Lymfekreft (lymfom)

Ulike typer lymfekreft

Det finnes godt over 60 forskjellige typer lymfekreft. Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom. Resten tilhører en samlegruppe som kalles Non-Hodgkins lymfom.

• Hodgkin lymfom (HL) er oppkalt etter legen Thomas Hodgkin, som først beskrev sykdommen. Denne typen lymfekreft har et karakteristisk utseende i mikroskop, med spesielle kreftceller som kalles Hodgkin- eller Reed-Sternberg-celler (HRS). Disse cellene har utviklet seg fra en type hvit blodcelle som kalles B-lymfocytt. 
• Non-Hodgkin lymfom (NHL) er en samlebetegnelse for over 60 ulike typer lymfekreft. I motsetning til Hodgkin lymfom, inneholder disse ikke HRS-celler. Kreftcellene ved NHL kan utvikle seg fra B-lymfocytter, T-lymfocytter eller en sjelden gang NK-celler (naturlige dreperceller).  

Lymfekreft kan oppstå i alle kroppens organer, men de vanligste områdene som rammes er lymfeknuter, milt og benmarg. Spredning til lymfeknuter fra andre krefttyper betegnes ikke som lymfekreft. 

Symptomer ved lymfekreft

• Forstørrede uømme lymfeknuter på halsen, i armhuler eller i lysker 
• Nattesvette, slik at man må skifte sengetøy flere ganger i løpet av en måned
• Uforklarlig feber over 38 °C som ikke er relatert til en infeksjon 
• Uønsket vekttap på mer enn 10 % over de siste seks månedene
• Hoste/tungpust, mageubehag/kvalme, smerter eller nevrologiske symptomer er eksempler på symptomer som kan oppstå på grunn av ansamling av lymfekreftceller som klemmer på kroppens organer 
• Hodepine, problemer med daglige gjøremål, dårligere hukommelse, endret kraft i armer eller ben, problemer med å snakke eller epileptiske anfall på grunn av ansamling av lymfekreftceller i hjernen 
• Tretthet og tungpust på grunn av lav blodprosent 
• Lettere blødninger på grunn av lavt antall blodplater 
• Lettere infeksjoner på grunn av lavt antall hvite blodceller 
• Vedvarende hudkløe uten annen kjent årsak

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Likevel er det viktig å ta dem på alvor. Har du mistanke om at noe er galt, anbefaler Kreftforeningen at du kontakter legen din for en vurdering. 

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse som kartlegger unormale forandringer, lymfekjertler og eventuelt forstørret milt. Vekttap, feber, nattesvette og andre allmennsymptomer blir kartlagt.

Blodprøver

Blodprøver – her gjøres det gjerne en utvidet undersøkelse hvor også blodutstryk blir gjort for å se hvilke forandringer som finnes.

Vevsprøve (biopsi)

Vevsprøve er en viktig undersøkelse. Her ser de på cellene for å finne en presis diagnose.

Benmargsprøve

Benmargsprøve (kreftlex.no) tas ofte for å finne hvilket stadie sykdommen er i. Svaret her sees i sammenheng med blodprøver og vevsprøve.

CT og MR 

CT av armhule, bryst og mageområdet tas for å se på utbredelse av sykdommen.

MR kan i enkelte tilfeller gjøres i stedet for CT.

PET/CT

PET/CT er en viktig undersøkelse som gjøres for å påvise kreft og vurdere utbredelse, for å vurdere effekt under cellegiftbehandling og for vurdering av effekt etter gjennomgått behandling og ved mistanke om tilbakefall.

Sykdommens stadium er avgjørende for valg av behandling:

• I første stadium er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet (diafragma), som er syke.
• I andre stadium er det påvist to eller flere områder med syke lymfeknuter på en og samme side av mellomgulvet.
• I tredje stadium er det syke lymfeknuter på begge sider av mellomgulvet, eventuelt med spredning til milten.
• I fjerde stadium er også organer utenfor lymfesystemet rammet, som for eksempel lever, lunge eller benmarg.

Undersøkelse hos tannlege

Pasienter som skal strålebehandles mot munnhulen eller gjennomgå cellegiftbehandling som forventes å kunne gi alvorlig benmargssuppresjon, det vil si at benmargen slutter å produsere blodceller, bør undersøkes av tannlege med tanke på videre tannhelse. Pasientene skal samtidig instrueres og gis råd vedrørende tannhygiene. 

Nedfrysning av sæd

Alle større sykehus gir tilbud om nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder deg som skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge din evne til å få barn.

