Lymfekreft (lymfom)

Lymfekreft, eller lymfom, er en fellesbetegnelse for mer enn 30 ulike typer kreft hvor sykdommen sitter i kroppens lymfeceller.

​​​​

Det finnes godt over 30 forskjellige typer lymfomer. Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom. Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom.

Symptomer på lymfekreft

Det er spesielt tre symptomer som kan tyde på lymfom:

  • Nattesvette. Hvis sengetøy må skiftes flere ganger i løpet av en måned.
  • Feber. Uforklarlig feber over 38 grader i minst en uke. 
  • Vekttap. Uforklarlig vekttap på mer enn ti prosent av kroppsvekten de siste seks månedene.

Andre symptomer kan være:

  • hovne lymfeknuter
  • infeksjons- og blødningstendenser
  • smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
  • hoste eller pustebesvær
  • krafttap
  • økt tendens til infeksjoner
  • økt blødningstendens
  • hudkløe

Hovne lymfeknuter kan føre til hoste eller pusteproblemer fordi hovne og forstørrede lymfeknuter presser på luftveiene. Det kan også føre til nedsatt nyrefunksjon der lymfeknutene setter urinledere i klem.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.​

Årsaker til og forebygging av lymfekreft

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

  • Følg regler for håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen. Det å være utsatt for noen type kjemikalier, for eksempel løsemidler, fargestoffer og sprøytemidler, kan gi økt risiko for non-Hodgkin lymfom.
  • Hold en sunn kroppsvekt, og unngå overvekt og fedme. Overvekt øker risikoen for Hodgkin lymfom.
  • Vær røykfri.

Andre faktorer som kan gi økt risiko for kreft:

  • Legemidler som gis for eksempel etter organtransplantasjon svekker immunforsvaret (immunsupprimerende behandling).

  • Infeksjoner med virus (Epstein Barr virus og HIV) og sjeldne bakterier (Helicobacter pylori).

  • Hepatitt C.

  • Noen sjeldne medfødte sykdommer. Leddgikt (revmatoid artritt) og andre autoimmune sykdommer. Det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom hos disse pasientgruppene. Autoimmune sykdommer utgjør en stor gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører.

  • Tidligere lymfekreft.

  • I noen tilfeller har sykdommen sammenheng med arv.

Undersøkelse og diagnose

De karakteristiske symptomene på lymfekreft ser man også ved en rekke andre sykdommer. 

Hvis det mistenkes lymfekreft, blir det foretatt forskjellige undersøkelser. Både for å stille diagnosen og for å finne ut hvor utbredt sykdommen er. Sykdommens utbredelse har betydning for hvilken behandling du blir tilbudt.

Undersøkelsene kan omfatte:

  • Blodprøver. Her gjøres det gjerne en utvidet undersøkelse hvor også blodutstryk blir gjort.
  • Vevsprøve. En viktig undersøkelse for å få en presis diagnose.
  • Benmargsprøve. Tas ofte for å finne hvilket stadie sykdommen er i.
  • CT-scanning av armhule bryst og mageområdet.
  • MR-scanning. Kan i enkelte tilfeller gjøres i stedet for CT.
  • PET/CT-scanning. Viktig undersøkelse for å vurdere effekt av behandling og gi oppfølging.
  • Cytogenetisk undersøkelse. Ikke en rutinemessig undersøkelse.

Tannlege

Pasienter som skal strålebehandles mot munnhule eller gjennomgå cellegiftbehandling som forventes å kunne gi alvorlig benmargssuppresjon, det vil si at benmargen slutter å produsere blodceller, bør undersøkes av tannlege med tanke på videre tannhelse. Pasientene skal samtidig instrueres og gis råd vedrørende tannhygiene. 

Nedfrysning av sæd

Alle større sykehus gir tilbud om nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder deg som skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge din evne til å få barn.

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av ektefelle eller partner i stabilt samboerskap, med varighet mer enn to år.

Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, og vil bli attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. 

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Det kan fryses ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og du bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve. 

Nedfrysning av eggstokkvev

Nedfrysning av eggstokkvev utføres ved Oslo universitetssykehus. Kun noen få barn er født på verdensbasis etter tilbakeføring av eggstokkvev.

Hele eggstokken eller deler av den fjernes og fryses ned. Etter frysing og tining implanteres ”ruter” av eggstokkvev i gjenværende eggstokk, hud eller fritt i bukhulen for senere hormonstimulering og IVF. Den øvre aldersgrensen er 35 år ved uttak. 

Pasienter som er aktuelle for prosedyren, er unge kvinner som skal gjennomgå behandling med stor fare for varig infertilitet, som autolog og allogen stamcelletransplantasjon og strålebehandling mot bekkenregionen, og der eggstokkene ikke kan plasseres utenfor strålefeltet.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for lymfekreft

​Pakkeforløp for lymfekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta og er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for lymfekreft (helsedirektoratet.no).

Behandling av lymfekreft

​Behandlingen avhenger av en rekke forhold, som hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt. Behandling av lymfekreft tilpasses i så stor grad den enkelte pasient. Den enkelte kan få disse i ulike kombinasjoner.

Å slutte å røyke før behandlingen gir flere fordeler. Det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

De vanligste behandlingsformene er:

Lymfekreft deles inn i fire stadier, som er avgjørende for behandlingsvalget:

  1. I det første stadiet er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet (diafragma), som er syke.
  2. I det andre stadiet er det påvist to eller flere områder med syke lymfeknuter på en og samme side av mellomgulvet.
  3. I det tredje stadiet er det syke lymfeknuter på begge sider av mellomgulvet, eventuelt med spredning til milten.
  4. I fjerde stadium er også organer utenfor lymfesystemet rammet, som for eksempel lever, lunge eller benmarg.

