Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Bronkiolitt

Bronkiolitt er en infeksjon i luftveiene hos babyer og små barn. Barna blir tunge i pusten, og de små luftveiene blir trange. Det er vanligvis ikke alvorlig, og de fleste barn blir friske uten innleggelse på sykehus. Noen trenger imidlertid sykehusbehandling.

Bronkiolitt/RS-virus rammer babyer og små barn.
Foto: Johnér Bildbyrå AB
Bronkiolitt er en infeksjon i de små luftrørene i barnets lunger. Disse luftrørene kalles bronkioler, noe som forklarer tilstandens navn. Bronkiolitt gir slimdannelse og hevelse, og det fører til at barnet strever med pusten. Bronkiolitt forårsakes vanligvis av et virus som heter RS-virus og rammer i hovedsak barn under to år. Omtrent 1 av 30 babyer får bronkiolitt før de blir ett år gamle. Bronkiolitt opptrer mest i vinterhalvåret.

Symptomer på bronkiolitt

Symptomene på bronkiolitt er hos de fleste barn ikke alvorlige. Barnet kan ha en kraftig forkjølelse, rennende nese, pipelyder og hoste. Det kan også ha lett feber. Noen barn får imidlertid mer alvorlige pusteproblemer.

Barnet bør tas raskt til lege dersom de:

  • Har blåaktig farge på leppene eller huden

  • Puster fort eller med utspilte nesebor

  • Har uttalt tungpustethet eller er tette i brystet

  • Bruker mye krefter på å puste eller slutter å puste i noen sekunder

  • Strever med å spise eller drikke

Behandling

Barn med bronkiolitt kan ofte behandles hjemme. Hvis barnet ellers er friskt, kan legen foreslå at du gir det rikelig med væske og lar det hvile. Dersom barnet har smerter og mye ubehag av feber, kan du gi paracetamol-mikstur.

Kontakt lege igjen hvis barnet ikke drikker nok eller begynner å få pusteproblemer. Legemidler gjør ikke så stor forskjell for barn med bronkiolitt, og det kan derfor hende at barnet trenger oksygenbehandling på sykehus.

Leger kan noen ganger gi barn med bronkiolitt medisiner som åpner opp luftveiene. Dette er de samme stoffene som brukes til å behandle astma. Eksempler er salbutamol og adrenalin. Disse stoffene gis som mikstur eller gjennom en type inhalator/forstøverapparat slik at barnet puster dem inn.

Forskningen er ikke god nok til at man med sikkerhet kan avgjøre hvor virkningsfulle disse legemidlene egentlig er. Det finnes ingen god dokumentasjon for at bronkodilaterende midler som gis hjemme, kan forhindre sykehusinnleggelse eller redusere liggetiden på sykehus.

Legemidlene kan gi bivirkninger som rask hjerterytme, høyere blodtrykk, mindre oksygen i blodet, hoste eller ukontrollerte muskelbevegelser hos barnet.

Får barnet pusteproblemer kan det bli nødvendig med tilførsel av ekstra oksygen. Det gis gjennom en slange som festes til barnets nese eller gjennom en slags hette over hodet. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan det være behov for respiratorbehandling. En respirator er en pustemaskin, som hjelper barnet med å puste. Bare 1 av 50 barn som kommer på sykehus for bronkiolitt, trenger dette.

De dårligste barna kan få mat gjennom en sonde gjennom munnen og ned i magen. Dette kalles sondeernæring. Noen barn trenger intravenøs væske, altså væske som går fra et drypp og gjennom en nål i en blodåre.

Et antiviralt middel som heter ribaverin brukes på svært svake eller dårlige barn i utlandet. Denne behandlingen er ikke godkjent i Norge og det finnes ikke tilgjengelig mye god forskning på dette.

Forebyggende behandling

Palivizumab er et legemiddel som stimulerer kroppens evne til å bekjempe virus som gir bronkiolitt. I vintersesongen kan visse grupper av sårbare barn få denne behandlingen månedlig. Dette gjelder for tidlig fødte barn (premature), alvorlig hjerte eller lungesyke barn eller barn med svakt immunsystem.

Hvordan går det med barnet?

Små barn med bronkiolitt blir vanligvis bedre uten legebehandling i løpet av noen dager. Selv om barnet ditt skulle trenge sykehusbehandling, er det ofte tilstrekkelig med overvåkning av pust, væske- og næringsinntak. Barn som må på sykehus kan lettere bli tung i pusten ved luftveisinfeksjoner senere. De fleste vokser dette av seg i 13-årsalderen.