Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Tarmkreft

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykktarmen eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også colorektal cancer.

​​​​​

Symptomer på tarmkreft

  • endringer i avføringsmønstre
  • slim i avføringen
  • følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • magesmerter
  • blod i avføringen
  • vekttap
  • blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

Endringer i avføringsmønstre kan arte seg som vekslende diaré og forstoppelse og kan oppstå når en svulst stenger passasjen slik at det til dels blir forstoppelse og dels kun det tynne av avføringen som kommer forbi svulsten.

Slim i avføringen samtidig med diarè og forstoppelse er plager mange går med i lang tid før diagnosen stilles.

Smerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft vanskelig kan passere. Cirka 20 % av all kreft i tykktarm/endetarm debuterer med akutte smerter og tarmslyng.

Blod i avføringen kan vise seg som synbart rødt blod dersom svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten befinner seg i øvre deler av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder. Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.​

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker til tarmkreft

​De fleste tilfellene av kreft i tykktarm og endetarm oppstår uten at det er noen sikker årsak til det.

Faktorer som kan øke risikoen:

  • fysisk inaktivitet og overvekt
  • mye inntak av fet, stekt og røkt mat, mye rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
  • høyt forbruk av alkohol 
  • tobakksrøyking 
  • høy alder
  • polypper og adenomer (godartede små svulster) som er oppsamlet på et sted i tarmen, og som ikke blir behandlet
  • betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og crohns sykdom 
  • tidligere strålebehandling mot bekken
  • tidligere tarmkreft

Faktorer som beskytter mot tarmkreft er

  • fiberrikt kosthold med mye grove kornprodukter, grønnsaker og frukt
  • regelmessig fysisk aktivitet, minimum 30 minutter hver dag
  • lavt alkoholforbruk
  • unngå overvekt

Arv og genetikk

En tilstand med et høyt antall polypper (familiær adenomatøs polypose) debuterer i ungdomsår til ung voksen alder. Tilstanden er arvelig og gir en økt risiko for tarmkreft.  Dette er den vanligste og mest kjente formen for arvelig ​kreft. Det er trolig få tilfeller der arv er eneste årsak til tarmkreft. ​

Undersøkelse og diagnose

​Ved mistanke om tarmkreft gjennomgår du en generell legeundersøkelse.

  • Endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren.
  • Tumormarkører er blodprøver som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen testes du for blod i avføringen.
  • Rectoscopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm.
  • CT, MR, ultralyd og vanlig røntgen for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. 

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft​ har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte ​​delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft (PFD, helsedirektoratet.no).

Behandling ved tykktarmskreft

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggsykdommer.

​Operasjon​

Ved operasjon av kreft i endetarmen fjernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fjernes fettvevet rundt lymfeknutene. For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en avlastende stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose. Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien kan du ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved riktig tilpasset kostholdsvaner. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake.

Dersom svulsten ligger i  det nederste område av endetarmen slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Ved operasjon av kreft i tykktarm fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi unngås.

Tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegift kalles adjuvant behandling. Dersom svulsten ikke kan opereres gis som regel strålebehandling sammen med cellegift.

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis som både intravenøs væske og i tablettform. Cellegift gis som regel etter operasjon.

Standard behandling ved kreft i tykktarm eller endetarm som er operert, er cellegift gitt regelmessig gjennom ett år. Dette tilbys først og fremst de under 75 år. Pasienter over 75 år som har en god allmenntilstand får også dette tilbudet så lenge det er medisinsk forsvarlig. Det har i de senere år kommet flere nye og effektive cellegifttyper på markedet som bedrer livskvaliteten og virker helbredende eller livsforlengende.

Cellegift brukes også dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser). Begrenset spredning kan behandles med målrettede legemidler.

​Strålebehandling

Strålebehandling  brukes i tillegg til operasjon hovedsakelig for å gjøre deg helt frisk. Av og til brukes strålebehandling for å redusere svulstens størrelse før operasjon. I tilfeller der svulsten ikke lar seg fjerne brukes strålebehandling i stedet for operasjon. Dette gjelder helst ved endetarmskreft hvor stråling mot tykktarm ofte medfører store stråleskader.

Strålebehandling brukes også hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet.

Etter behandling

Stråle- og cellegiftbehandling kan gi en del plager. I de fleste tilfellene er de forbigående. Plagene opptrer som regel i løpet av de første seks ukene etter behandlingen og forsvinner i løpet av 2-6 måneder. Hos andre kan plagene utvikle seg gradvis gjennom måneder og år.

Strålebehandling mot tarm og urinveier kan på sikt føre til flere ulike plager som for eksempel diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter.

Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd. Hyperba​r oxygenbehandling (HBO), også kalt "trykktankbehandling", har også vist gode resultater ved stråleskadet tarm.

Etter strålebehandling skal den delen av huden som er bestrålt ikke utsettes for sol det første året. Deretter bør huden i dette området ikke bli solbrent. Beskyttelse med klær og bruk av solkrem med minimum faktor 15 anbefales.

Stråling på bekkenfeltet fører stort sett til sterilitet hos begge kjønn. Yngre kvinner kommer i tillegg i for tidlig overgangsalder. Strålebehandling i forbindelse med tarmkreft kan også indirekte føre til benskjørhet dersom eggstokkene er innenfor strålefeltet. Man prøver imidlertid å skjerme eggstokker og testikler så langt det lar seg gjøre.

Cellegiftbehandling ved tarmkreft kan gi varige bivirkninger. Bivirkningene varierer avhengig av total dose på cellegiften, type cellegift som er gitt og eventuelt tilleggsbehandling. 

Polynevropati er en tilstand preget av prikkinger, nummenhet og kuldefølelse i fingertupper og føtter, samt "putefølelse" under føttene. Polynevropati som oppstår etter kreftbehandling vil oftest forsvinne, men tilstanden kan vare opp til et par år. 

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese om tretthet og utmattelse/fatig​ue og tretthet og andre seneffekter.

Rehabilitering

Rehabilitering​ er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.​

Oppfølging etter behandling

Når du er ferdigbehandlet vil du få tilbud om regelmessige kontroller. Kontrollene foregår delvis ved ditt lokalsykehus og delvis der du har fått behandling.

Kontrollene skjer vanligvis hver tredje måned i to år. Deretter hver sjette måned frem til det er gått fem år siden du ble operert.

Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter og vekttap i tiden etter behandling. Dette trenger ikke å være tegn på at sykdommen er tilbake, men det bør undersøkes av lege.

Utbredelse og overlevelse

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge, og har hatt en rask økning de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. Vi kjenner ikke årsaken til dette. 

I 2015 fikk 4431 tarmkreft, av disse var 2240 menn og 2191 kvinner. 

Ved tykktarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 68,0 prosent og hos menn 67,9 prosent.

Ved endetarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 67,7 prosent og hos menn 68,2 prosent.

Ved tynntarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 58,5 prosent og hos menn 64,4 prosent.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.