Tarmkreft

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge. Colorectalcancer er et samlebegrep for kreft i tykktarm, tynntarm og endetarm.

Symptomer på tarmkreft

Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger, men dette er de vanligste symptomene:

  • slim i avføringen
  • endret avføringsmønster
  • følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • magesmerter
  • blod i avføringen
  • vekttap
  • blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

De to siste symptomene kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.

Når en svulst stenger passasjen slik at det blir en forstoppelse og kun det tynne av avføringen kommer forbi svulsten, kan avføringsmønsteret veksle mellom diaré og forstoppelse.

Magesmerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng.

Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod dersom svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten befinner seg i øvre deler av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder.

Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.​

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker til og forebygging av tarmkreft

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

  • Hold en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
  • Vær fysisk aktiv.
  • Vær røykfri.
  • Drikk minst mulig alkohol.
  • Ha et sunt kosthold med mye fiber, grønnsaker og frukt, meieriprodukter og mat med kalsium. Unngå mye rødt og bearbeidet kjøtt, fet, stekt og røykt mat.

Andre faktorer som kan gi økt risiko:

  • Polypper og adenomer (godartede små svulster) i tarmen, og som ikke blir behandlet.
  • Betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom 
  • Tidligere strålebehandling mot bekken
  • Tidligere tarmkreft
  • Infeksjoner på grunn av Humant papillomavirus (HPV) eller Helicobacter pylori (H pylori) gir svakt økt risiko.

Tarmkreft er en kreftform som i stor grad kan forebygges med et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Arv og genetikk

En tilstand med et høyt antall polypper (familiær adenomatøs polypose) kan oppstå i ung alder. Tilstanden er arvelig og gir en økt risiko for tarmkreft.  Dette er den vanligste og mest kjente formen for arvelig ​kreft. Det er trolig få tilfeller der arv er eneste årsak til tarmkreft. ​De som har nære slektninger med tarmkreft har økt risiko.

Et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft er planlagt innført i 2019 (Kreftforeningen.no).

Undersøkelse og diagnose

​Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:

  • Endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren.
  • Tumormarkører er blodprøver som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen testes du for blod i avføringen.
  • Rektoscopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm.
  • CT, MR (av lunger, mageområdet og bekkenet) og eventuelt ultralyd tas for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. 

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft​ har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte ​​delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft (PFD, helsedirektoratet.no).

Behandling ved tykktarmskreft

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, svulstens genfeil, pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggsykdommer.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler. Det øker blant annet sjansen for god effekt at kirurgi, strålebehandling og cellegift.

​Operasjon​

Operasjon av kreft i tykk- og endetarm kan utføres enten ved tradisjonell operasjon, eller ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Hvilken metode som velges bestemmes utfra svulstens størrelse og beliggenhet.

Ved operasjon av kreft i endetarmen fjernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fjernes fettvevet rundt lymfeknutene. For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en midlertidig stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose.

Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien, kan du ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved å tilpasse kostholdet. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake.

Dersom svulsten ligger i  det nederste område av endetarmen slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Ved operasjon av kreft i tykktarm fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi unngås.

Tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegift kalles neoadjuvant (behandling før operasjonen) eller adjuvant (behandlig etter operasjonen) behandling. Dersom svulsten ikke kan opereres kan det være aktuelt med strålebehandling og/eller cellegift.

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis som både intravenøs væske og i tablettform. Cellegift gis som regel etter operasjon.

Standard behandling ved kreft i tykktarm eller endetarm som er operert, er cellegift gitt regelmessig i et halvt år. Enkelte ganger kan det være nok med tre måneder. Dette tilbys først og fremst de under 75 år, mens det gjøres individuelle vurderinger av pasienter over 75 år. Cellegift er en behandling som krever at du ikke har for mange andre sykdommer, elelr at nyrer, lever og hjerte fungerer så godt at cellegift kan gis.

Cellegift brukes også dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).

​Strålebehandling

Strålebehandling  brukes i tillegg til operasjon hovedsakelig for redusere svulstens størrelse før operasjon, og redusere risikoen for tilbakefall. I tilfeller der svulsten ikke kan fjernes, kan brukes strålebehandling i stedet for operasjon. 

Strålebehandling gis ofte i kombinasjon med cellegift. Cellegiften forsterker effekten av strålebehandlig.

Strålebehandling brukes også hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet.

Strålene er avhengig av surstoff for å virke maksimalt. Det er derfor en stor fordel å unngå røyking i ukene strålebehandlingen pågår.