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av ektefelle eller partner i stabilt samboerskap, med varighet mer enn to år. Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke og vil bli attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Det kan fryses ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og du bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve. 

Nedfrysning av eggstokkvev

Nedfrysning av eggstokkvev utføres ved Oslo universitetssykehus. Et økende antall barn er født på verdensbasis etter tilbakeføring av eggstokkvev.

Hele eggstokken eller deler av den fjernes og fryses ned. Etter frysing og tining implanteres ”ruter” av eggstokkvev i gjenværende eggstokk, hud eller fritt i bukhulen for senere hormonstimulering og IVF. Den øvre aldersgrensen er 35 år ved uttak. 

Pasienter som er aktuelle for prosedyren er unge kvinner som skal gjennomgå behandling med stor fare for varig infertilitet som autolog og allogen stamcelletransplantasjon og strålebehandling mot bekkenregionen og der eggstokkene ikke kan plasseres utenfor strålefeltet.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for lymfekreft

Pakkeforløp for lymfekreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning.

Behandling

Behandlingen avhenger av en rekke forhold, som hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt. Behandling av lymfekreft tilpasses i stor grad den enkelte pasient. For å finne den beste behandlingen for deg, vil det diskuteres med deg og i et tverrfaglig team hvor ulike spesialister er med.

Behandling av Hodgkins lymfom

Her kombineres ofte strålebehandling og cellegift. Kirurgi er sjelden aktuelt ved Hodgkin lymfom. Type cellegift og antall kurer kan variere betydelig. Dette er avhengig av blant annet sykdommens stadium og pasientens alder.

Behandlingsresultatene ved Hodgkins sykdom er svært gode og nærmere 90 prosent av pasientene blir friske.

Målrettet behandling (kreftforeningen.no) kan også være et alternativ ved Hodgkins Lymfom. Da gis det en medisin som er et antistoff (kalles monoklonalt antistoff) som hjelper immunforsvaret med å drepe kreftcellene. Dette kan gis alene eller i kombinasjon med cellegift for å få bedre effekt. 

Ansvaret for behandlingen av Hodgkin lymfom er sentralisert til universitetssykehusene.   

Behandling av Non-Hodgkins lymfom

I gruppen non-Hodgkins lymfom er cirka halvparten av tilfellene lite aggressive eller lavgradige lymfomer, mens resten tilhører mer aggressive typer.

Dette er en gruppe sykdommer som arter seg svært forskjellig og som dermed også har både ulik behandling og prognose. De fleste tilfeller av aggressive lymfomer må behandles raskt og de fleste pasientene mottar cellegift kombinert med immunterapi. Behandlingen er ofte intensiv og belastende. Mange av pasientene blir helt friske av slik behandling. 

Pasienter med lavgradige Non-Hodgkin lymfom har som regel en mer langsomtvoksende sykdom. Om sykdommen ikke er utbredt så kan stråleterapi virke kurerende for mange.

For de med utbredt sykdom så finnes det pr i dag ingen behandling som fører til at man blir varig frisk. Men det er en rekke gode behandlinger og pasientene kan ofte leve i mange år. For denne pasientgruppen er det ofte ikke nødvendig å starte behandling umiddelbart om de ikke har noen plager av sykdommen.

Felles er at disse pasientene ofte behandles med cellegift, strålebehandling og medikamenter som bruker kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreften (monoklonale antistoffer).

Ved non-Hodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet cellegift.

Høydosebehandling med autolog (egen) stamcellestøtte (HMAS) benyttes i enkelttilfeller både ved Hodgkins og Non-Hodgkins lymfom. Umodne benmargsceller som kan gi opphav til ny frisk benmarg, såkalte stamceller, kan i dag filtreres ut av blodet med spesielle teknikker og fryses ned. Etter at du har fått høy dosebehandlingen med cellegift, som faktisk tar livet av beinmargen, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake. Stamcellene danner etter hvert en ny benmarg. Behandlingen er hard og gi betydelige bivirkninger.

Målrettet behandling kan også være et alternativ ved Non-Hodgkins Lymfom. Her gis et monoklonalt antistoff, ofte i kombinasjon med cellegift.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Alle kontroller bør omfatte en samtale med lege og en fysisk undersøkelse.

I samtalen kartlegges eventuelle endringer siden forrige kontroll, B-symptomer (feber, vekttap og nattesvette) samt andre plager og seneffekter etter behandling. Legen vil undersøke kroppen for forstørrede lymfeknuter, spesielt på halsen, i armhulene og lysken. I tillegg vurderes miltens størrelse, samt andre organer som hjerte, lunge og lever. Blodprøver tas ved alle kontroller.

