Skjoldbruskkjertelkreft

​​​Kreft i skjoldbruskkjertelen er sjelden og gir gode prognoser. Den behandles ofte med kirurgisk fjerning av kjertelen, som gjør at man må gå på hormonbehandling resten av livet.

​​​​​​

Symptomer på kreft i skjoldbruskkjertelen

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Det medisinske navnet er glandula thyreoidea. Kjertelens viktigste funksjon er å produsere tyroideahormonene tyroxin (jod er en nødvendig bestanddel av dette hormonet) og trijodotyronin, også kalt T4 og T3. Disse hormonene virker på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke viktige funksjoner. Hormonene er viktige for stoffskifte i kroppen.

Symptomer på skjoldbruskkjertelkreft kan være:

  • kul i skjoldbruskkjertelen eller i nærliggende lymfekjertler på halsen
  • hoste og heshet
  • vanskeligheter med å svelge
  • vanskeligheter med å puste
  • smerter i halsen
  • stemmeforandring

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging

Det er ingen sikker årsak til hvorfor denne kreftformen oppstår, men kjønn, alder, arv, strålebehandling mot hode og hals og radioaktiv stråling fra omgivelsene ser ut til å kunne øke risikoen.

Tsjernobylkatastrofen er et eksempel på det. I årene etter karastrofen økte antallet tilfeller av skjolbruskkjertelkreft i nærområdet rundt reaktoren. Det er ikke registrert en tilsvarende økning i Norge.

Kvinner har en noe høyere risiko for å få denne kreftformen enn menn. Samtidig er dette en kreftform som rammer litt yngre personer (fra 25-60 år).

Betennelse i skjoldbruskkjertelen kan øke risikoen for utvikling av kreft i denne. ​

Jod i kosten er en forebyggende faktor.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.

Undersøkelse og diagnose

Dersom du kjenner en kul i skjoldbruskkjertelen, eller på halsen, gjør legen en undersøkelse av den og det vil bli tatt blodprøver. Ved mistanke om kreft, vil du bli henvist til pakkeforløp for videre utredning, en såkalt trippeldiagnostikk:

  • klinisk undersøkelse
  • ultralyd
  • celleprøve

Klinisk undersøkelse

En klinisk undersøkelse vil si at legen kjenner med fingrene på skjoldbruskkjertelen, undersøker lymfeknutene på halsen og ser generelt etter sykdomstegn. Legen vil også snakke med deg for å få en oversikt over sykdomsforløpet ditt.

Ultralyd

Ultralyd gjøres av skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen.​

Celleprøve

På bakgrunn av hvilke celler legen finner i celleprøven kan det stilles en nesten sikker diagnose. For å undersøke skjoldbruskkjertelens funksjon, tas det i tillegg blodprøver. 

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​

Pakkef​orløp for skjoldbruskkjertelkreft

Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. 

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft (PDF, helsedirektoratet.no).

Behandling av skjoldbruskkjertelkreft

Valg av behandling avhenger blant annet av pasientens alder, hvilken type kreft du har, hvor utbredt den er, din allmenntilstand og om det er en nyoppdaget kreft eller et tilbakefall.

Skjoldbruskkjertelkreft kan behandles med operasjon, medikamentel behandling, radioaktivt jod og utvendig strålebehandling.

Operasjon

Ved en operasjon er ​ det vanlig å fjerne deler av eller hele skjoldbruskkjertelen. Hvis det er mistanke om spredning til lymfeknutene på halsen, fjernes alle lymfeknutene i området. Av de som blir opert blir 75 - 80 prosent friske. De fleste pasientene får radioaktivt jod etter operasjonen for å sikre seg at alt sykt, både synlig og ikke synlig, blir fjernet.

Når hele skjoldbruskkjertelen er fjernet, danner ikke kroppen lenger thyroideahormonene som styrer stoffskiftet. Det er derfor nødvendig å tilføre kroppen thyroideahormon som erstatning for manglende hormonproduksjon. Det er viktig at Thyroideahormonet ligger på et nivå som hindrer at kroppen lager TSH (thyroideastimulerende hormon). TSH kan stimulere eventuelle rester av kreftsykdommen til å vokse. TSH-nivået måles med jevne mellomrom og justeres av legen etter behov.

Bi-skjoldbruskkjertlene ligger tett inntil skjoldbruskkjertelen og danner et hormon som er med på å regulere kalkinnholdet i blodet. Dersom disse skades under behandlingen, kan det føre til for lite kalsium i blodet og du må ta kalsiumtabletter og vitamin D.

Strålebehandling

Utvendig strålebehandling brukes sjeldent ved skjoldbruskkjertelkreft. Unntatt er når cellene viser at typen er anaplastisk. Strålebehandling kan gis etter operasjon, i kombinasjon med radioaktivt jod eller alene. Behandlingen kan være helbredelse, reduksjon av svulst eller for å fjerne eller begrense omfanget av spredningssvulster.

Behandling med radioaktivt jod

Strålebehandling ved skjolbruskkjertelkreft gis hovedsakelig som intravenøs injeksjon av en radioaktiv jodoppløsning. Det forutsettes at det er kreftceller eller friskt vev igjen som kan ta opp jod.

Skjoldbruskkjertelen er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Behandling med radioaktivt jod etter operasjon blir gjort hos de med høy risiko for tilbakefall av sykdommen. Hensikten er å ødelegge gjenværende skjoldbruskvev, for siden å kunne bedømme nivået av Thyroglobulin i blodet. Det skal også behandle eventuelle spredningssvulster.

