Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Bronkiektasier – en luftveissykdom

Bronkiektasier er en luftveissykdom som gir slimdannelse, langvarig hoste og økt risiko for lungeinfeksjoner. Det finnes ulike behandlinger avhengig av symptom, alvorlighetsgrad og sykdomsutvikling.

Bonkietasier er en lungesykdom som gir pusteproblemer.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Hvis du har bronkiektasier, betyr det at noen av luftveiene i lungene er for vide. Forandringene oppstår vanligvis fordi luftveisveggene er blitt skadet. Dette gjør at det hoper seg opp slim i luftveiene.

Det kan være vanskelig å hoste opp alt slimet fra lungene. Bakterier kan også slå seg ned i slimet og forårsake en lungebetennelse.

Voksne kan få bronkiektasier etter alvorlige lungebetennelser, tuberkulose i lungene eller ved å puste inn skadelige kjemikalier. Noen få med bronkiektasier har en bakenforliggende sykdom som heter cystisk fibrose eller alfa -1 antitrypsinmangel. Disse sykdommene er arvelige. Cystisk fibrose oppdages vanligvis i småbarnsalderen.

Symptomer på bronkiektasier

Det vanligste symptomet på bronkiektasier er langvarig hoste med dannelse av mye slim, på fagspråket kalt sputum. Du kan også føle deg tungpustet og trett, høre pipelyder fra lungene og en sjelden gang hoste opp blod.

Hvis symptomene blir verre enn vanlig, bør du snakke med legen din.

Behandling av bronkiektasier

Øvelser som styrker muskulaturen i brystkassen kan hjelpe. For å trene pustemusklene, kan du puste gjennom et apparat som får musklene til å arbeide hardere. En lege, sykepleier eller annet helsepersonell viser deg hvordan du bruker apparatet. Du må sannsynligvis trene i 30 minutter, fem dager i uken. Det hjelper også å være i god form og unngå undervekt.

Mange leger anbefaler en form for fysioterapi som skal fjerne slim fra lungene. Du kan lære å legge deg i ulike posisjoner der tyngdekraften bidrar til at slimet renner ut av lungene. Fysioterapeuten kan også dunke på brystkassen for å få slimet til å løsne og bevege seg i riktig retning. Dette er tidkrevende og du bør selv vurdere hvor nyttig denne behandlingen er. Noen synes også det hjelper å blåse i et lite apparat som bidrar til å løse opp slimet.

Legemidler

Legen din kan også skrive ut reseptbelagte legemidler som gjør det lettere for deg å puste. Legemidlene kan være:

  • En bronkodilatator. Mye brukt er salbutamol og terbutalin. De virker ved å få den glatte muskulaturen i bronkialveggen til å slappe av, slik at bronkiene utvides. Disse legemidlene pustes inn med en inhalator. Ved høye doser kan du få hjerteklapp og lett skjelving i hendene.

  • Saltvannsdamp. Dette kan gjøre slimet tynnere. Dampen trekkes inn i lungene med et munnstykke fra en maskin som kalles en forstøver. Noen har mer nytte av hypertont saltvann, som er saltvann med høyere konsentrasjon av salt.

  • Mukolytika er legemidler som løser opp slimet. Et slikt legemiddel inhalerer du gjennom en maske som damp. Det kalles dornase alfa. Du kan få en forkjølelseslignende bivirkning når du tar denne medisinen. Legemiddelet er kun anbefalt ved cystisk fibrose.

Annen behandling

Andre råd kan være:

  • Drikke mye vann (for at slimet skal bli tynnere og lettere å hoste opp)
  • Fysisk aktivitet
  • Drenere slim jevnlig (dette kan virke forebyggende på infeksjoner som lungebetennelse)

Har du lungebetennelse, trenger du antibiotikabehandling for å drepe bakteriene i lungene. Jo fortere antibiotikakuren startes, jo bedre. Det er derfor viktig at du oppsøker lege ved

  • forverring av symptomene

  • endret farge på slimet

  • feber eller nedsatt allmenntilstand

Ta gjerne med en prøve av slim som du har hostet opp fra nedre luftveier. Denne prøven kan sendes inn for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse (undersøkelse som viser hva slags antibiotika som virker). Noen har en antibiotikakur liggende hjemme dersom det er vanskelig å komme seg til lege.

Vaksine mot lungebetennelse og årlig influensavaksine anbefales.

Kirurgisk behandling

Hvis deler av lungene er svært skadet, kan legene i noen tilfeller anbefale at de skadede delene fjernes kirurgisk. En slik operasjon kan være en løsning spesielt hvis du hoster opp mye blod eller har svært tungt for å puste. Dette gjøres imidlertid sjelden. Ingen har forsket på hvor godt slike operasjoner fungerer og vi vet derfor lite om effekten.

Blir jeg frisk?

Det er ikke lett å angi en eksakt prognose. Symptomenes alvorlighetsgrad varierer fra person til person. Bronkiektasier forsvinner imidlertid ikke.

Hvis du får lungebetennelse, vil symptomene bli mer alvorlige i noen dager. Dette kalles en forverring, eller eksaserbasjon på fagspråket. De fleste får lungebetennelse én eller to ganger i året. Ved alvorlige bronkiektasier kan du få flere.

Hvis infeksjonene behandles raskt og du får hostet opp slimet, kan du sannsynligvis leve ganske normalt med sykdommen.

Noen utvikler imidlertid svært alvorlige bronkiektasier. Dette kan være livstruende på lang sikt. Dette skyldes at pusteproblemene belaster andre deler av kroppen, for eksempel hjertet.

Mer hjelp
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Se www.lhl.no.