Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Skjoldbruskkjertelkreft

Kreft i skjoldbruskkjertelen har som regel et langt snillere forløp enn andre typer kreft, og de aller fleste blir helt friske.

​​​​​​

​​​​

Symptomer på kreft i skjoldbruskkjertelen

Symptomer på skjoldbruskkjertelkreft kan være:

  • kul i skjoldbruskkjertelen eller i nærliggende lymfekjertler på halsen
  • hoste og heshet
  • vanskeligheter med å svelge
  • vanskeligheter med å puste
  • smerter i halsen
  • stemmeforandring

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging

Det er ingen sikker årsak til hvorfor denne kreftformen oppstår, men kjønn, alder, arv, strålebehandling mot hode og hals og radioaktiv stråling fra omgivelsene ser ut til å kunne øke risikoen.

Tsjernobylkatastrofen er et eksempel på det. I årene etter karastrofen økte antallet tilfeller av skjolbruskkjertelkreft i nærområdet rundt reaktoren. Det er ikke registrert en tilsvarende økning i Norge.

Kvinner har en noe høyere risiko for å få denne kreftformen enn menn. Samtidig er dette en kreftform som rammer litt yngre personer (fra 25-60 år).

Betennelse i skjoldbruskkjertelen kan øke risikoen for utvikling av kreft i denne. ​

Jod i kosten er en forebyggende faktor.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.

Undersøkelse og diagnose

Dersom det oppdages en kul i skjoldbruskkjertelen eller på halsen skal det i første omgang gjøres en såkalt trippeldiagnostikk:

  • klinisk undersøkelse
  • ultralyd
  • celleprøve

Klinisk undersøkelse

En klinisk undersøkelse vil si at legen kjenner med fingrene på skjoldbruskkjertelen, undersøker lymfeknutene på halsen og ser generelt etter sykdomstegn. Legen vil også snakke med deg for å få en oversikt over sykdomsforløpet ditt.

Ultralyd

Ultralyd gjøres av skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen.

Celleprøve

På bakgrunn av hvilke celler legen finner i celleprøven kan det stilles en nesten sikker diagnose. For å undersøke skjoldbruskkjertelens funksjon, tas det i tillegg blodprøver. 

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​

Pakkef​orløp

Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. 

Behandling av skjoldbruskkjertelkreft

Valg av behandling avhenger blant annet av pasientens alder, hvilken type kreft du har, hvor utbredt den er, din allmenntilstand og om det er en nyoppdaget kreft eller et tilbakefall.

Operasjon

Ved en operasjon er ​ det vanlig å fjerne deler av eller hele skjoldbruskkjertelen. Hvis det er mistanke om spredning til lymfeknutene på halsen fjernes alle lymfeknutene i området.

Når hele skjoldbruskkjertelen er fjernet, danner ikke kroppen lenger tyroideahormonene som styrer stoffskiftet. Det er derfor nødvendig å tilføre kroppen tyroideahormon som erstatning for manglende hormonproduksjon. Det er viktig at Tyroideahormonet ligger på et nivå som hindrer at kroppen lager TSH (tyroideastimulerende hormon). TSH kan stimulere eventuelle rester av kreftsykdommen til å vokse. TSH-nivået måles med jevne mellomrom og justeres av legen etter behov.

Bi-skjoldbruskkjertlene ligger tett inntil skjoldbruskkjertelen og danner et hormon som er med på å regulere kalkinnholdet i blodet. Dersom disse skades under behandlingen, kan det føre til for lite kalsium i blodet og du må ta kalsiumtabletter og vitamin D.

Behandling med radioaktivt jod

Skjoldbruskkjertelen er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Etter operasjon er det vanlig å gi en etterbehandling med radioaktivt jod. Hensikten er å ødelegge gjenværende skjoldbruskvev, for siden å kunne bedømme nivået av Tyroglubin i blodet. Det skal også redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen og behandle eventuelle spredningssvulster.

For at opptaket av radioaktivt jod skal bli best mulig, må du enten slutte med thyreoideahormon 4-5 uker før du skal behandles, eller få tilført TSH.
 
Det anbefales at du spiser mat uten for mye jod de siste to ukene før undersøkelse og behandling med radioaktivt jod. Du bør unngå å spise fisk, skalldyr, bordsalt tilsatt jod og matvarer med rosa farge som for eksempel spekepølse og coctailbær. Det anbefales også at du reduserer på melk og melkeprodukter, egg og ost da disse også inneholder jod.

