Vanli​ge symptomer på prostatakreft er

• svak urinstråle og hyppig vannlating
• vansker med å tømme urinblæren
• blod i urin eller sæd
• smerter i nedre del av ryggen

Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer.

Svak urinstråle og hyppig vannlating er oftest forårsaket av godartet forstørret prostata, som er svært vanlig hos eldre menn, men kan også være et symptom på prostatakreft.

Prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt, og dermed kan det oppstå problemer med å tømme blæren. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer. Også ved prostatakreft kan svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi symptomene over, men vannlatingsproblemer hos menn med prostatakreft skyldes likevel vanligvis den aldersbetingede forstørrelsen av prostata.

Blod i urinen er ikke nødvendigvis synlig. Det kan være et symptom på prostatakreft i tidlig fase, og kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret. Synlig blod i urinen uten åpenbar forklaring eller infeksjon, kan skyldes blærekreft og skal utredes i eget pakkeforløp.

Blod i sæd er ekstremt sjelden et symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller hyppig etter prostatabiopsi.

Ved langtkommen prostatakreft er i mange tilfeller ryggsmerter det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter bør derfor undersøkes hos lege.

I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Hvis du har eller tidligere har hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene, skal du kontakte legen din.

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

• Hold en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
• Vær fysisk aktiv.
• Ha et sunt kosthold med frukt og grønnsaker, og unngå mye meieriprodukter og med mat med mye kalsium.
• Vær røykfri.
• Følg regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensing.

Andre faktorer som kan gi økt risiko:

• Tidligere kreftsykdom og sterilisering.
• Mulig sammenheng mellom betennelse i prostata (prostatitis) og prostatakreft.

​​Arvelighet 

De vanlige undersøkelsene og standard­prøvene er

• klinisk undersøkelse av prostatakjertelen
• PSA-prøve
• transrektal ultralydundersøkelse
• prostatabiopsi
• MR-undersøkelse (magnetisk resonans)
• skjelettscintigrafi

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen gjøres ved at legen fører en finger i endetarmen for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen.

PSA-prøve

PSA-konsentrasjonen i blodet skal måles ved mistanke om kreft i prostata. Den øker som regel ved kreft, men kan også øke ved godartede prostataplager.

PSA-verdien alene sier ikke nok, derfor skal du alltid følges opp for å se hvor raskt verdien eventuelt øker. PSA er et viktig hjelpemiddel for å påvise kreft i prostata, følge sykdomsutviklingen og måle virkningen av behandlingen. PSA produseres både i godartede og ondartede prostataceller. Derfor er ikke PSA-verdien alene en sikker pekepinn om prostatakreft. I enkelte tilfeller kan du ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.

Transrektal ultralydundersøkelse

Transrektal ultralydundersøkelse tas ved hjelp av et instrument som føres inn i endetarmen og sender ut lydbølger, som igjen gir et bilde av prostata og omliggende vev. Det brukes ultralyd for å se etter mistenkelige områder som ligner på kreftsvulster i prostatakjertelen, og ved hjelp av undersøkelsen styres biopsinålen mot disse svulstene når det skal tas vevsprøve.

Prostatabiopsi

Biopsi gjøres ved at en tynn nål føres inn i prostatakjertelen via endetarmen og tar ut flere vevsprøver av prostatakjertelen. Denne undersøkelsen veiledes av ultralyd eller MR. Prøvene som tas undersøkes i mikroskop for å se om den inneholder kreftceller. Det er ikke nødvendigvis vondt, men det kan være ubehagelig å ta en slik prøve, så du bør få lokalbedøvelse.

Slik tas biopsien (vevsprøven) fra prostata:

• Prostatabiopsi tas vanligvis med en hul, 25 cm nål som stikkes i prostata gjennom veggen i endetarmen eller mellomkjøttet.
• Normalt tas 10-12 vevsprøver systematisk fra ulike områder av prostata.

I Norge er det vanlig å gjøre såkalte målrettede biopsier mot mistenkelige områder fra MR eller klinisk undersøkelse. Dersom forandringene er særlig overbevisende, utelates noen ganger systematiske biopsier i første omgang for å redusere ubehag og infeksjonsfare.

