Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Influensa

Influensa gir feber og smerter i hele kroppen. Vanligvis får mellom fem og ti prosent av befolkningen influensa i løpet av en vintersesong.

Foto: Cultura Creative / Johnér

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av smittsomme influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. De vanligste influensatypene som gir epidemier, er type A og B. Nye varianter av type A og type B kommer hvert år. 

Influensa kan enkelte år gi verdensomspennende epidemier med mange dødsfall og er derfor under nøye overvåking.

Symptomer på influensa

Ved typisk influensa kommer symptomene brått, med

  • feber
  • muskelsmerter
  • hodepine
  • påvirket allmenntilstand
  • tørrhoste

Mageplager er sjeldne, men diaré kan opptre, spesielt hos barn. Influensa varer oftest i sju til ti dager.

I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterieinfeksjon med lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse.

Omtrent 20 prosent av de som blir smittet, har få eller ingen symptomer, men de kan smitte andre.

Slik smitter influensa

​Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. 

Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person. 

Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak m.m.), der det kan leve et par timer. Andre kan få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet på denne måten er liten.

Behandling av influensa

​Influensa er en virusinfeksjon og går som regel over av seg selv. Man behandler derfor først og fremst symptomene av sykdommen. En sjelden gang kan imidlertid infeksjonen medføre alvorlig sykdom og lege må kontaktes.

Slik kan du behandle influensasymptomene​

  • ​Sørg for at den syke får hvile og nok drikke.
  • Febernedsettende medikamenter kan være aktuelt.

Både smerter og feber kan dempes med paracetamol (Paracet, Paracetamol, Panodil, Pamol eller Pinex). Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril eller Globoid) skal ikke gis til barn og unge med influensa (fare for Reyes syndrom).​

Tamiflu og Relenza er legemidler til behandling av influensa. Behandling kan forkorte sykdomsperioden og mildne sykdomsforløpet, sannsynligvis også redusere risikoen for komplikasjoner. Behandlingen har best effekt når den starter tidlig etter du har blitt syk (innen 48 timer). 

Legemiddelbehandling er særlig viktig for personer som tilhører risikogruppene for komplikasjoner, men også personer utenfor risikogruppene bør vurdere å kontakte lege for behandling med antiviralia (legemidler mot virussykdom) hvis de føler seg influensasyke.

Ved alvorlig sykdom anbefales det å starte behandling også senere i sykdomsforløpet.

Når bør lege kontaktes?

​Hvis den som er syk er gravid, eller i en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner av influensa, ring fastlege eller legevakt for å få nødvendig behandling og oppfølging.

Kontakt alltid lege hvis tilstanden til den/de som er syke forverrer seg. Ring lege straks dersom den syke

  • har tegn på å være uttørret, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
  • kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
  • får svært rask eller anstrengt respirasjon

Ring 113 d​​ersom den syke

  • har tungt for å puste eller har smerter i brystet
  • har fiolett eller blålig farge på leppene
  • får anfall med kramper
  • ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

Influensasyke med sterke symptomer, særlig de som tilhører en risikogruppe for komplikasjoner, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med den syke også i løpet av natten.

Hvordan unngå å smitte andre med influensa

​Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk til de i familien som er vaksinerte. Unngå besøk til den syke av uvaksinerte personer.

God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.

Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.

Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.

Rutine for rengjøring, tøyvask og av​​fall​

  • Kast brukte papirlommetørklær, munnbind og annet avfall som er brukt av eller hos den syke. Vask eller desinfiser hendene straks avfallet er kastet.
  • Vask regelmessig nattbord og andre flater rundt den syke, samt badet som den syke bruker.
  • Tekstiler brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør være nyvasket før de brukes av andre. Vask eller desinfiser hendene rett etter håndtering av brukte tekstiler.
  • Kopper, glass og bestikk brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør ikke brukes av andre før det er vasket opp.

Vaner som forebygger influensa

​God hånd- og hostehygiene forebygger smitte.

  • Bruk papirlommetørkleforan munn og nese beskytter andre når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.
  • Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
  • Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise​.