Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Influensa

Influensa gir feber, luftveissymptomer og muskelsmerter, men går som regel over av seg selv. Gravide, eldre og kronisk syke er mer utsatt for alvorlig sykdom.

Foto: Cultura Creative / Johnér

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. Vanligvis får mellom fem og ti prosent av befolkningen influensa i løpet av en vintersesong.

To typer influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Innimellom endrer influensavirusene seg litt, noe som kan gjøre vår immunitet mindre effektiv mot de nye virusene.

I tillegg forekommer ekstraordinært store verdensomspennende epidemier (pandemier) med noen tiårs mellomrom. Derfor overvåkes influensasituasjonen nøye gjennom hele året, både i Norge og globalt.

Influensa er en av de infeksjonssykdommene som bidrar til mest helsetap og dødelighet i den norske befolkningen.

Disse er særlig utsatt

Noen personer har større risiko for å utvikle alvorlig sykdom eller komplikasjoner hvis de får influensa. Disse personene bør vaksinere seg mot influensa og kontakte lege hvis de blir syke:

Du er i en risikogruppe hvis du: 

  • er gravid etter 12. svangerskapsuke
  • bor i omsorgsbolig eller sykehjem
  • har fylt 65 år
  • har diabetes
  • har en kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt
  • har en kronisk nevrologisk sykdom eller skade
  • har nedsatt immunforsvar
  • har svært alvorlig fedme (KMI over 40)

Symptomer på influensa

Ved typisk influensa kommer symptomene brått, gjerne med:

  • feber
  • tørrhoste
  • muskelsmerter
  • hodepine
  • påvirket allmenntilstand

Mageplager er sjeldne, men diaré kan opptre, spesielt hos barn. Influensa varer oftest i sju til ti dager.

I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterieinfeksjon med lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse.

Omtrent 20 prosent av de som blir smittet, har få eller ingen symptomer, men de kan likevel smitte andre.

Slik smitter influensa

Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og direkte kontakt med syke mennesker.

Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person.

Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak m.m.), der det kan leve noen timer. Andre kan ved berøring av gjenstandene få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet på denne måten er likevel liten.

Blir du smittet, kan du videreføre sykdommen allerede dagen før symptomene viser seg, og du kan da være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber.

Behandling av influensa

Influensa er en virusinfeksjon og går som regel over av seg selv. En sjelden gang kan imidlertid infeksjonen medføre alvorlig sykdom, og da bør du kontakte lege. Man behandler da først og fremst symptomene av sykdommen.

Hvil og drikk vann

Er du syk, bør dusørge for å få hvile og nok drikke. Da blir kroppen din i best mulig stand til å bekjempe influensaen.

Medisin mot influensa

Tamiflu er et legemiddel til behandling av influensa. Behandling kan forkorte sykdomsperioden og mildne sykdomsforløpet. Behandlingen kan sannsynligvis også redusere risikoen for komplikasjoner.

Behandlingen har best effekt når den starter innen 48 timer etter du har blitt syk. Er du alvorlig syk, er det aktuelt med behandling selv om du har vært syk en stund.

Slik behandling er særlig viktig hvis du tilhører en av risikogruppene for komplikasjoner. Er du ikke i noen risikogruppe, bør du likevel vurdere underveis om du bør kontakte legen din for å få antivirusbehandling.

Smertestillende

Både smerter og feber kan dempes med paracetamol, som selges under disse merkenavnene:

  • Paracet
  • Paracetamol
  • Panodil
  • Pamol
  • Pinex

Både smerter og feber kan dempes med paracetamol.

Acetylsalisylsyre skal ikke gis til barn og unge med influensa fordi det skaper fare for Reyes syndrom.​ Acetylsalisylsyre selges under disse merkenavnene:

  • Albyl-E
  • Aspirin
  • Dispril
  • Globoid

Når bør man kontakte lege?

​​Hvis du er gravid eller i en av de øvrige risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller komplikasjoner, bør du ringe fastlege eller legevakt for å få råd om nødvendig behandling og oppfølging.

Kontakt alltid lege hvis tilstanden din blir verre.

Ring lege straks dersom du:

  • har tegn på å være uttørret, som munntørrhet kombinert med sparsom vannlating
  • kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
  • får pustevansker eller begynner å puste fort

Noen bør ringe 113 d​​ersom du:

  • har store pustevansker
  • har smerter i brystet
  • har fiolett eller blålig farge på leppene
  • får anfall med kramper
  • ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

Influensasyke med sterke symptomer, særlig de som tilhører en risikogruppe for komplikasjoner, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med den syke også i løpet av natten.

Unngå å smitte andre

Dekk munnen når du hoster

Hosting og nysing er en effektiv måte å spre influensavirus på. Bruk derfor papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og vask hendene etterpå. Har du ikke papirlommetørkler, gjør det til vane å hoste eller nyse i albuen.

Da unngår du å få masse virus på hendene som lett spres til andre ved for eksempel håndhilsning eller via gjenstander som dørhåndtak mv.

Brukte lommetørkler er en stor viruskilde.

Vær hjemme

Om man selv er smittet bør man forsøke å unngå å smitte andre. Reduser omgangen med andre, spesielt personer med risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa.

Dersom du føler deg svært syk, trenger kroppen hvile, og da vil det være fornuftig å holde seg hjemme.

Når du er på jobb

Er du i god nok form til å gå på arbeid som vanlig, bør du være ekstra nøye med håndhygiene og å dekke munnen når du hoster. Da reduserer du smittefaren på jobb.

Hvis du jobber med særlig utsatte grupper, for eksempel premature barn eller pasienter med redusert immunforsvar bør du holde seg hjemme eller finne andre arbeidsoppgaver så lenge du er smitteførende.

Vask hendene

Det aller beste tiltaket for å unngå å bli smittet eller smitte andre, er å sørge for god håndhygiene. Bruk av engangslommetørklær, håndvask etter å ha pusset nesen og å hoste i albukroken er viktige tiltak.

God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hendene med såpe og vann, eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit.

Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.

Når du er syk, er det lurt om andre i hjemmet hjelper deg å holde hendene rene. Har dere desinfeksjonssprit, kan du ha denne ved sengen din.

Du bør også bruke papirlommetørkle når du hoster eller nyser. Ha en plastpose ved sengen som du kan kaste lommetørklene i.