Behandlingsresultater

Hodgkins lymfom

Her kombineres ofte strålebehandling og cellegift. Kirurgi er sjelden aktuelt ved Hodgkin lymfom. Type cellegift og antall kurer kan variere betydelig. Dette er avhengig av blant annet av sykdommens stadium og pasientens alder.

Behandlingsresultatene ved Hodgkins sykdom er svært gode, og nærmere 90 prosent av pasientene blir friske.

Immunterapi med medikamentene Nivolumab og Pembrolizumab  er godkjent for tilbakefall av Hodgkins lymfom. Det betyr at du kan få det hvis det som er standardbehandling når sykdommen oppdages, feiler.

Ansvaret for behandlingen av Hodgkin lymfom er sentralisert til universitetssykehusene.

Non-Hodgkins lymfom

I gruppen non-Hodgkins lymfom er cirka halvparten av tilfellene lite aggressive eller lavgradige lymfomer, mens resten tilhører mer aggressive typer.

Dette er en gruppe sykdommer som arter seg svært forskjellig, og som dermed også har både ulik behandling og prognose. Noen tilfeller er aggressive og må behandles raskt, de fleste blir friske. Andre har en langsomtvoksende sykdom som man ikke alltid kan bli frisk av, men som man kan leve med i årtier. Felles er at disse pasientene ofte behandles med cellegift, strålebehandling og medikamenter som bruker kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreften (monoklonale antistoffer).

Ved non-Hodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet cellegift.

Høydosebehandling  med autolog (egen) stamcellestøtte (HMAS) benyttes i enkelttilfeller både ved Hodgkins og non-Hodgkins lymfom. Umodne benmargsceller som kan gi opphav til ny frisk benmarg, såkalte stamceller, kan i dag filtreres ut av pasientens blod med spesielle teknikker og fryses ned. 

Etter at pasienten har fått høydosebehandlingen med cellegift, som faktisk tar livet av beinmargen, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake til pasienten. Stamcellene danner etter hvert en ny benmarg. Behandlingen er hard og påfører pasienten betydelige bivirkninger.

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer.

Etter behandling

​Alle kontroller bør omfatte samtale med legen og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging på lymfekjertelstatus og undersøkelse av hjerte, lunger og magen.

Blodprøver tas ved alle kontroller, spesielt hos pasienter som har fått strålebehandling mot hals og/eller øvre del av mediastinum (rommet midt i brystkassen mellom lungene). Det tas også leverfunksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver, særlig etter strålebehandling mot nyreregionene.

  • Røntgen av lungene (thorax) . Man kan benytte enten røntgen thorax eller CT thorax.
  • MR-undersøkelse bør overveies hvis det kreves hyppige kontroller, særlig hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen.
  • Ultralyd av mage og bekken. Ultralyd av lever, milt og mage- og bukregion kan være aktuelt.

Hvor ofte kontrollene skal gjennomføres avhenger av sykdommens art og hvilken behandling du har gjennomført.

Senskader

Langtidsoppfølgingen av pasienter som har blitt kurert med store strålefelt viser at denne behandlingen er forbundet med betydelige senskader. Forskningsresultater fra de siste 10–15 år har vist at store strålefelt ikke lenger er nødvendig, og at stråledosene nå reduseres når behandlingen kombineres med kjemoterapi. 

Lavt stoffskifte

Strålebehandling mot halsen kan føre til lavt stoffskifte (hypothyreose). Så mange som 50 prosent utvikler hypothyreose etter strålebehandling mot halsen. Symptomer på lavt stoffskifte kan være trøtthet, fryser lett, vektøkning og ødemer (vann i kroppen).​

Ny kreftsykdom kan også være en senskade

Både cellegift, strålebehandling og allogen stamcelletransplantasjon kan føre til ny kreft. Kreftformer som leukemi, blærekreft (etter cellegift), brystkreft, lungekreft, hudkreft og sarkomer kan være kreftformer som kan forekomme. Dette kan oppstå 2-30 år etter behandling.

Forebygging av ny kreftsykdom:

  • god og riktig behandling
  • unngå strålebehandling der det er mulig hos yngre pasienter
  • screening for brystkreft
  • unngå tilleggsfaktorer som røyking og soling
  • undersøk muligheten for ny kreft – få rask utredning

Endringer i livet på grunn av senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

At yteevne og energinivå blir redusert kan også gå ut over seksuallivet.

Her kan du lese mer om fatigue /unormal tretthet og andre senskader.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.​

Utbredelse og overlevelse

​​Hodgkins lymfom (HL) er vanligst i lymfeknuter og milten. Hodgkins lymfom oppstår ofte i 20–30 årsalderen. Deretter faller risikoen for å få sykdommen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Menn får oftere denne kreftformen enn kvinner.

I 2017 var det totalt 139 mennesker som fikk Hodgins lymfom. 95 menn og 44 kvinner. Fem års overlevelse er 86% for menn og 87% for kvinner.

Non-Hodgkins lymfom (NHL) er en samlebetegnelse for ulike typer lymfekreft. Sykdommen oppstår ofte i lymfeknuter og milten. I 40–50 prosent av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer. Det kan være i beinmargen, på huden, i mageregionen eller i tarmsystemet. Også denne typen får menn litt oftere enn kvinner. Risikoen for å få kreftformen stiger jo eldre en blir.

I 2017 var det totalt 927 mennesker som fikk non-Hodgins lymfom. 519 menn og 408 kvinner. Fem års overlevelse for menn er 73% og 76% for kvinner.

Antall nye tilfeller med non-Hodgkins lymfom har vært økende de siste årene, mens antallet Hodgkins lymfom er stabilt.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.