad uten å være særlig hemmet i sin livsutfoldelse, mens andre er invalidisert og blir tungpustne ved den minste anstrengelse. En del mennesker har både kols og astma.

Kols​​forverringer​

Mange kolspasienter opplever plutselige forverringer av sykdommen fordi slimhinnene blir mer betente og reaktive. Forverringene kommer ofte i forbindelse med infeksjoner (både virusinfeksjoner og bakterielle infeksjoner) eller andre påvirkninger av irriterende gasser eller røyk. I halvparten av tilfellene finner en ingen klar årsak. Forverringene gjør det trangere i luftveiene og det blir særlig tungt å puste ut.

Forverringene kan være livstruende ved alvorlig kols og fører ofte til innleggelse med behov for pustehjelp.

Behandling og rehabilitering av kols

Kols er en sykdom som gir ulike symptomer. Har man først utviklet kols, kan ikke medikamenter eller annen behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse en ytterligere forverrelse av sykdommen og tap av lungefunksjon. Legemidler og trening kan lindre symptomene. Den som er rammet kan således selv bidra til å forsinke sykdomsutviklingen.​

Lungerehabi​​​liter​ing

Lungerehabilitering er anbefalt nasjonalt og internasjonalt som en viktig del av behandlingstilbudet til personer som lever med kols. Norske retningslinjer anbefaler henvisning til rehabilitering for alle med tungpust grad 2 på MRC tungpustsskalaen (De som svarer ja på spørsmålet: Blir du mer tungpusten enn jevnaldrende du kan sammenligne deg med ved gange på flat mark?). Dette er spesielt viktig for de som holder på å falle ut av arbeidslivet på grunn av kols.

Høy d​ødelighet

Mennesker med kols er har ofte flere kroniske sykdommer samtidig. Vanligst er hjerte- og kar sykdom, kreft og diabetes,. Mange plages også av muskelskjelettsykdom og depresjon. De fleste dør av hjertesykdom. Men også ved kols forverringer er dødeligheten høy. Blant pasienter som legges inn i sykehus døde 10% under innleggelsen, 25%​​ i løpet av to år, og halvparten i løpet av fem år ifølge en studie fra 2001. Dette var høyere enn dødeligheten ved akutt hjerteinfarkt og mange kreftsykdommer.

Lær mer om kols gjennom e-læring

 

Klikk på bildet og du kommer til e-læringskurset. Kilde: Helse Sør-Øst