Ved hjelp av en spesiell billedfusjonsteknikk kan vevsforandringene sett på MR fremstilles ved ultralydundersøkelse som benyttes under prøvetakingen. Biopsier tatt med denne teknikken kalles ofte Fusion-biopsier, og tas målrettet mot suspekte områder.

Vevsprøvetaking gjennom endetarm kan føre til alvorlige infeksjoner, og du skal alltid få antibiotika forebyg­gende i forbindelse med inngrepet. Det er ikke standard å ta dyrking fra rektum før prosedyren. Har du imidlertid fra tidligere fått påvist multiresistente bakterier, bør du gjøre legen oppmerksom på dette, slik at du kan få tilpasset forebyggende antibiotika.

Ved frysninger, influensalignende symptomer og feber etter biopsien, skal du snarest ta kontakt med sykehuset, fordi slike infeksjoner kan noen sjeldne ganger utvikle seg til sepsis (blodforgiftning).

Får du infeksjon etter biopsi kan det være viktig med antibiotikabehandling også i etterkant.

Spørsmål du bør stille legen når du skal ta biopsi:

• Har jeg spesiell risiko for komplikasjoner?
• Blir biopsiene tatt via endetarmen eller på annen måte?
• Hvis biopsien tenkes tatt via endetarmen. Vil det bli tatt bakterieprøve på forhånd med tanke på resistente bakterier?
• Hvor skal jeg henvende meg om jeg får infeksjon eller symptomer som beskrevet over?

For å unngå komplikasjoner er det avgjørende å gi effektiv, forebyggende antibiotikabehandling mot infeksjoner. Har man resistente bakterier i tarmen må man ta hensyn til hvor resistente bakteriene er ved valg av antibiotika.

MR-undersøkelse

MR-undersøkelse benyttes for å undersøke prostatakjertelen og eventuell spredning til skjelettet og lymfeknuter. MR er en bildeframstilling av prostata og omliggende vev laget ved hjelp av en datamaskin og et høyenergisk magnetfelt. MR benyttes nå flere steder også som biopsiveiledning.

Skjelettscintigrafi

Skjelettscintigrafi er bilder tatt ved bruk av radioaktive isotoper (kontrast) som gis i blodårene før undersøkelsen for å påvise eventuell spredning til skjelettet. Det avhenger av risikogruppe og PSA-verdi hvorvidt denne undersøkelsen er nødvendig.

PET/CT

PET/CT brukes ved utredning av prostatakreft ved noen sykehus i Norge, men ikke som standardundersøkelse.

Hva er Gleason?

Gleason er en scoring av grad av endring i cellestruktur ved prostatakreft som sier noe om kreftens aggressivitet. Metoden, som i mange år er blitt betegnet som Gleasonscore (6, 7a og b og 8–10 med 6 som minst aggressiv og 10 som mest aggressiv), betegnes nå også som Gleason graderingssystem. I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk.

• Gleason 6 eller mindre = Gleason graderingssystem 1
• Gleason 3+4=7a = Gleason graderingssystem 2
• Gleason 4+3=7b = Gleason graderingssystem 3
• Gleason 8 = Gleason graderingssystem 4
• Gleason 9–10 = Gleason graderingssystem 5 ​​

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.​
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​​

Psykisk reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg å få det bedre i hverdagen (kreftforeningen.no).

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Kreftforeningen har mange gode råd til deg som er pårørende til noen som er rammet av kreft (kreftforeningen.no).

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for prostatakreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. 

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for prostatakreft (helsedirektoratet.no).

Behandlingsmetodene for prostatakreft er

• aktiv overvåkning (active surveillance)
• kirurgi
• strålebehandling
• hormonbehandling
• cellegift

Aktiv overvåking (active surveillance)

Mange menn som får diagnosen har svært liten risiko for å dø av prostatakreft, og vil være tjent med utsatt eller ingen behandling. Pasienten følges da med aktiv overvåking, og er et alternativ til behandling for de som er i lavrisikogruppen og dermed ikke har en aggressiv krefttype.