Bildediagnostikk gjøres rutinemessig ved enkelte kontroller, og dersom samtalen, den fysiske undersøkelsen eller blodprøvene gir mistanke om tilbakefall.

Hvor ofte kontrollene skal gjennomføres avhenger av hvilken type lymfekreft det har vært og hvilken behandling man har fått. Kontrollene foregår enten på sykehus eller hos fastlegen. 

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, både fysisk og psykisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. De fleste vil ikke få alvorlige  senskader etter behandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager.

Langtidsoppfølgingen av pasienter som har blitt kurert med store strålefelt viser at denne behandlingen var forbundet med betydelige senskader. 
Forskningsresultater fra de siste 10–15 år har vist at store strålefelt ikke lenger er nødvendig, og at lavere stråledoser er tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt. Det er færre pasienter i dag som får stråleterapi enn det som var tilfelle tidligere. 

Lavt stoffskifte

Strålebehandling mot halsen kan føre til lavt stoffskifte (hypothyreose). Så mange som 50 prosent utvikler hypothyreose etter strålebehandling mot halsen. Symptomer på lavt stoffskifte kan være trøtthet, fryser lett, vektøkning og ødemer (vann i kroppen).

Ny kreftsykdom 

Både cellegift, strålebehandling og allogen stamcelletransplantasjon kan føre til ny kreft. Kreftformer som leukemi, blærekreft (etter cellegift), brystkreft, lungekreft, hudkreft og sarkomer, kan være kreftformer som kan forekomme. Dette kan oppstå 2–30 år etter behandling.

Forebygging av ny kreftsykdom:

• god og riktig behandling
• unngå strålebehandling der det er mulig hos yngre pasienter
• screening for brystkreft
• unngå tilleggsfaktorer som røyking og soling
• undersøk muligheten for ny kreft – få rask utredning

Hjertesykdommer og lungesykdommer

Noen av kurene som blir benyttet for å behandle lymfekreft inneholder cellegifter og kan virke skadelig på hjerte eller lunger. For eksempel vil strålebehandling mot hjerte og lunger også kunne øke faren for sen-bivirkninger fra disse organer. Eksempler er stive hjerteklaffer og hjertesvikt/hjerteinfarkt etter stråleterapi mot brystregionen eller nedsatt lungefunksjon.

Forebyggende tiltak:

• Sunn livsstil med trening og kosthold
• Unngå overvekt
• Unngå røyking

Kronisk tretthets-syndrom (fatigue)

Noen vil etter behandling for lymfekreft eller andre kreftsykdommer oppleve at de blir unaturlig utslitt etter små fysiske og/eller psykiske belastninger. Du kan ha problemer med for eksempel å komme tilbake i arbeidslivet og hverdagen blir en lang motbakke.

Årsaken til dette fenomenet er ikke kjent og det kan vare over måneder til år uten at det finnes noen god behandling. Det er viktig at du blir fulgt godt opp og får anerkjennelse for utfordringene dine.vne. Forsiktig trening og sunn livsstil er anbefalt og med en optimistisk tilnærming til at problemene som regel vil kunne bli mindre over tid.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen for kreft (kreftforeningen.no) selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. 

Faktorer som kan gi økt risiko

• Kjemikalier som løsemidler, fargestoffer, og sprøytemidler
• Infeksjoner som for eksempel Epstein-Barr-virus, humant immunsviktvirus, Helicobacter pylori, hepatitt C 
• Inflammatoriske tilstander som for eksempel cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom 
• Autoimmune tilstander som for eksempel reumatoid artritt, systemisk lupus erytematosus, Sjögrens syndrom og Hashimotos tyreoiditt 
• Enkelte immunsvikttilstander 
• Noen sjeldne medfødte tilstander 

Til tross for at det forekommer opphoping av lymfekreft i enkelte familier, er det ikke mulig å påvise noen sikker arvelig disposisjon.

Forekomst og overlevelse

Non-Hodgkin lymfom

I 2024 fikk 1110 mennesker Non-Hodgkin lymfom i Norge, 628 menn og 482 kvinner.

Risikoen for å få Non-Hodgkin lymfom stiger med alderen, og det er flere menn enn kvinner som rammes av sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 77 prosent av mennene og 82,1 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hodgkin lymfom

I 2024 fikk 153 mennesker lymfekreft (Hodgkin lymfom) i Norge, 88 menn og 65 kvinner.

Sykdommen oppstår ofte i 20- til 30-årsalderen. Etter dette faller risikoen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Det er flere menn enn kvinner som rammes av sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 89 prosent av mennene og 90,5 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.