For at opptaket av radioaktivt jod skal bli best mulig, må du enten slutte med thyreoideahormon 4-5 uker før du skal behandles, eller få tilført TSH.
 
Det anbefales at du spiser mat uten for mye jod de siste to ukene før undersøkelse og behandling med radioaktivt jod. Du bør unngå å spise fisk, skalldyr, bordsalt tilsatt jod og matvarer med rosa farge som for eksempel spekepølse. Det anbefales også at du reduserer på melk og melkeprodukter, egg og ost da disse også inneholder jod.
 
En ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å sette opp en jodfattig diett.

Hvordan utføres behandlingen?

Det radioaktive stoffet blir gitt som en kapsel du skal svelge eller som flytende stoff du skal drikke. Dette blir tatt opp i kjertelvevet som er igjen og blir der en viss tid. Strålingen fra det radioaktive jodet vil etterhvert ødelegge cellene i kjertelen.

Ettersom du får i deg et radioaktivt stoff vil du i en periode sende ut stråling til omgivelsene rundt deg. Dette gjelder særlig de første dagene/ukene etter behandling. Du må derfor oppholde deg på et enerom (isolat) ved kreftavdelingen i 1-2 dager. En fysiker vil måle hvor mye stråling du sender ut, og bestemme når du kan forlate isolatet.

Tre til fem dager etter at du fikk radioaktivt jod, tas det et helkroppsbilde av deg for å se om det fremdeles er kreftceller eller kreftvev i kroppen.

For mer informasjon om forholdsregler etter radioaktiv jod behandling, snakk med sykepleier eller legen din. 

Full effekt av behandlingen kommer i løpet av 4-12 uker. 80-90 prosent vil ha normalt stoffskifte etter åtte uker med én dose radioaktivt jod, mens noen trenger en eller flere ekstradoser.​

Bivirkninger

  • Ømhet, ubehag og hevelse på halsen kan oppstå 6 – 8 timer etter jodbehandlingen og den kan vare i 3 – 5 dager. Det er sjelden behov for smertestillende medikamenter.
  • Munntørrhet kan oppstå først etter 3 eller flere behandlinger med radioaktivt jod. Da er det viktig med god tannhygiene med regelmessig tannpleie for å unngå kariesangrep på tennene. Syrlig drops og tyggegummi øker spyttsekresjonen og bør brukes 24 timer etter behandling med radioaktivt jod.
  • Noen kan få magekatarr som en følge av behandlingen. Det kan oppleves som kvalme og smerter i magen. Dette kan vare i 3 – 5 døgn.
  • Smakssansen kan forbigående bli dårligere. Dette gir seg vanligvis etter noen måneder. Her er det individuelle forskjeller.
  • Ved flere behandlinger kan nedsatt fruktbarhet og tidlig overgangsalder være en senskade.

Spredning/tilbakefall

Kreftceller sprer seg via lymfebanen og/eller blodbanen. Det er derfor ikke uvanlig å finne spredning til lymfeknuter på halsen. Kreftceller fra skjoldbruskkjertelen kan også spre seg til lunger og skjelett. Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft, som flest eldre mennesker får, kan spre seg til hjernen.

Ved spredning er det vanlig å operere. Behandling med radioaktiv jod kan brukes hvis det ikke er mulig å operere.

Graviditet/amming

Gravide kvinner skal ikke ha radioaktiv behandling med jod og graviditet må unngås det første året etter behandling. Hvis du ammer, må ammingen mest sannsynlig avbrytes, men dette må du ta opp med legen.​​

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Hos de aller fleste vil kreften være helt borte etter at de er ferdig med behandlingen.

Det er likevel nødvendig med livslang oppfølging både for å kontrollere at du får riktig dose med thyroideahormon og for å tidlig kunne oppdage om sykdommen kommer tilbake.

Oppfølgingen består av undersøkelser av halsen, blodprøver og ultralyd.

Blodprøven tas 1 – 2 uker før første polikliniske kontroll etter behandlingen. Blodprøven kan du som regel ta hos fastlegen din. Medikamentene Thyroxin (Levaxin) og Liothyronin skal ikke tas samme dag som blodprøven. 

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue ​ (unormal tretthet) og andre senskader.​

Rehabilitering

Rehabilitering er hj​elp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 ble det diagnostisert 419 nye tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen i Norge. Gjennomsnittalderen er 56 år. Sykdommen rammer flere kvinner enn menn, 288 kvinner og 131 menn. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Skjoldbruskkjertelkreft deles i flere ulike typer. De vanligste er høyt differensierte, som betyr at kreftcellene har mange av de samme egenskapene som de normale skjoldbruskkjertelcellene og vokser relativt langsomt.
Andre typer skjoldbruskkjertelkreft er:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft utgjør cirka 79 prosent av tilfellene.
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft utgjør cirka 10 prosent av tilfellene.
  • Udifferensiert anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft og lite differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgjør cirka 10 prosent av tilfellene.

Skjoldbruskkjertelkreft har som regel et langt snillere forløp enn andre kreftformer. De aller fleste typene av skjoldbruskkjertelkreft har god prognose, med unntak av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft, som er en hurtigvoksende og hissig kreftform.

Enkelte familier kan ha arvelige tilstander eller syndrom som gjør at de har en høyere risiko for å utvikle medullær skjoldbruskkjertelkreft.

Prognosen for den papillære skjoldbruskkjertelkrefttypen er spesielt god hos yngre voksne.

Dersom du tror at du er i en risikogruppe bør du diskutere dette med fastlegen din.

Fem år etter at pasienten fikk diagnosen, lever fortsatt:

  • 94,2 prosent av kvinnene
  • 89,6 prosent av mennene