Ved aktiv overvåking følges tilstandens utvikling nøye, noe som innebærer hyppige kontroller med PSA-prøver. Klinisk undersøkelse, MR og vevsprøve fra prostatakjertelen gjøres også regelmessig. Mange menn vil på denne måten slippe de senskadene som prostatakreftbehandling kan gi, og ha et bedre liv.

Pasienten kan følges opp av fastlege i samråd med urolog. Dersom sykdomssituasjonen endrer seg, kan kiurgi eller strålebehandling bli aktuelt.

Kurativ behandling

Når det er påvist prostatakreft og behandlingen kan ha helbredende hensikt, kan du få spørsmål om du vil velge kirurgi eller strålebehandling. Å ta dette valget kan være svært vanskelig, hvis du ikke vet nok om hva du velger ut ifra og konsekvensene av valget. Be om grundig informasjon dersom du får spørsmål om hvilke behandling du vil velge, og tenk at du sammen med legen skal komme frem til det som er best for deg. Vi anbefaler å ta med deg noen til samtalen.

Kirurgi

Radikal prostatektomi betyr at hele prostatakjertelen fjernes og vanligvis sædblærene i tillegg. Avhengig av risikogruppe kan lymfeknuter også fjernes samtidig. Operasjonen kan utføres som åpen kirurgi eller robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), som i dag tilbys ved alle opererende sykehus.

Strålebehandling

Strålebehandling kan, som kirurgi, gjøres med helbredende hensikt når kreftsykdommen er lokalisert i prostatakjertelen. En sjelden gang gjøres operativ fjerning av lymfeknuter rundt prostata i forkant av strålebehandlingen, for å vurdere om det er kreftceller i disse. I så fall kan dette bety at man bør velge annen type behandling.

Utvendig strålebehandling er den vanligste metoden, og gis fem dager i uken i en periode over syv til åtte uker. Det gis ofte hormonbehandling før, under og etter strålebehandling som kombinert behandling.

Brachyterapi er innvendig strålebehandling der strålekilden plasseres i prostatakjertelen under lokalbedøvelse. Dette gjøres i narkose.

Ikke kurativ behandling

Når prostatakreften har spredt seg utenfor lymfeknuter nær prostata, regnes det som spredning - også kalt metastatisk sykdom. Pasienter med metastaser blir normalt ikke friske, men kan ha god og langvarig effekt av medisiner som virker over hele kroppen. En del av denne behandlingen krever at pasienter overføres fra urologisk avdeling til en kreftavdeling.

Hormonbehandling

Kreftcellene som oppstår i prostatavev trenger testosteron for å utvikle seg. Derfor gis hormonmanipulerende behandling i form av sprøyter og tabletter for å redusere testosteronnivået i blodet. Denne behandlingen gir god smertelindring og hindrer kreftutviklingen, som dermed gir lengre levetid. De senere årene er det også tatt i bruk en ny generasjon hormonpreparater med god effekt.

Hormonbehandling er ofte tilleggsbehandling ved strålebehandling der målet er helbredelse (kurativ behandling).

Cellegift

Studier gjennomført de siste årene har vist at også cellegift kan stoppe kreftutviklingen for en tid. Dette har ført til at det nå brukes flere typer cellegift. Ofte er det i kombinasjon med prednison-behandling. Noen er i form av kurer som gis som infusjon på sykehus, mens det også finnes i tablettform som kan tas hjemme.

Cellegift i kombinasjon med strålebehandling er også en mulighet. Dette er behandling som kan gis ved spredning av prostatakreft og der hormonbehandlingen ikke har effekt. Den regnes ikke som helbredelig behandling, men er livsforlengende.

Blodforgiftning ( sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Palliativ strålebehandling

Strålebehandling gis også som lindrende behandling ved prostatakreft med spredning. Også da kan den gis som kombinasjonsbehandling. Behandlingen har god effekt ved spredning til skjelettet, men kan også gis mot prostata for lokal kontroll.

