Testikkelkreft

Symptomer på testikkelkreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningen sitt råd er at du bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

• En følbar kul i testikkelen Testikkelkreft oppstår vanligvis som en smertefri, ensidig kul på testikkelen som pasienten oftest oppdager selv. En av fem med testikkelkreft har smerter i pungen som første symptom.
• Testikkelen øker eller avtar i størrelse. Kjenn jevnlig på testiklene. Det er vanlig at testiklene ikke er helt lik i størrelse, men endringer bør du reagere på. Ved å undersøke testiklene selv, kan forandringer som endret størrelse, eller kul/endret form av testikkelen oppdages raskt.
• Konsistensendring i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere enn den friske testikkelen.
• Lettere smerter, ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
• Forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten) kan oppstå på grunn av produksjon av hormoner i svulsten.
• Ryggsmerter kan skyldes hevelse av lymfeknutene på bakre bukvegg ved spredning (retroperitoneal glandelsvulst).
• Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Faktorer som kan gi økt risiko

• at testiklene ikke kom ned i pungen før fødsel (kryptorkisme), og ligger i lysken eller høyere oppe. Risikoen øker dersom ikke testikkelen blir operert ned i pungen innen puberteten
• underutviklede testikler (gonadal dysgenesi) er ulike typer av feil i fordelingen av kjønnskromosomene, som kan gi økt risiko for utvikling av testikkelkreft
• nedsatt sædcellekvalitet
• kreft i en testikkel gir økt risiko for å få kreft i den andre testikkelen
• HIV-smitte øker risikoen for å få testikkelkreft
• miljømessige faktorer er mistenkt som medvirkende årsak på grunn av store geografiske forskjeller i forekomst. Den miljømessige påvirkningen skjer allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles. Det er usikkert om miljøpåvirkning senere i livet har betydning for utvikling av testikkelkreft

Omtrent halvparten av tilfellene forekommer hos menn i alderen 20 til 34 år, men testikkelkreft kan forekomme også for yngre og eldre.

Arv

Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med 4–6 ganger for sønnen. Ved sykdom hos bror, økes risikoen med 8–10 ganger.

Utredning og diagnose

En klinisk undersøkelse hvor legen først og fremst undersøker testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om en av/begge testiklene er harde eller forstørret. I tillegg vil legen undersøke lymfekjertler på halsen, mageregionen og også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Blodprøver som innebefatter:

• tumormarkør – bidrar i utredningen
• hormonprøver – om kreftsykdommen har påvirket testosteronnivået
• serologi – konstaterer sykdommer forårsaket av bakterier/virus med betydning for behandling av kreft og eventuelt lagring av sæd

Ultralyd av testiklene.

CT av lungene, magen og bekken – CT blir tatt hvis ultralyd mistenker testikkelkreftkreft. CT vil også kunne kartlegge om sykdommen har spredd seg.

Nedfrysning av sæd

Andrologisk laboratorium ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, Fertilitetsavdelingen Sør v/ Sykehuset Telemark, Haukeland universitetssykehus, St.Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge gir tilbud om nedfrysing av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge pasientens fruktbarhet. Avgjørelsen om lagring gjøres av pasienten og behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved laboratoriet.

Pasienten kan fryse ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og pasienten bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.

To hovedtyper av svulster

Mer enn 90 prosent av kreftsvulstene i testikler er såkalte germinalcellesvulster. Disse utvikles fra celler som lager sædceller. Svulstene deles inn i to hovedtyper; seminom og non-seminom.

Seminom testikkelkreft oppstår i gjennomsnitt på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom. Gjennomsnittsalderen er 35 år.

Non-seminom testikkelkreft sprer seg oftere enn seminomer, men likevel er prognosen god. Gjennomsnittsalderen er 28 år.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. 

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for testikkelkreft

​Pakkeforløp for testikkelkreft​ (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Det er utarbeidet et Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft (helsedirektoratet.no).

Pakkeforløp for kreft

Om legen din mistenker at du har kreft, vil du bli henvist til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.