 
En ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å sette opp en jodfattig diett.

Hvordan utføres behandlingen?

Det radioaktive stoffet blir gitt som en kapsel du skal svelge eller som flytende stoff du skal drikke. Dette blir tatt opp i kjertelvevet som er igjen og blir der en viss tid. Strålingen fra det radioaktive jodet vil etterhvert ødelegge cellene i kjertelen.

Ettersom du får i deg et radioaktivt stoff vil du i en periode sende ut stråling til omgivelsene rundt deg. Dette gjelder særlig de første dagene/ukene etter behandling. Du må derfor oppholde deg på et enerom (isolat) ved kreftavdelingen i 1-2 dager. En fysiker vil måle hvor mye stråling du sender ut, og bestemme når du kan forlate isolatet.

Tre til fem dager etter at du fikk radioaktivt jod, tas det et helkroppsbilde av deg for å se om det fremdeles er krefceller eller kreftvev i kroppen.

For mer informasjon om forholdsregler etter radioaktiv jod behandling, snakk med sykepleier eller legen din. 

Full effekt av behandlingen kommer i løpet av 4-12 uker. 80-90 prosent vil ha normalt stoffskifte etter åtte uker med én dose radioaktivt jod, mens noen trenger en eller flere ekstradoser.​

Bivirkninger

Det er få bivirkninger av denne behandlingen. Kvalme, ømhet og litt hevelse ved skjoldbruskkjertelen kan forekomme. Dersom det er igjen litt vev etter operasjonen av skjoldbruskkjertelen kan du bli litt rød på halsen. Noen får også munntørrhet, men å spise noe surt kan minske plagene.

Spredning/tilbakefall

Kreftceller sprer seg via lymfebanen og/eller blodbanen. Det er derfor ikke uvanlig å finne spredning til lymfeknuter på halsen. Kreftceller fra skjoldbruskkjertelen kan også spre seg til lunger og skjellett. Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft, som flest eldre mennesker får, kan ha spredning til hjernen.

Ved spredning er det vanlig å operere. Behandling med radioaktiv jod kan brukes hvis det ikke er mulig å operere. Det er også mulig å gi strålebehandling ved tilbakefall.

Graviditet/amming

Gravide kvinner skal ikke ha radiojodbehandling og graviditet må unngås det første året etter behandling. Hvis du ammer, må ammingen mest sannsynlig avbrytes, men dette må du ta opp med legen.​​

Etter behandling

Hos de aller fleste vil kreften være helt borte etter at de er ferdig med behandlingen.

Det er likevel nødvendig med livslang oppfølging både for å kontrollere at du får riktig dose med tyroideahormon og for å tidlig kunne oppdage om sykdommen kommer tilbake.

Oppfølgingen består av undersøkelser av halsen, blodprøver og ultralyd.

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue ​ (unormal tretthet) og andre seneffekter.​

Rehabilitering

Rehabilitering er hj​elp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2014 ble det diagnostisert 353 nye tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen i Norge. Sykdommen rammer flere kvinner enn menn, 239 kvinner og 114 menn. Halvparten er under 50 år.

Denne kreftformen har som regel et langt snillere forløp enn andre typer kreft, og de aller fleste blir helt friske.

Skjoldbruskkjertelkreft deles i flere ulike typer. De vanligste er høyt differensierte, som betyr at kreftcellene har mange av de samme egenskapene som de normale skjoldbruskkjertelcellene og vokser relativt langsomt.

Andre høyt differensierte typer skjoldbruskkjertelkreft er

  • differensiert skjoldbruskkjertelkreft 
  • papillær skjoldbruskkjertelkreft – utgjør ca. 70 prosent av tilfellene
  • pollikulær skjoldbruskkjertelkreft – utgjør ca. 15 prosent av tilfellene•
  • udifferensiert anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft og lite differensiert skjoldbruskkjertelkreft – utgjør 5 prosent av tilfellene

Enkelte familier kan ha arvelige tilstander eller syndrom som gjør at de har en høyere risiko for å utvikle medullær skjoldbruskkjertelkreft. Den utgjør 5-10 prosent av tilfellene.​

Dersom du tror at du er i en risikogruppe bør du diskutere dette med fastlegen din.