TURP

Operasjon gjennom urinrøret (transuretral reseksjon av prostata - TURP) er standardoperasjon ved godartet prostataforstørrelse. Ved prostatakreft kan TURP være nødvendig behandling for å fjerne prostatavev som stenger for vannlatingen. Det er en form for lindrende, symptomrettet kirurgi og ikke helbredende.

Utprøvende behandling

Dette er behandlingsmuligheter som ennå ikke er godt nok dokumenterte, og derfor ikke brukes som tradisjonell behandling. Slik behandling foregår gjennom kliniske ​​​studier.

Nasjonalt handlingspro​​gr​​am for kreftbehandling har retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Behandling av prostatakreft vil ofte ha bivirkninger og konsekvenser som kan påvirke helse og livssituasjon. Det er viktig at du og legen din har god kommunikasjon før behandlingen starter. Still spørsmål når noe er uklart og når du lurer på noe.

Avgjørende faktorer for valg av behandlingstype er i hovedsak:​

• kreftcellenes aggressivitet og veksthastighet
• om svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen eller har spredt seg
• alder og allmenntilstand
• andre tilleggssykdommer

Disse faktorene vil også påvirke om behandlingen som velges vil ha helbredelig (kurativ) eller lindrende hensikt.

Det forskes stadig for å kunne individualisere behandlingen til hver enkelt pasients sykdomsbilde. Dette for å unngå behandlinger med bivirkninger som går ut over livskvaliteten og likevel ikke gir økt overlevelse. Enkelte menn vil ha et bedre liv med ingen behandling, men tett oppfølging.

Samvalgsverktøy for prostatakreft

Du har rett til å medvirke i valg om egen behandling. Dette kalles samvalg. Det er utviklet to samvalgsverktøy for deg som har prostatakreft uten spredning. Verktøyene gir deg informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene, og kan hjelpe deg å ta et informert valg i samråd med legen din.

• Start samvalgsverktøy for prostatakreft med lav risiko
• Start samvalgsverktøy for prostatakreft med middels/høy risiko

Oppfølging

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er viktig å avklare med kreftlegen hvor, hvor ofte og hva kontrollen innebærer. Kontrollene kan utføres av fastleger, på lokalsykehus eller i spesialisthelsetjenesten.

Rehabili​tering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Konsekvenser av behandling og sykdom

Både kirurgi, strålebehandling og hormonell behandling gir bivirkninger i forskjellig grad.

Vannlatingsproblemer og urinlekkasje

Noen av de som får operert ut prostatakjertelen får vannlatingsproblemer, men de fleste vil gradvis bevare kontrollen over vannlatingen. Bekkenbunnstrening kan øke evnen til å kontrollere urinlekkasje. Det ser ut til at slik trening også kan hjelpe dersom man har ereksjonsproblemer. Har du langvarig lekkasje ut over ett år, kan operasjon med slynge eller innsetting av kunstig lukkemuskel vurderes.

Kurs i bekkenbunnstrening for menn foregår på forskjellige helseforetak rundt i landet. Disse kursene holdes av uroterapeuter eller fysioterapeuter på sykehusene. Spør etter informasjon på sykehuset ditt.

Du finner også et treningsprogram for bekkenbunnsmuskulatur på Prostatakreftforeningens nettsiden.

Hetetokter

Vel halvparten av de som behandles med hormonpreparater plages med hetetokter. For mange er dette verst i begynnelsen av behandlingen. Snakk med legen din, for å få medisiner mot plagene.

Impotens og manglende sekslyst

Impotens og manglende seksuell lyst er ofte en konsekvens av sykdom og behandling. Snakk gjerne med helsepersonell dersom dette gjelder deg. De fleste større sykehus har også sexologer. Spør etter samtale med sexolog.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

At yteevne og energinivå blir redusert kan også gå ut over seksuallivet.

Det at mange menn lever med disse konsekvensene av prostatakreft, gjør at pårørende som ektefelle, partner, barn, venner eller andre også blir involvert.

Her kan du lese om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.​

I 2018 fikk 4848 menn prostatakreft i Norge.

Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen blant menn i Norge.

Cirka 90 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre. I 2018 var det 45 menn under 50 år som fikk sykdommen. Kun én av disse var under 45 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 94,5 prosent av mennene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.