Pakkeforløp heim for pasientar med kreft

Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Illustrasjon: Mostphotos / Wavebreakmedia

Behandling

Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er og hvor utbredt sykdommen er. Noen pasienter følges opp uten mer behandling enn kirurgi, mens andre får tilbud om tilleggsbehandling med cellegift og i sjeldne tilfeller strålebehandling.

Kirurgi

Kirurgisk fjerning av testikkel (orkiektomi) skjer via et snitt i lysken. Alle menn med kreft i testikkelen får fjernet den syke testikkelen ved operasjon. Undersøkelse av testikkelen i laboratoriet viser hvilken type kreft det er – seminom eller non-seminom. Dette er vanligvis første tiltak i behandlingen.

Cellegift

Ved spredning, gis nesten alltid cellegift ​med kombinasjonskurer basert på stoffene Cisplatin, Etoposid og Bleomycin. Legen informerer pasienten om hvilken type cellegift som skal brukes. Noen pasienter som ikke har spredning tilbys cellegift for å forebygge tilbakefall.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva du skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Strålebehandling

Strålebehandling anbefales ikke lenger som standardbehandling ved testikkelkreft. Det er kun aktuelt ved noen former og stadier av testikkelkreft.

Oppstår det en ny svulst i testikkel hos pasienter som allerede har fått fjernet en testikkel, kan det være aktuelt å fjerne svulsten i stedet for hele den andre testikkelen. Dette er aktuelt dersom svulsten er liten. I slike tilfeller gis strålebehandling mot den gjenværende testikkelen som tilleggsbehandling. Det gis totalt 9 behandlinger som går over nesten 2 uker. Når testikkelvev spares, kan pasienten beholde egen testosteronproduksjon. 

Ved tilbakefall

Hvis sykdommen kommer tilbake i løpet av de 2 første årene kan behandlingen bli HMAS (høydosebehandling med autolog stamcellestøtte). Ellers er cellegiftbehandling vanlig. Det er mulig å bli kreftfri fra testikkelkreft selv om en får tilbakefall.

Effekt av behandling overvåkes nøye med blodanalyser av hcg, ALP og LD, samt aktuelle røntgenundersøkelser og medisinske utredninger.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Å leve med kreft

Lagret sæd

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av pasientens ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år).

Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Samtykke for assistert befruktning må gis særskilt for hver behandlingssyklus (menstruasjonssyklus).

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Sæd lagres i 10 år, eventuelt mulighet for forlengelse dersom dette ønskes. Når pasienten fyller 55 år, eller ved dødsfall, vil sæden bli destruert.

Hva med min seksualitet?

Å få fjernet en testikkel behøver ikke å påvirke din seksualitet. Den friske testikkelen vil danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. Du kan ta opp igjen ditt vanlige seksualliv når det passer deg.

Dersom du skulle merke manglende sexlyst, ereksjonsproblemer, svingninger i humøret eller tretthet, kan dette tyde på et noe lavt testosteronnivå. Dette kan kontrolleres ved en blodprøve. Hvis du har for liten testosteronproduksjon kan du få tilskudd av dette i form av gel foreskrevet av legen din eller du kan få det i form av injeksjoner hver tolvte uke.

Testikkelprotese

Noen menn venner seg ikke til forandringen etter fjerning av den ene testikkelen, mens andre ikke synes å merkes av dette. Snakk med legen din om mulighetene for en testikkelprotese hvis du ønsker det. Protesen kan fås i ulike størrelser.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet du er. Spør legen om råd.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Prognose

I 2022 fikk 286 menn testikkelkreft i Norge.

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år. I Norge og Danmark er antall tilfeller doblet siden 1950 og er i dag den høyeste registrerte i verden ut fra befolkningstall.

I 2022 var det 177 menn under 40 år som fikk denne diagnosen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 98,5 prosent av mennene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I) er det 100 prosent som lever etter fem år.

Hvis sykdommen oppdages når det har spredd seg til andre organ (Stadium IV), er det 86,5 prosent som lever etter fem år.

Norge har, sammen med Sverige, de beste overlevelsesresultatene i Europa.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.