Immunterapi

Generelt sett har ikke dagens immunterapi vist ønskede resultater ved behandling av tarmkreft. Kun unntaksvis har noen pasienter med tarmkreft god effekt av immunterapi. Felles for disse pasientene er at de har et spesielt uttrykk i kreftcellene sine. Det kalles MSI (mikrosatellitt instabilitet).

MSI forekommer hos 15 prosent hos alle som har tarmkreft. Hos de resterende 85 prosent kan det være andre genfeil eller mekanismer som er årsak til kreften. Av pasienter med spredning, er det 3 til 5 prosent som har svulst med MSI.

På bakgrunn av gode resultater brukes immun-sjekkpunkthemmere ved visse diagnoser. Det er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. Med denne behandlingen utnyttes pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftcellene/kreftsvulsten. Denne behandlingen er ennå ikke godkjent for tarmkreft i Norge.

Målrettet behandling

I tarmkreftbehandling brukes også såkalte målrettede legemidler. Dette er legemidler som går under navnet antistoffer, og som tar livet av kreftcellene ved at de rettes direkte mot den genetiske forandringen.

Ved å teste svulsten for hvilke forandringer (mutasjoner) som finnes, vil pasienten kunne få den riktige behandlingen som er relevant for nettopp den aktuelle genfeilen. I motsatt fall vil pasienter som ikke har den genfeilen slippe å bli utsatt for behandling som ikke vil ha effekt, og unngå unødvendige bivirkninger.

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Stråle- og cellegiftbehandling kan gi en del plager. I de fleste tilfellene er de forbigående. Plagene opptrer som regel i løpet av de første seks ukene etter behandlingen, og forsvinner i løpet av 2-6 måneder. Hos andre kan plagene utvikle seg gradvis gjennom måneder og år.

Strålebehandling mot tarm og urinveier kan på sikt føre til flere ulike plager som for eksempel diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter.

Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd. Hyperba​r oxygenbehandling (HBO), også kalt "trykktankbehandling", har også vist gode resultater ved stråleskadet tarm.

Etter strålebehandling skal den delen av huden som er bestrålt ikke utsettes for sol det første året. Deretter bør huden i dette området ikke bli solbrent. Beskyttelse med klær og bruk av solkrem med minimum faktor 15 anbefales.

Stråling på bekkenfeltet kan påvirke menns evne til å få barn. Yngre kvinner kommer i tillegg i for tidlig overgangsalder. Strålebehandling i forbindelse med tarmkreft kan også indirekte føre til benskjørhet dersom eggstokkene er innenfor strålefeltet. Man prøver imidlertid å skjerme eggstokker og testikler så langt det lar seg gjøre.

Cellegiftbehandling ved tarmkreft kan gi varige bivirkninger. Bivirkningene varierer avhengig av total dose på cellegiften, type cellegift som er gitt og eventuelt tilleggsbehandling. 

Polynevropati er en tilstand preget av prikkinger, nummenhet og kuldefølelse i fingertupper og føtter, samt "putefølelse" under føttene. Polynevropati som oppstår etter kreftbehandling vil oftest forsvinne, men tilstanden kan vare opp til et par år. 

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese om tretthet og utmattelse/fatig​ue og tretthet og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering​ er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.​

Pasientforeningen NORILCO (Norsk Forening for stomi, reservoar og mage – tarmkreft) har utarbeidet et hefte for trening etter stomi/reservoaropearsjon. Treningsveilederen Frisk og fysisk - treningsdagbok (Norilco.no) kan være til god hjelp.

Oppfølging etter behandling

Når du er ferdigbehandlet, vil du få tilbud om regelmessige kontroller. Kontrollene foregår delvis ved ditt lokalsykehus og delvis der du har fått behandling.

Kontrollene skjer vanligvis hver tredje måned i to år. Deretter hver sjette måned frem til det er gått fem år siden du ble operert.

Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter og vekttap i tiden etter behandling. Dette trenger ikke å være tegn på at sykdommen er tilbake, men det bør undersøkes av lege.

Utbredelse og overlevelse

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge, og har hatt en rask økning de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. Vi kjenner ikke årsaken til dette. 

I 2017 fikk 4542 tarmkreft, av disse var 2367 menn og 2187 kvinner. 

Ved tykktarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 67 prosent og hos menn 62 prosent.

Ved endetarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 67 prosent og hos menn 68 prosent.

Ved tynntarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 64 prosent og hos menn 65 prosent.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.